Navigasjon

Forstå historien, forstå deg selv

Borre Kirke

«Her skal kirken ligge»

Slik kan det tenkes at Kong Olav Kyrre ordla seg den gangen tidlig på 1100-tallet når stedet for en ny kirke ble valgt. Rent tilfeldig var det nok ikke, plasseringen var majestetisk, kirken ville være synlig for både de som kom til lands som til vanns. En mektig kirke ble det, og Borre må nødvendigvis ha vært et aktivt sted allerede den gangen med tanke på størrelsen på kirken. Kirken er i en tidlig romansk stil, og er innviet til St. Olav og St. Nikolaus.

Søndag 27.07.1834 kunne man høre liflige toner komme fra kirken, man hadde fått på plass et orgel – en gave fra menigheten den gangen. Noe senere ble denne byttet ut med et orgel som ble donert av fru Moldenhauer i Åsgårdstrand. Dette orgelet ble da bygget av materialer fra Mariakirken i Tønsberg; og ble solgt på auksjon i 1891 til Per Reier i Borre.

Inntil 1928 var våpenhuset et enkelt treskur, men under restaureringen den gangen så skjenket minister Sam Eyde et nytt våpenhus av sten. Kirken antok da den form som den har den dag i dag.

Et gammelt sagn forteller at kirken først sto på Sandehaugen, men at den senere ble flyttet til Borre. Her fortelles det at det var englene som flyttet den, en annen tvist på historien forteller at det var underjordiske som flyttet den. Var det englene som flyttet den? I så fall var det vel fordi man ikke ville ha kirken på en plass hvor slike vesener holdt til. Eventuelt om det var de underjordiske, var det vel for å slippe å ha kirkeklokkene dundrende over soverommene – hvem vet?