Navigasjon

Forstå historien, forstå deg selv

Ole J. Hannisdal – ut fra glemselen

Jeg satt og leste igjennom en gammel dagbok fra min tipp-tipp-oldefar Lars Nilsen Koppen (1839-1919) hvor jeg kom over en innføring datert 1895 hvor han skriver: «I Aaret 1895 Var Bror til min Kone her igjen i fra Amerika. Hans Navn Var Ole Johannessøn Hannisdal.». Jeg visste jeg hadde notert meg ned at han hadde dratt til USA, men jeg fikk lyst til å vite mer om ham når jeg da så at han i det minste hadde vært hjemme i Norge og besøkt sin søster ute på Koppen.

Første steg var å få fulgt ham i de kilder han kunne være i Norge for å danne seg en bakgrunn.

Ole Johannessen Hannisdal var født 5. april 1843 og ble døpt 17. april 1843. Han var det femte barnet til Johannes Monsen Hannisdal (1797-1884) og hans andre kone Guri Andersdatter Haugo (1808-1902). Fra tidligere ekteskap med søsteren til Guri, Martha Andersdatter Haugo (1804-1832) fikk han 2 barn, hvorav bare eldstemann vokste opp. Både ved dåp og senere konfirmasjon var det sognepresten Julius Christopher Hammer (1798-1877) som forrettet.

Ole ble konfirmert i Haus kirke den 2. mai 1858 – en konfirmasjon han fikk karakteren «meget godt» på og dro kort tid etter til Arne Fabrikker i Ytre Arna for å jobbe. Vi finner ham der i 1865 som fabrikkarbeider på bomullsfabrikken. Ole var en av de som nok ble hardt rammet av bomullskrisen som traff Arne Fabrikker hardt i årene 1860-1870. Det var mangel på bomull og prisen på bomull var sterkt varierende. Det resulterte i at fabrikken i lange perioder hadde lite arbeid til sine arbeidere – og nøden tvang frem at man måtte tenke nytt (Grieg, 1946, s. 124-125).

Samme år som Ole har bestemt seg for å dra så snur trenden og det blir igjen bedre tider ved bomullsfabrikken.

Den 23. april 1870 så melder Ole flytting til Bergen – nærmere bestemt Laksevåg. Der kan man nok anta at han påtok seg strøjobber for å finansiere billetten over til USA. Søndag 23. april 1871, altså et år etter så forlater han Bergen med skipet «Frigate Bird» (skipsnavnet står på emigrasjonen, Norwayheritage.com har informasjon om skip og passasjerer) med destinasjon Québec. Skipet styres av Kaptein Von der Lippe og ankommer Canada onsdag 31. mai 1871, men på grunn av et meslingutbrudd blir de liggende i karantene ved Grosse-Île, Québec City, Canada frem til søndag 4. juni 1871. De 318 passasjerene kommer fra flere kanter av landet – en av passasjerene dør på ferden, fra passasjerlisten ser man flere omkringliggende gårder til Hannisdal – til eksempelvis Reistad og Haugo. Det er også en rekke andre gårder fra Osterøy har personer på akkurat denne turen. Ole er innført under navnet «Ole Johannessen Brudvig» (Brudvig er kommunenavnet på denne tiden). Han tar navnet «Ole Johnson» i USA.

Fra Québec tar han seg over til USA og Michigan og videre til Madison, Wisconsin hvor det allerede bodde en rekke Nordmenn. Han skaffer seg et gårdsbruk i Vermont, Dane County, Wisconsin like vest for Madison og trolig ikke så veldig langt syd for Black Earth. I Black Earth bor der også flere Nordmenn og det er her han møter hun som skal bli hans fremtidige kone – Andrena Halstensdatter Gulbrandsen (1851-1930). Begge hennes foreldre kom hit fra Norge og Andrena selv er født og oppvokst i Black Earth. De gifter seg 25. mars 1880 og rakk å være gift nesten 40 år.

De driver på som gårdbrukere frem til 1902 hvor de selger alt og flytter inn til Black Earth. Ole var da rukket å bli 59 år mens Andrena var 51. Da hadde Ole holdt seg som gårdbruker i 30 år i Vermont. Han var nok sliten og trøtt – og ønsket nok å få noen år med ro før hans tid var omme. Den 12. august 1913 søkte han om Amerikansk statsborgerskap – og vi ser av søknaden at han frasa seg sin lojalitet til Kong Haakon VII – og sverget under ed og 2 vitner om at han nå ville være lojal til USA. Dette ble innvilget 17. november 1913.

Ole fikk 6 år som Amerikansk statsborger før han døde 17. november 1919 i Black Earth. Dette vet vi fordi når hans kone dør 19. november 1930 i Stoughton, Wisconsin – står det dødsnotis i «The Capitol Times» hvor dette er oppgitt. Der står det også at kona Andrena etter hans død bor hos sin niese – og dør der i en alder av 78 år.

Ole og Andrena fikk aldri noen barn – og deres navn har nok ikke vært trukket frem i særlig grad etter deres død. Da er det hyggelig å kunne skrive noen ord om et liv levd – de er borte nå, men fra glemselen er de hentet frem igjen.

Referanser:

  • Grieg, Sigurd (1946) Arne Fabrikker: 1846-1946. Bergen, John Grieg.

Kilder benyttet

Bidragsytere

Stor takk til Kurt Østbye, Lars Johannessen, Grethe Flood, Liv Sølvi Skramstad og ikke minst Egil Johannessen som alle bidro til at denne historien kunne gjenskapes og skrives. Kilder og hendelser er gjort klikkbare slik at andre som leter etter personer i USA kan følge gangen og kildene – og lære hva man kan finne bare man vet hvor man skal lete.