Notater:

Han bodde trolig en tid på Kjerland, Kvinnherad. Kjerland ble i 1597 omtalt som Sverke Jonsens setegård.

Han bodde kanskje også på Fet, Kvinnherad, Hordaland.

Sverke giftet seg med Lisbet Kristensdatter, datter av prest Kristen Lauritsen Warder og Ukjent.

Notater:

Han er nevnt flere ganger i årene 1550, 1570-73 og døde før 1578.

I 1550 betalte han noen penger som broren Lauritz skyldte slektningen Amund Lauritsen Sandvik for Onarheimsvågem.
Jon og broren Torbjørn var i ungdommen blant erkebiskop Olav Engelbretsons håndgangne menn. Han hadde hele Sveen-gården som adelig setegård. Adelen betalte ikke skatt av sine hovedgårder, og heller ikke av sagbrukene. På Sveen stod det et stort gammelt to-etasjes våningshus som skal være bygget av ham. Halvparten av det ble flyttet til et annet tun på gården i 1830, men resten ble stående til 1894.

Utenom Sveen eide han gårdparter i Sunnhordland, på Jæren, ved Lindesnes og dessuten to grunner på Tyskerbryggen i Bergen og noen sagbruk, til sammen hadde han eierparter i 16 gårder. Mye av dette fikk han visstnok med kona si, Elin Eriksdatter Orm.

Flere av barna giftet seg med uadelige og tapte derved sine adelsrettigheter.

Det ble skiftet etter ham den 16 feb 1609. Kona hans må ha sittet lenge i uskiftet bo, siden skiftet først ble avholdt etter hennes død, og det mer enn 30 år etter at mannen døde.
Det var et rikt bo som ble skiftet. Se VFS s.70.

Jon giftet seg med hustru Elin Eriksdatter Orm, datter av væpner og lensherre Erik Ormsen Vatne og hustru Kristina Torsteinsdatter (tvilsom datter). (hustru Elin Eriksdatter Orm ble født ca 1535 på Vatna, Stord og døde før 1609 på Kjerland, Kvinnherad).

Jon giftet seg med Elin Eriksdatter Orm 1546. Elin (datter av Erik Ormsen Orm, til Vatne og Valvatne og Kristine Torsteinsdatter Smør) ble født cirka 1541 , Vatna, Stord, Norway; døde cirka 1609, Fjellberg, Kvinnherad, Hordaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Bbok Stord sier at hun døde i 1575, men hun levde som enke i mange år etter den tid på Valvatna og Kjerland.

Hun bodde som enke i 1589 på Valvatna, Stord. Hun måtte imidlertid flytte fra gården i henhold til en avtale med Otte Tomassen Orning, som var gift med Elins brordatter Anna. Elins mor, Kristina Torsteinsdatter på Vatna, hadde nemlig gitt Anna gårdene Valvatna, Almås og Øvre Litlabø.

Hun bodde f.o.m. 1590 på Kjerland, Kvinnherad.

Det ble skiftet etter henne den 16 feb 1609.

Elin giftet seg med Jon Gautesen Sveen, sønn av Gaute Ivarsen Valen og (fru) Guri Finne av Fimreite. (Jon Gautesen Sveen ble født ca 1510 på Brandvik store, Huglo, Stord og døde ca 1575 på Sveen (Sveio), Sveio, Hordaland.)

Notater : Åslandsætten s.46 og 47. Vossaætter bind 1, 158.3a. Ætt&Heim 1958 s.43.

Datter av Erik Ormson Vatne, Stord og kona Kristina Torsteinsdtr. Benkestokk. Gift med Jon Gauteson Dall til Sveio. Elin Eiriksdtr. Orm til Kjerland, Lokne og Eide, alle gardane i Sunnhordland. Ho levde som enkja i 1590, var død i 1609, då det var halde skifte. Skiftebrevet av 16. februar 1609 syener at dei åtte mykje jordgods i Sunnhordland, Ryfylke og Jæren.

Født Vatne, Stord eller Lokna, Sveio?

Jon Gauteson Sveen ble født på Brandvik, Stord, Hordaland, Norge.. Han var også kjent som Jon Gautesen. Han var sønn av Gaute Ivarson Seim Dall-Slede og Guri Finne Seim Dall-Slede.1 Han ble gift med Elin Eriksdatter Orm, datter av Erik Ormson Orm og Kristina Torsteinsdatter Smør.2 Til Sveen (Sveio).

Nevnt flere ganger i årene 1550, 1570-73, død før 1578. Han og broren Torbjørn var i ungdommen blandt erkebiskop Olav Engelbretsons håndgagne menn. Han hadde hele Sveen gården som adelig setegård. Adelen betalte ikke skatt av sine hovedgårder, og heller ikke av sager. På Sveen stod det et stort gammelt to-etasjes våningshus som skal være bygget av ham. Halvparten ble flyttet til et annet tun på gården i 1830, men resten ble stående til 1894. Utenom Sveen eide han gårder i Sunnhordland, på Jæren, ved Lindesnes. Dessuten to grunner på Tyskerbryggen i Bergen, og noen sager. Tilsammen i 16 gårder på vel 40 lauper smør.

Mye av dette er visstnok arv med fruen Elin Eriksdatter Orm. Ble visstnok begravet på Sveio kirke i 1578..1 Jon Gauteson Sveen døde circa 1575 på Sveen, Sveio, Hordaland, Norge. Jon Gauteson Dal til Sveio (Svegen) døde omkr. 1575. Hans sønner førte i sitt skjold en flakt lilje med en stjerne i. Jon Gauteson var gift med Eli Eiriksdatter Orm, d. ca. 1608.

Der nevnes 8 barn; flere av dem giftet sig med uadelige og tapte derved sine adelsrettigheter. Han ble gravlagt circa 1578 på Sveio kirke, Sveio, Hordaland, Norge. Den 16 februar 1609 ble det holdt skifte etter Jon Gauteson Sveen.

Eline Eriksdatter Orm til Kjærland, Valvatne og Lokne, skifte 16/2-1609. Da Jon var død, flyttet Elin og var en stund bosatt på Valvatne på Stord. Hun flyttet derfra til Kjærland i Granvin i Hordaland.

Notater:

Han er nevnt i 1512 og 1524. Han levde i 1550, men må ha vært død i 1560.

Iflg Tore H. Vigerust er det ikke kjent at han kalte seg Dal(l).

I 1512 eide han hele Njøs kirkesogn i Leikanger og en gårdpart i Fresvik i Sogn, men han var i økonomiske vansker og solgte disse til sine slektninger Hans Kruckow d.y. og Sunniva Eindridsdatter (Endresdatter) Rustung (hustru Sunniva). Gaute pleiet Sunniva på hennes gamle dager da hun var sinnssyk.
Kruckow og Sunniva døde barnløse, og i 1524 tok Dall-ætta tilbake Njøs og Fresvik og mer til, men Gaute Ivarsen og hans medarvinger ble omkring 1525-32 fradømt det jordegodset de hadde arvet etter hustru Sunniva. Godset ble tildømt etterkommerne etter Filippus Fartegnsons ætt. Hovedbølet i dette godset som gikk tapt, var Valen (Valo), Gautes egen setegård i Kvinnherad.

Gaute giftet seg med (fru) Guri Finne av Fimreite, datter av Peder Finne og Ragnhild Darre.

Gaute giftet seg med Guri Finne. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Guri giftet seg med Gaute Ivarsen Valen, sønn av ridder Ivar Sandvik (Gautesen?) og hustru Herborg Torbjørnsdatter Valen. (Gaute Ivarsen Valen ble født antatt ca 1475 på Valen (Valo), Eid, Kvinnherad (Fjelberg) og døde ca 1550 på Valen (Valo), Eid, Kvinnherad (Fjelberg)).

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Bonde, Væpnar, Lensherre og Lagmann
• Hendelse: 17 Jun 1562, Bergen, Hordaland, Norway; Oppført som vitne

Notater:

Erik fikk Vatne og Valevatne paa Stord gjennom sin hustru Kristina. I 1523 Besokte Erik Herredagen i Roskilde, og fikk av Fredrik I Oppreisning (vernebrev) og ble forlenet med Kronens gaard pa Tjore pa Jaeren Avgiftsfritt for livstid. Han fikk ogsaa skibsredene Vik, Ladvik og Aardal i Sogn i forlening.

I 1529 Sokte han om aa bli lagmann i Stavanger, menlensherren Esge Bilde Turde ikke gi stillingen til en nordman paa grun av uroligheter i omraadet, og lagmannen hadde stor makt. Dessuten nevnes det at Erik er i slekt med Biskopen i Stavanger, saa en Danske ble valgt. I 1559 ble Erik ogsaa forlenet med Kronens Gaard Stole i Etne, avgivtsfritt.

Gjennom sin kone arvet Erik en mengde Jordegods etter Jomfru Magdalena Olavsdatter Bagge Hatteberg (Smor slekten) En like stor del arvet Trond Benkestok. Det var retstvister i mange Aar for dette ble Forlikt.

Død:
Ærlige og velbyrdige (det vil si adelsmann av fødsel) Erik Ormson til Valvatne døde 7.5.1564 og ble gravlagt i (Stord) hovedkjerke (Beyer, 1858, side 263). - Absalon Pederssøn Beyer dagbok.

Erik giftet seg med Kristine Torsteinsdatter Smør. Kristine (datter av Torstein ?Askildsen? ?Benkestok?, til Vatne og Kristina Andersdatter Smør) ble født , Voss, Hordaland, Norway; døde før 26.9.1589, Vatna, Stord, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

1) Eirik bakkevig. Sunnhordelandsslekter 1

Bjørke, Kristina Torsteinsdtr. (? - <1550) - female
b. in 'Bjørke, Voss'
d. BEF 1550 in 'Bergen'
father: Bjørke, Torstein Askjellson (~1440 - <1534)
mother: Vatne, Kristina Andersdtr. til (1470 - 1510)
spouse: Valvatne, Eirik Orm til Vatne og (1513 - 1564)
----------child: Vatne, Erik Erikson Orm til (? - 1564)
----------child: Sveen, Elin Eriksdtr. Orm til (~1539 - 1608)

Notater : Kommer fra slekten Smør. Man kjenner lite til ætteleddene fra den uekte Inga Svalesdatter, men slektsrekken er nok korrekt, for den er satt opp i anledning den arvestriden som Erik Ormsen deltok i og er tatt inn i en håndskreven lovbok fra det 16. århundre. Det kan se rart ut at Erik arver på sin hustrus vegne da hun jo er av en uekte linje. Men de ekte linjer etter Svale Jonsen Smør er dødt ut, og Trond Benkestokk stammer ikke fra Svale Smør men fra hans søster Ulvhilde, så han står et par arvetrinn fjernere. (Se Norsk Slektshistorisk Tidsskrift 2. bind om Ænes-ætten og Galtungene.

SMØR-GODS OG GALTUNG-GODS

Bergen den 11. august 1557, DN XXI nr. 1062. Skifte mellom Erik Ormsson til Vatne og Trond Benkestokk til Meløy. Arvelater: Jomfru Magdalen Olavsdotter.

Trond Benkestokk og hans arvinger:

- Hananger og Hanangers gods på Lister og i Lister len.
- Hananger i Lister len 10 tønner korn
- Grimsbye 6 huder
- Stocke 4 huder, 1 tønne korn
- Boeland 3 huder
- øvre Fiellestad 2 huder, 5 meler korn
- Vester Fiellestad 3 huder
- Lunde 4 huder, 5 meler korn
- Næsem 2 huder, 10 meler korn
- øster Hasszle 2 huder, 10 meler korn
- Langøed 1 hud, 1 løb smør
- Langager 2 huder, 15 meler korn
- Bergne 2 huder
- Kalleberg 2 tønner korn
- Fedie 1 løb smør
- Vaag 3 huder
- Agernes 2 huder
- Boestad 3 huder
- En Ødegaard 1 løb smør
- Valderaas 1 løb smør
- Elde 3 huder
- Udedahl 2 meler korn
- Matland 1 spann smør
- Sævig 1 løb smør
- Udestad 6 engelsker
- England 1 spann smør
- Rafenberg 6 engelsker
- Forreberg 3 engelsker
- Erichstad 2 huder
- Myrland 3 engelsker
- Fos 2 løber smør
- Treland 1 løb smør
- Handeland 6 engelsker
- Meelhuus 1 tønne laks

Uti Sunnhordland og Hardanger:

- Snigelstent 2 huder, 2 løber smør
- Fædie 1 hud, 1 løb smør
- Axnes 1 hud, 3 løber smør, 1 tønne salt
- Mælhuus 1 løb smør
- Berckeland 1 løb smør, 1 tønne salt
- Solem 1 løb smør
- Norem 1 løb smør
- Øfstehuus 1 løb smør
- Loed 1 løb smør
- Tederøen 1/2 spann smør
- Vig 1 løb smør

Av Smørs gods i Bergen:

sine hus som han selv bygger, som er 4 sjøboder bryggehuset, stekehuset og de 3 østerste gatebuer med halve grunnen nede i sjøen.

Halvparten av den kålhage som jomfru Magdalen etterlot

Halvparten av det Færiske og Hjetlandske gods.

Erik Ormsson på hans hustrus og hennes søsters vegne og deres arvinger:

Mot Hananger: Værne og Hage på Jæren og dertil jevngodt gods og landskyld

- Vaten 3 løber smør, 3 huder
- Tindeland 2 løber smør, 2 huder
- Stue 1 spann smør
- Litlie bøe 1 løb smør
- Vale vatne 2 løber smør, 1 hud
- Almose 1 løb smør
- Fogde Saleck 1 pund smør
- Haaland 2 løber smør, 3 huder
- Omeland 2 løber smør, 1 hud, 1 bukkeskinn
- Søe 1 løb smør, 1 hud
- Helgeland øde 1 spann smør
- Houckefiord 1 løb smør, 1 hud
- Lockne 1 løb smør
- Veflene 1 løb smør
- Age 10 tønner korn
- Qvige 3 tønner korn
- Qvernen 2 tønner korn
- 3. parten i Huseveg 2 tønner korn

Mandal:

- Grefsland 1 tønne laks, 2 huder
- Vatne 1 løb smør

Topdal:

- Trelmandnes 2 huder [trolig identisk med Thimmeneß i dipl. ca 1620-40]
- Erillestad 2 huder [solgt av Erik Ormsson (Orm), udat. Erik Munks breve]
- Kaaste 1 løb smør, 8 alner nest
- Fevig 2 huder
- Bruelagrud 3 huder
- Skarvelstad 5 pund smør
- Derlene 1 løb smør
- Sundbye 1 løb smør
- Gravdal 1 løb smør
- Helvig 3 løber smør, 3 huder
- Wamben 3 løber smør, 1 hud, 1 tønne salt
- Lynge 3 løber smør, 1 hud, 1 tønne salt
- øde gaard hos Vamben 1 løb smør
- Høgløden 1 løb smør
- Tiødeflog 1 løb smør, 1 bukkeskinn
- Hamer 1 tønne salt
- ødegaarden hos Omen 1 løb smør
- Ødegaard i øde 1 geiteskinn

Smørs gård i Bergen:

- den krambod østen for porten
- hus med grunnen vesten for porten neder i sjøen
- halvparten av den kålhage som jomfru Magdelen etterlod
- Halvparten av det Færiske og Hjetlandske gods.

Notater:

Iflg Tore H. Vigerust skal det eneste som er kjent om ham, være at han het Ivar og at kona hans, Herborg, var enke omkring 1504. Det er ikke kjent at han kalte seg Dal(l) og heller ikke hvor han bodde, iflg Vigerust.

Andre slektsgranskere mener at han ble skrevet til Malkenes i Tysnes og Sandvik i Kvinnherad. Han eide også jordegods i Sogn.

Dall/Dal-ætten tilhørte den gamle norske adel på 1500-tallet, men midlene var ikke store nok verken i jordegods eller penger, og dermed greide den ikke å innfri de forpliktelser som adelskap innebar. Det er også blitt fremholdt at slekten tapte sin adel lenge før 1660 p.g.a. "ufritt giftermål". Slekten lever fortsatt på mannssiden i bondestand på Stord.

Hvor slekten kommer fra vet en ikke sikkert.

Noen har ment at Ivar Dal var av Smør-ætten, sønn av Gaute Jonson til Semb (Seim), nevnt 1439 og 1442. De har funnet det rimelig at faren het Gaute, siden Ivar Dalls eldste sønn også het det.

Andre finner dette usannsynlig, for hvis han hadde vært sønn til Gaute Jonson, ville sønnen Gaute Ivarson på Valen utvilsomt ha blandet seg i arvestriden om Smør-godset, og ikke latt Benkestok- og Orm-slektene få det. Ivar må istedet ha vært sønn av Arne N.N. Valen, f.1430 (kanskje av Slede/Slee-slekten).

Noen mener at Dall-ætten kan være i slekt med den mektige Ænes-ætten, fordi navn som Gaute og Jon går igjen i begge slektene.

Andre granskere fører ætten tilbake til Hallkjell Huk av Blindheim-ætta på Sunnmøre. Både han og sønnene var mye omtalte i kongesagaen på kong Sverres tid.

Ivar Dall hadde to brødre, men en kjenner ikke navnene deres.

Ivar giftet seg med Herborg Torbjørnsdatter. Herborg (datter av Torbjørn Herbjørnsen og N.N.) ble født , Valen, Kvinnherad, Norway; døde Etter 1524. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Herborg var av adelsætt, men hennes slektsforhold er mindre kjent. Etter dom i riksrådet arvet hun mye jordegods etter sin søsters datter, hustru Synneva Endresdatter (hustru Sunniva Endridesdatter) som var gift med riksråden Hans Kruckow.
Herborg bodde (som enke?) hos sin sønn Gaute på Valen, Kvinnherad, i 1504.

Hun er nevnt i 1524, men kan ha dødd kort tid etter.
Hun skal sammen med Ivar ha bodd en tid i Sandvik i Kvinnherad, som noen mener kan ha vært hennes gods.

Herborg giftet seg med ridder Ivar Sandvik (Gautesen?), sønn av (usikker far) Gaute Jonsen Seim og Ukjent. (ridder Ivar Sandvik (Gautesen?) ble født antatt ca 1450 og døde før 1504 på Sandvik, Kvinnherad, Hordaland).

Notater:

BAKGRUNN

Ormætten var gammel norsk adel, muligens med opphav helt fra den Orm Ivarsson som er kjent fra borgerkrigstiden i Norge (1130-1240), også kalt Orm Kongsbror fordi han var halvbror av kong Inge Krokrygg. Orm var gift med enka etter kong Eystein.

Særlig på Stavangerkanten fantes flere med navnet Orm;

Sigurd Ormsson på Randar, riksråd og lagmann (d.1330)

Orm Bonde på Grjotheim i Randaberg (nevnt 1342)

Orm på Tastad i Randaberg (nevnt 1343).

Fra det 15. århundre vet vi om to brødre i Ryfylke med Orm-navnet, Tord og Erik Ormssønner. [1938]

[Orm Ivarsson] kalt Kongsbror. Hans mor var Harald Gilles enke, Ingerid, og som følge av hennes fire ekteskaper og andre forbindelser hadde han en mengde fornemme halvbrødre, blant dem kong Inge Krokrygg og bisp Nikolas. Han spilte en fremstående rolle i kampene på Inges, senere på Erling Skakkes og Magnus Erlingssons side. Orm Ivarsson var lenge høvedsmann i Tønsberg og vant seieren ved Re over Eystein Meyla. G.m. kong Eystein Haraldssons enke. Falt i slaget ved Fimreite 15. juni 1184. [1950]

ORM-slekten tok sitt navn etter fornavnet Orm. Den skal stamme fra Ryfylke og var lavadelig. Orm Eriksen er den første kjente. [WWW]

SLEKTEN 0. Orm Haakonsson

0000 født, av?

0000 Vart rekna som stamfar åt Ormslekta. [Gunn Huglen]

0000 barn: Tord Ormsson [WWW]

0000 barn: Erik Ormsson [WWW]

0000 Orm Håkonsson var væpner [WWW]

1425 var han (væpnar) i Varberg til vitne saman med J.Axelson Bratt. [Gunn Huglen]

1425 Nevnes [WWW]

1452 Nevnes [WWW]

1. Tord Ormsson
0000 født, av Orm Haakonsson [WWW]
0000 Prest i Stavanger [1938]

2. Erik Ormsson
0000 født, av Orm Haakonsson [WWW]
1463 nevnes [WWW]

1476 barn: Orm Eriksson, f. i Stavanger [WWW]

2.1. Orm Eriksson
1476 født, Stavanger, barn av Erik Ormsson [WWW]
0000 gm Astrid (dtr av Gyrid Bårdsdtr på Torsnes i Jondal [1938]

0000 gm Astrid Ormsdtr [WWW]

0000 Astrid Ormsdtr f.1476, noen kilder sier at Astrid var datter til Orm Ivarsson. [WWW]

0000 gm Astrid Arnbjørnsdtr (aatte Brandvik på Huglo) [Gunn Huglen]

1490 Orm Erikson var lagrettesmann i Ryfylke. [1974]

0000 Lagmann i Ryfylke [1938]

1490 barn, Eirik Ormsson til Vatne og Valvatne [WWW]

0000 barn: Erik Ormsson [1938]

1497 nevnt [WWW]

1497 nevnes [WWW]

1497 Borger i Stavanger fra 1497. [WWW]

1510 kjøpte Orm Erikson sammen med sin hustru, Astrid Ormsdatter, gården Haanne i Ryfylke. På denne tid hadde han fått rang som vepner. [1974]

1510 Han kjøpte i 1510 gården Hana i Høyland Skibsrede. [WWW]

1510 Astrid Ormsdtr døde [WWW]

1518 Orm var han fører for bondeopprøret på Vestlandet [WWW]

0000 Borgermester i Stavanger [1938]

0000 Om hans siste leveår får man en del opplysninger i Norske regnskaper og jordebøker. [1974]

1518 Orm Eriksson sendte en okse som gave til den strenge slottsherre. [1974]

1518 Bønder fra Ryfylke og Hordaland gjorde opprør på Bjelkerø-tinget i Bergensleden på grunn av de tunge skattene. [WWW]

1519 Orm Eriksson sendte en bukk som gave til den strenge slottsherre. [1974]

1520 Orm Eriksson sendte en del smør som gave til den strenge slottsherre, og betalte ekstraskatten (tiendepengeskatten) 83 lod sølv og 83 mark i penger.

[1974]

1521 vart retta for uppreist mot Lensherre Jørgen Hansen ( Dansk) på Bergenhus. [Gunn Huglen]

1521 Hengt i Stavanger for medvirkning til bondeopprør [1938]

Foruten at Orm Erikssøn måtte bøte med livet, måtte hans hustru avlevere halvdelenn av deres fellesbo etter nøyaktig registrering. Bergenhus kongsgård fikk en ekstraordinær inntekt av 496 1/2 lodd sølv foruten en hel del innbo (tinnfat og kanner, tallerkener og fat, bordduker, laken, 5 gamle kister, en lysekrone), sengklær og gangklær, varer (mel, salt, kjøtt, flesk, smør, talg, huder) samt en okse, to får, tre lam m.m.

[1974]

1521 Orm ble angitt som leder av opprøret, og lenherren på Bergenhus, Jørgen Hansen (Skriver), sendte en ekspedisjon til Stavanger, og Orm ble tatt til Bergen og henrettet i 1521. [WWW]

0000 Orms løsøre ble delt mellom kongen og enken. Det var blant dette sølvtøy som veide 496,5 lodd og gullsaker som veide 8,5 lodd. [WWW]

2.1.1. Erik Ormsson til Vatne og Valvatne
1490 født, Eirik Ormsson til Vatne og Valvatne, av Orm Eriksson og Astrid Ormsdtr [WWW]
0000 født, son til Orm Eirikson Hana på Jæren og kona Astrid Ormsdtr. Lydvo, Voss. [WWW]

0000 Erik Ormssøn til Vatne, Velvatne og Lokne. [1974]

0000 gm Kristine Torsteinsdtr til Vatne og Valvatne på Stord [1938]

0000 gm Kristina Torsteinsdtr Bjørke [WWW]

0000 gm Kristina Torsteinsdtr. Benkestokk. [WWW]

0000 Eirik Ormson Orm gm Kristina Torsteinsdtr [Gunn Huglen]

0000 bodde på Vatne [1938]

0000 Med sin hustru, Kristina Torsteinsdtr. Benkestokk av Smørsætten, fikk han Vatne på Stord og hadde siden sitt bosted der. [WWW]

0000 Til Vatne og Valvatne på Stord som han fikk med sin kone. [WWW]

1523 Erik besøkte Herredagen i Roskilde og fikk av kong Fredrik I. oppreisning (vernebrev) og ble forlenet med kronens gård Tjore på Jæren på livstid, avgiftsfritt. Han fikk også skibredene Vik, Ladvik og Årdal i Sogn i forlening. [WWW]

1523-39 hadde Vik, Ladvik og Årdal skipreide i Sogn som len [1938]

0000 Lagmann i Ryfylke [1938]

1529 Eirik Ormson Orm søkte lagmannsembete i Stavanger, men hr. Esge Bilde på Bergenhus, som også hadde Ryfylke som len, ville ikke ha opprøreren Orms sønn som lagmann, attpåtil var han i slekt med hr. Esges uvenn, den siste katolske biskopen i Stavanger, hr. Hoskuld. [WWW]

1530 barn, Erik Eriksson Orm [WWW]

0000 barn: Anna Eriksdtr Orm [1938]

0000 barn: Elin Eriksdtr Orm [1938]

0000 barn: Torkel Eriksson [Willy]

0000 barn: Inger Eriksdtr [Willy]

0000 fikk gården Tjore på Jæren "på livstid og med all kongelig rente" av kong Fredrik I [1938]

1539 i Stavanger, i sak mot Jens Rikardsson i Dal om gården Dagstad på Voss, som presten Ivar hadde gitt Jens' mor, men som Ivars sønn, herr Orm, hadde pantsatt til Eirik. Garden tildømmes Jens. [1539]

1559 fikk brev på krongodset Støle i Etne [1938]

1559 Erik ble også forlenet med kronens gård Støle i Etne, avgiftsfritt. [WWW]

0000 var Lensherre på Bergenhus [Gunn Huglen]

1564 døde [1938]

1564 7. mai, døde, grl i Bergens domkirke [WWW]

1564 7. mai, døde [Gunn Huglen]

1564 døde 5. juli [WWW]

2.1.1.1. Erik Eriksson Orm
1530 født, Vatne på Stord, av Erik Ormsson og Kristina Torsteinsdtr [WWW]
0000 Erik Orm var sønnesønn av Orm Eriksson [1972]

0000 gm Magdalena Rustung [1938] Rustung

0000 gm Magdalena Kristoffersdtr Rustung [WWW]

0000 gm Magdalena Rustung [1972]

1564 Erik Erikssøn Orm arvet gårdene Vatne og Velvatne etter faren. [1974]

1555 barn: Anna Eriksdtr Orm [1974]

1614 Laurits Nilsen på Torsnes pantsatte to gårder til Magdalena Rustung. [1933]

2.1.1.1.1. Anna Eriksdtr Orm
1555 født, Anna Eriksdtr Orm til Vatne og Valvatne, på Stord, av Erik Eriksson Orm og Magdalena Rustung [WWW]
1555 født Vatne på Stord

1590 barn: Elisabeth Ottesdtr Orning, født på Stord, d.1676 på Torsnes, Jondal. Skrev seg til Vatne og Valvatne.

0000 barn: Lisbet Ottesdtr Orning, g.m. Laurits Johanssøn til Torsnes av den yngre Galtungslekt. [1974]

0000 gm Otte Thomasson Orning [1938]

0000 gm dansk adelsmann Otte Thomassøn Orning, som med henne fikk Vatne og Velvatne. [1974]

1591 gm Otte Thomassen Orning [WWW]

1591 Otte Thomassen Orning tilstede ved kongehyllingen på Akershus. [Willy]

0000 barn: Erik Ottessøn Orning til Vatne, Admiral, gm Karen Mouatt. [1974]

0000 barn: Erik, admiral, senere lensherre over Halsnøy Kloster og Hardanger Len. g.m. Karen Mowat, som var søskenbarn av moren hans. Ekteskap mellom så nære slektninger var det streng straff for den gang, og de unge måtte rømme landet, men ble tatt til nåde senere. Karen Mowat eide ei sag på Seim, og ei tid gårdene Helvik og Raudstein. [1972]

0000: Barn: Maren Ottesdtr Ornung, gm Nils Samsonssøn Kysnes. [1974]

0000: Barn: Otte Ottessøn Orning [WWW]

1633 død [WWW]

2.1.1.2. Anna Eriksdtr Orm
0000 født, av Erik Ormsson og Kristine Torsteinsdtr [Willy]
0000 gm Jon Guttormsson - biskop i Stavanger [1938]

2.1.1.3. Elin Eriksdtr Orm
0000 født, av Erik Ormsson og Kristine Torsteinsdtr [Willy]
0000 Datter av Erik Ormson Vatne, Stord og kona Kristina Torsteinsdtr. Benkestokk. [WWW]

0000 Skrev seg som Elin Eiriksdtr. Orm til Kjerland, Lokne og Eide, alle i Sunnhordland. [WWW]

0000 Elin åtte m.a. Kjerland, Lokna og Eide [Gunn Huglen]

0000 gm Jon Gautesson til Sveen [1938]

0000 gm Jon Gauteson Dall [WWW]

0000 gm Jon Gauteson Dall til Sveio [Gunn Huglen]

Dal

2.1.1.4. Torkel Eriksson
0000 født, av (Erik Ormsson og) Kristine Torsteinsdtr [Willy]
0000 gm Synneva Ivarsdtr (Sandvik), som sannsynligvis var av Slede slekten. [1945]

0000 Synva Ivarsdtr paa Oma og Litle-Linga [1928]

Dal

1563 "Thorckell po Fidt", eier og driver en flomsag på Fet i Kvinnherad. Han var den som betalte mest

jordeigerskatt av alle bøndene i Kvinnherad i 1563. [1972]

0000 Han dro fra Fet i Kvinnherad til Oma i Strandebarm. [1972]

0000 barn: Ørjan, er i 1597 bruker på Ytre Oma. [1945]

0000 barn: Ivar, gm ei datter av Gotskalk Samsonson Sundal. [1945]

1590 barn: Arne Torkjelson Oma [WWW]

0000 barn: Arne, trolig nr. 3 i sønnerekka, er myndig og boende mann på Kysnes i 1590. [1945]

1578 Søsknene Elin, Inger, Gurid og Torkjel på Oma i Strandebarm hadde sak mot Margrete Trondsdtr Rustung om en arv. [1987]

1590><1597 døde [1945]

1603 Synneva død, Litlelinga, Strandebarm [WWW]

2.1.1.5. Inger Eriksdtr
0000 født, av (Erik Ormsson og) Kristine Torsteinsdtr [Willy]
1578 hadde Inger på Fitjar i Fitjar sak sammen med søskenene sine, Elin, Gurid og Torkjel mot Margrete Trondsdtr Rustung om en arv. [1987]

JORDEGODS

Jordeiendommer som var i slektens eie.

Gjennom sin kone arvet Erik Ormson til Vatne og Valvatne en mengde jordegods etter Jomfru Magdalena Olavsdatter Bagge til Hatteberg (Smør-slekten). En like stor del arvet Trond Benkestok. Det var årelange rettstvister før denne arv ble endelig fordelt. [WWW]

ROGALAND

Orm eide mye jordegods i Ryfylke, og var ei tid også lagmann der. [1974]

Skiftebrevet av 16. februar 1609 etter Elin Eriksdtr Orm syner at dei åtte mykje jordgods i Ryfylke og Jæren. [WWW]

HAANNE (HANA) I RYFYLKE

1510 kjøpte Orm Erikson sammen med sin hustru, Astrid Ormsdatter, gården Haanne i Ryfylke. [1974]

TJORE PÅ JÆREN

Erik Ormsson fikk denne gården "på livstid og med all kongelig rente" av kong Fredrik I [1938]

HORDALAND

Skiftebrevet av 16. februar 1609 etter Elin Eriksdtr Orm syner at dei åtte mykje jordgods i Sunnhordland. [WWW]

STØLE I ETNE

Erik Ormsson fikk brev på denne, som var krongods [1938]

DAGESTAD PÅ VOSS

1539 Erik Ormsson tapte denne gården til Jens Rikardsson [1539]

KJERLAND

Elin Eriksdtr Orm åtte Kjerland [Gunn Huglen]

LOKNA

Elin Eriksdtr Orm åtte Lokna [Gunn Huglen]

EIDE

Elin Eriksdtr Orm åtte Eide [Gunn Huglen]

SOGN OG FJORDANE

VIK SKIPREIDE I SOGN

Erik Ormsson hadde dette i len 1523-39 [1938]

LADVIK SKIPREIDE I SOGN

Erik Ormsson hadde det i len 1523-39 [1938]

ÅRDAL SKIPREIDE I SOGN

Erik Ormsson hadde det i len 1523-39 [1938]

LITTERATUR OG KILDER

- 1539 - Diplomatarium Norvegicum
- Bind 21, brev 847, Dokumentasjonsprosjektet
- ?1912 - Erling Raunehaug: "Fimreite-ætti slegterne Dal og Holst"
- Trykket i tidsskrift for Historielaget for Sogn
- 1928 - Lars O. Kindem: "Vossaætter, Glimmeætti"
- *** Glemt kildetittel, Smørsætti,14
- 1938 - xx: "Ætter"
- Trykket i Sogndal Årbok VII
- 1945 - xx: "Fedrane åt Didrik"
- Trykket i Sogndal Årbok VII
- 1950 - Aschehougs Konversasjonsleksikon, bind XII
- 1972 Kvinnherad 1, bygdesoga
- 1974 Galtungslekten i fortid og nutid - Baard Sigurdssøn og Gyrid Torbergsdtrs etterslekt
- ?1979 - Kjetland/Lillehammer: "Bygdebok for Karmøy, Torvastad"
- 1987 - Simon Steinsbø: "SVEIO Gards og ættesoge II: Bua, Vikse, Vandaskog og Sveio"

Notater : ORM-slekten tok sitt navn etter fornavnet Orm. Den skal stamme fra Ryfylke og var lavadelig. I sitt våpen hadde slekten 2 slanger formet som en O.

Orm Eriksen er den første kjente.

Han var lagrettesmann i Ryfylke 1490 og borger i Stavanger fra 1497. Han kjøpte i 1510 gården Hana i Høyland Skibsrede. I 1518 gjorde bønder fra Ryfylke og Hordaland opprør på Bjelkerø-tinget i Bergensleden på grunn av de tunge skattene. En Jon Eilivsen, som bøndene sendte til kongen for å klage på skatten, ble fanget og satt i tårnet på Bergenhus. Han anga Orm som leder av opprøret, og lenherren på Bergenhus, Jørgen Hansen (Skriver), sendte en ekspedisjon til Stavanger for å gripe han. Orm ble tatt til Bergen og henrettet i 1521. Hans løsøre ble delt mellom kongen og enken. Det var blant dette sølvtøy som veide 496,5 lodd og gullsaker som veide 8,5 lodd. Bøndene slapp heller ikke klar deltakelsen i opprøret. Jørgen Hansen reiste fra gård til gård i Ryfylke og Hordaland og ila bøndene så høye skatter de kunne tåle.
Orm levde omkr. 1500. Han var fører for opprøret på Vestlandet i 1518 og ble henrettet i 1521 i Stavanger.

Lagrettesmann i Ryfylke 1490 og borger av Stavanger fra 1487. Kjøpte garden Hana i 1510. Bl e i 1521 henrettet i Bergen for å ha ledet et bondeopprør mot tunge skatter.

1510 kjøpte Orm Erikson sammen med sin hustru, Astrid Ormsdatter, gården Haanne i Ryfylke. På denne tid hadde han fått rang som vepner.

Han kjøpte i 1510 gården Hana i Høyland Skibsrede.

ORM-slekten tok sitt navn etter fornavnet Orm. Den skal stamme fra Ryfylke og var lavadelig. I sitt våpen hadde slekten 2 slanger formet som en O. Orm Eriksen er den første kjente.Han var lagrettesmann i Ryfylke 1490 og borger i Stavanger fra 1497. Han kjøpte i 1510 gården Hana i Høyland Skibsrede. I 1518 gjorde bønder fra Ryfylke og Hordaland opprør på Bjelkerø-tinget i Bergensleden på grunn av de tunge skattene. En Jon Eilivsen, som bøndene sendte til kongen for å klage på skatten, ble fanget og satt i tårnet på Bergenhus. Han anga Orm som leder av opprøret, og lenherren på Bergenhus, Jørgen Hansen (Skriver), sendte en ekspedisjon til Stavanger for å gripe han. Orm ble tatt til Bergen og henrettet i 1521. Hans løsøre ble delt mellom kongen og enken. Det var blant dette sølvtøy som veide 496,5 lodd og gullsaker som veide 8,5 lodd. Bøndene slapp heller ikke klar deltakelsen i opprøret. Jørgen Hansen reiste fra gård til gård i Ryfylke og Hordaland og ila bøndene så høye skatter de kunne tåle.

Orm giftet seg med Astrid Ormsdotter. Astrid (datter av Orm Ivarsson og Gyrid Bårdsdatter) ble født cirka 1458 , Lydvo, Voss, Norway; døde etter 1538, Stavanger, Rogaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Notater : Åslandsætten s.46. Ætt & Heim 1972 s.110.

Datter til Orm Ivarson Lydvo, Voss og kona Gyrid Bårdsdtr. Galte Torsnes, Hardanger, av Galtung-ætten. Gift med Orm Eirikson Orm Hana på Jæren. Nevnt sammen med søstrene Ingrid og Gudrun i skiftet på Torsnes i 1497.

Mandrup D. Hjeltnæs skriver i boken "Sogneprest Anders Andersen Ribers Stamtavle med Anhanget Galtungs families Slægttavle og Ribers Kaldsbrev (Hardanger, 1885)" at Gyrid Baarsdatter var gift med en - Men det synes at være en forveksling med Gyrid Baardsdatters datterdatter, hustru Gyrid (Galte) på Lydvo der skal være blevet gift med en Arnbjørn Gran

Astrid Ormsdtr, født ca. 1458 i Lydvo, Voss, død etter 1538.26 Nevnt i D.N. XXI nr. 838, datert 1538.

Torstein giftet seg med Kristina Andersdatter Smør. Kristina (datter av Anders ?Ormsen? ?Orm? og Kristina Sjursdatter Smør) ble født cirka 1480 , Vatna, Stord, Norway; døde cirka 1520, Vatna, Stord, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

BIRTH: ABT 1483, (ca. 1475 ?) til Vatne, Stord ('Smør-tavla': dtr. av en Christin)
BAPTISM: (Christin) (datter av Anders (1) Trondsson Benkestok ?)
DEATH: AFT ER 1516, (etter 1520 ?)