Navigasjon

Forstå historien, forstå deg selv

Vår egen lille fotoskatt – fotografi fra 1870-tallet

Det eldste fotografiet som er i vår families besittelse er av mine tipp-tipp-tipp-oldeforeldre Nils Larsen Koppen (1805-1875) og Marta Johannesdatter Haugo (1807-1891). Bildene er tatt kort tid før Nils dør i 1875 – trolig rundt 1872. Grunnen til at man tenker slik er fordi bildene er en del av et sett bilder av hele familien, og i 1872 ble det holdt dåp – noe som ville være en naturlig ramme for å samles. Uansett er fotografiet over 140 år gammelt. Opprinnelig hang dette bildet på veggen hjemme hos Erik Brudvik (1874-1953) og Anna Johanna Koppen (1877-1976) i Ytre Arna. Anna Johanna var da barnebarn av disse to. I dag befinner bildet seg hos deres tipp-oldebarn Nils Yngve Brudvik.

Kort historikk om fotografiet

Nils Koppen (1805-1875) og Marta Haugo (1807-1891)
Fotografi trolig fra 1872

Slottet i Oslo
Fotograf: Petter Otto Testman (1840)

Daguerreotypikamera
La Maison Susse Frères (1839)

Allerede på Aristoteles (384 f.Kr. – 322 f.Kr.) tid kjente man til prinsippet for hullkamera – hvor man kan få gjengitt et bilde av det som befinner seg utenfor ved å sende en lysstråle gjennom en liten åpning og inn på motstående vegg i et helt mørklagt rom. Prinsippet var kjent – men ikke hvordan man kunne utnytte dette. Først når Leonardo di ser Piero da Vinci (1452-1519) la til rette for forutsetningene til en praktisk bruk – hadde man muligheten til å ta dette i bruk. Selve oppdagelsen fra rundt 1490 ble dog ikke fulgt opp, mye fordi at hans nedtegnelser i speilskrift ikke ble dekryptert før i 1797.

Rundt 1820 så begynte Louis Jacques Mandé Daguerre (1787-1851) å jobbe med dette. Allerede i 1822 hadde han en slags «kinofremvisning» i Paris – hvor han fikk simulert landskaper og bevegelse. Den 19. august 1839 ved Det Franske Vitenskaps- og Kunstakademi i Paris, la Louis Jacques Mande Daguerre frem detaljer for hvordan en fotografisk prosess kunne fungere. Prosessen fikk havn etter ham og Daguerreotypiet var en realitet.

Teknikken kom til Norge allerede samme år men det eldste kjente bildet som eksisterer er tatt av Det Kongelige Slott i desember 1840. Allerede i 1841 dukker det første portrettfotografiet opp. Rundt 1850 fant man ut hvordan man kunne fremstille flere kopier av ett og samme bilde, fotografiske portretter ble etterhvert allemannseie. Folk stilte opp i studio i sin fineste stas og ble avbildet.

Vi er med andre ord privilegerte som besitter slike fotografier. Ikke bare for vår egen del, men også fordi vi da er knappe 30 år inn i fotografiets historie her i Norge.

  • Tarald Stein

    Jeg forsøkerå oppspore gamle slektsbilder. Foreløpig tipper jeg at det kan være mulig å finne bilder av de fleste som levde etter 1900. Har du noen synspunkter/fakta om hvor utbredt portrettfotografier var? Jeg gjetter at man kan finne flere bilder blant bybefolkningen enn blant bøndene, men det er ikke sikkert at det stemmer?

    • Mine forfedre er i stor grad hverken velbemidlede eller bymennesker. De har smått med penger, er fabrikkarbeidere eller bønder. Men er det en ting som er gjennomgående, er at fra 1880 og frem til andre verdenskrig – har de aller fleste funnet tid og ressurser til å ta noen portretter. Ikke mange, gjerne i forbindelse med bryllup eller jubileum som sølvbryllup. Basert på det vil jeg påstå at i alle fall på Vestlandet og i Hedmark så kan det virke som at det var ganske utbredt.