Navigasjon

Forstå historien, forstå deg selv

Etterkommer av en ekte «pirat»

Kaperfart var et ofte benyttet virkemiddel når det kom til krigføring til sjøs. Man innhentet godkjennelse fra myndighetene og kunne således bedrive «godkjent sjørøveri». Uten denne godkjennelsen så ville man være en simpel sjørøver – og bli straffet som så dann. Kaperfarten i Norge kjenner man allerede fra Alv Erlingsson d.y. sin tid allerede i 1289 og dette ble fremholdt helt til 1856 hvor da alle Europeiske land avsto fra denne type virksomhet i det som da ble kjent som Parisdeklarasjonen. Det var dog ikke før i 1907 at det siste landet signerte under Haagkonvensjonen.

Mot nåtiden så er det eidsvollmannen Henrik Carstensen (1753-1835) som da nok ble den mest kjente av de siste kaperne her til lands. Men min historie starter mye lengre tilbake i tid.

Rundt år 1500 så ble en liten gutt født, trolig i Seim, Kvinnherad. Han fikk navnet Kristoffer og var sønn av en Trond. Noe særlig mer enn det vet man ikke, selv om det foreligger mange hypoteser til hvem hans foreldre kan være. Han må nok trolig komme fra en godt etablert slekt og neste gang vi hører om ham så er det når han i april 1537 flykter fra Trondheim til Nederland sammen med erkebiskop Olav Engelbrektsson (1480-1538).

Året etter så er han i Tyskland hos Greve Fredrik «den fromme» av Pfalz (1515-1576). Der får han utstedt et kaperbrev datert 12. februar 1538 og han går nå ut i kaperfart. Dette holder han på med i snaue 4 år når Reformasjonen herjer i Europa – før han i 1542 søker om benådning av Kong Christian III (1503-1559) av Danmark-Norge. Benådning får han, og han begynner så å jobbe for Kongen.

Han er nok dyktig i det han gjør – han gjør rask karriere og han blir da den første i skrevne kilder som er utnevnt til stilling som admiral. Han blir derfor siden kjent som «Norges første Admiral». Kristoffer står i tjeneste frem til rundt 1564 og etter all sannsynlighet så dør han på Äsphylt i Gärds härad, Kristianstads län i Sverige. Den gangen så lå dette området under Danmark og det sies at han blir flyttet hjem til Seim og gravlagt der.

I mange kilder i senere tid er han både nevnt som Kristoffer Tronds og Kristoffer Rustung. Det finnes ingen beviser for at han selv har benyttet disse navnene. Hans barn derimot tok navnet Tronds, men selv finnes han bare nedfelt i kildene som Kristoffer Trondsson.

Kristoffer var gift med en Karen, noe mer enn det er heller ikke mulig å oppdrive. I skiftet etter ham som ble ført i 1578 så står hun bare oppført som «Vår kjære mor, fru Karen». Det finnes mange hypoteser til hvem hun kan ha vært – men uten noe håndfaste beviser så er det vanskelig å trekke noen konklusjoner videre. Kristoffer og Karen fikk 8 kjente barn og etterkommerne finner man i kjente slekter som Mowat, Orning, Juel, Rosenkrantz, Orm og Galtung.

Denne Kristoffer Trondson er da min 11-tipp-oldefar og om ikke annet, så er det en artig kuriositet å kunne vise til å være etterkommer av en «pirat».