Familie/Ektefelle/partner: Torgils Vikingsen Aga. Torgils (sønn av Viking Finnsen Aga og N.N.) ble født cirka 1430 , Aga, Hordaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

1. Gyrild Torgilsdatter Aga
2. N.N. Torgilsdatter Aga

Notater:

Orm Ivarson nevnes som lagrettemann på Voss i 1468. I anledning av arven etter Erling Håkonson på Sandvin opptrer han på sin hustrus vegne og opptar tingsvitner i Kinsarvik den 1. juni 1478. Det må ha vært en langvarig strid om dette godset, for først ved en herredagsdom av 1494 tilfaller det gamle Sandvinsgodset søstrene Herborg og Gyrid Bårdsdøtre.

Orm Ivarson på Lydvo hadde en sønn, Ivar Ormson, og tre døtre, Ingrid, Astrid og Gudrun. De tre døtrene er nevnt i det store skifte på Torsnes i 1497. Astrid var gift med væpneren Orm Eirikson Orm i Stavanger (han som ble henrettet av danskene i Bergen i 1521), Gudrun var gift med Hans Marteinson Aga. Hun må etter Steinnes? utredning i «Ætt og Heim» (1956) først ha vært gift med Torgils Vikingson Aga.

Hvem Ingrid Ormsdatter var gift med, er ikke oppgitt, men hun bodde på farens gård Lydvo i 1521 og betalte den største skatten på Voss.

Sira Ivar Ormson var ikke nevnt i skiftet på Torsnes (kanskje død, nevnes i 1496). Sira Ivar Ormson var sokneprest på Voss og domherre i Bergen i 1484 og 1496. Han hadde en sønn, hr. Orm Ivarson, som var kannik i Stavanger. I sin prestehistorie for Voss og Hardanger forteller Miltzow at Ingrid Ormsdotter hadde datteren hustru Gyrid på Lødvebø og forteller videre at ætta på Lydvo var av adelig byrd.

Orm giftet seg med Gyrid Bårdsdatter. Gyrid (datter av Bård Sigurdson og Gyrid Torbergsdatter) ble født cirka 1425 , Torsnes, Jondal, Norway; døde 1497, Lydvo, Voss, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

På Torsnes nevnt i 1491.

(I følge Norsk Slektshistorisk Tidsskrift B. II s. 153-167)

Gyrid Bårdsdatter hadde også vært gift med Asbjørn Gran på Meløen i Helgeland. Gyrid og hennes søster Herborg holdt skifte mellom seg omkring år 1497. Der ble det delt en mengde gårder og gårdsparter i Hardanger og noen i Ryfylke, samt gården Bratte på Shetland. Kilde: http://www.home.no/torerlan/rustung.htm

Gyrid Bårdsdatter

Gyrid Bårdsdotter ble født på Torsnes i Jondal. Hun var datter av Bård Sigurdson Torsnes og Gyrid Torbergsdatter. Gyrid var gift med Orm Ivarson Måge. De hadde barna:

1. Ingrid Ormsdatter

2. Sira Ivar Ormson

3. Astrid Ormsdatter

4. Gudrun Ormsdatter

Skifte av jordegodset etter foreldrene Bård og Gyrid ble holdt på Torsnes den 4. mars 1497, lørdagen før Midfaste søndag. Bård må være død lenge før dette - som nevnt trolig omkring 1446. Til stede på skiftet var arvingene etter de to døtrene til Bård og Gyrid. Disse arvingene var: Biskop Gotskalk i Holar på Island

med fullt og lovlig ombud på sin mor Herborg og sine to brødre Peder og Guttorm Nilssønners vegne. For Gyrid møtte svigersønnene Orm Eirikson, som da var borger i Stavanger, og Hans Marteinson på Aga, og disse to likeledes i fullt og lovlig ombud for henne, og hennes tre døtre Ingrid, Astrid og Gudrun. Ingrid var vel allerede enke, siden hennes mann ikke nevnes. Astrid var gift med væpneren Orm Eirikson Orm, og Gudrun var da gift med Hans Marteinson på Aga. Skiftebrevet er utstedt av biskop Gotskalk.

Gyrid ble tildelt omkring 42 lauper smør i disse gårdene. Velde har detaljene også her om de gårdene som falt på Gyrids part:

Kaldestad, Steine, Berge i begge tun i Øystese, Seim i Granvin, Nedre Sekse, Årekol, Øvre Børve i Ullensvang, Instanes, Sætveit, Store Brandvik, Vinje på Voss, Holven, «Græe», Rørvik, Tveit i Ulvik, Nesheim i Ryfylke, (Vats), Håland Ødegården som ligger i Odhu, Høynes på Skutenes, halve Torsnes, den indre luten med hus således som «tilforn har vært skiftet», halve naustet, halve sjøboden og halve fjæren ved naustet, halve Sandven, halve Hauge (Underhaugen i Jondal) med halve ødegården, oppseter og seter.

Heimefølge i Espeland 2)og Bakke, Øystese.

Søsteren Herborg fikk omkring 42 laup i gårdene:

Ytre Alsaker, Mo, Nesthus, Folkedal, Indre Alsaker, Hauso, Hesthammer, Oldrodalen (Erdal)? med Ødegården, Mundheim, parten i Dale i Karmsund, Fet i Uskedal, Skare, Halleråker, Vik ved Oma, Kvedal (Kvandal?) med oppseter, Skartveit, Brattehjetland og store Bjelland i Ryfylke, halve Torsnes, den ytre parten med hus, halve naustet, halve sjøboden, halve fjæren ved naustet, «alt eftersom det før har vært skiftet», halve Sandven, halve Hauge med halve ødegården, oppseter og seter. Heimefølge i Dale, Karmsund

og Folkedal, Hardanger.

Det er som vi ser et stort og rikt bo. En stor part av godset etter Gyrid gikk til Sebjørn og Tore Toresønner i Ryfylke. De er etterkommere av Gudrun Ormsdatter, som antagelig først var gift med Torgils Vikingson og som enke ble gift med Hans Marteinsson på Aga. Døtrene til Orm og Gyrid, som nevnes i skiftet, er døtre av Orm Ivarson på Lydvo, som Gyrid Bårdsdatter var gift med.

Orm Ivarson på Lydvo opptrer allerede i 1478 for å ivareta Torsnesættas arverett til Sandvingodset. På Torsnes nevnes i 1497 de tre døtrene til Gyrid og Orm, som deler Torsnesgodset, deriblant en del av gårdene i Jondal kommune også arven fra Sandvin.

Orm Ivarson nevnes i flere brev fra Voss mellom 1455 og 1472. Foruten de tre døtrene hadde Orm en sønn

som var sokneprest på Voss fra 1484 til 1496 - Sira Ivar Ormson. Han nevnes ikke i forbindelse med skiftet på Torsnes i 1497 og må da antagelig være død. Han hadde flere barn utenfor ekteskap. Sønnen Orm Ivarson var kannik i Stavanger. I sin prestehistorie for Voss og Hardanger forteller Miltzow at Sira Ivar Ormson var av adelig byrd og at han hadde ei søster Ingrid Ormsdatter «her på Voss som i 1537 bodde

på en av de beste gårder ved navn Lødve, som hun eide med mange flere gårder i bygden og tillige med sin datter Gyrid kalles en odels og adelsbåren kvinne i gamle skinnbrev».

I et utrykt brev fra 1538 blir Ingrid Ormsdatters datter Gyrid titulert som «erlig kvinne Hustru Gyrid på Lødvebø». I 1521 oppføres Ingrid på Lydvo og den skatt hun betaler, er den største på Voss.

Den andre av Orm Ivarsons døtre - Astrid - var som nevnt gift med væpneren Orm Eirikson Orm. Vi har

før sett at han var med i opprørene i Ryfylke på grunn av de store ekstraskatter. Etter at han hadde betalt den store straffeskatten i 1521, ble han fengslet og seinere hengt i Bergen, samtidig som hans hustru måtte avgi halvdelen av fellesboet.

Den yngste av de tre søstrene var vel Gudrun - gift med Hans Marteinson på Aga. Gudrun har antagelig som alt nevnt, vært gift med Torgils Vikingson før hun ble gift med Hans Marteinson. Ei datter av Torgils og

Gudrun må har vært gift med Tore Sebjørnson i Ryfylke, og Jens/Johans/Johannes på Aga i 1521 må trolig være Torgils og Gudruns sønn eller svigersønn. 1)

1) Olav Kolltveit: «Jondal i gamal og ny tid», 1953 (s. 55-57).

Olav Kolltveit: «Odda, Ullensvang og Kinsarvik i gamal og ny tid», 1963

Berge Velde: Slektene Velde og Espeland og inngiftede slekter. 1957

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Bergen, Hordaland, Norway; Domherre

Ivar giftet seg med Ingrid N.N.. Ingrid ble født cirka 1400. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Bård giftet seg med Gyrid Torbergsdatter. Gyrid (datter av Torberg Ivarson og Gudrun Torsdatter) ble født , Berge eller Brandvik. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Holmfrid Pålsdatter var gift med Viking Ormson Måge i Ullensvang (Orm-ættas våpenskjold). De hadde barna:

1. Ivar Vikingson

2. Brynjulv Vikingson

3. Salomon Vikingson

Den 10. oktober 1415 er det på Måge utstedt et brev, hvor Viking Ormson og Aslak Sigurdson forlikes om arven etter Orm Isakson. Den 28. april 1410 nevnes Orm Vikingson i et brev fra Måge i forbindelse med gården Hjelle i Odda, som er Gammal Tormodsons eiendom og synes å være arv fra Måge. Det må være slektskap mellom disse personene, fordi Måge er en odelsgård. Kildene gir imidlertid ikke sikre opplysninger om noen ættlegg. Slekta eier mange gårder både i Hardanger og på Voss.

Skiftet på Måge etter Viking Ormson, som var gift med Holmfrid Pålsdatter, foregikk den 9. april 1436, og fra dette skifte kan vi med Velde følge hans etterslekt. Deres sønner Salomon, Ivar og Brynjulv delte foreldrenes gods. Salomon fikk halve Måge og Ytre Kvitno, Brynjulv fikk den andre halvdel av Måge, Indre Kvitno og Åse i Odda. Ivar Vikingson arvet Skjelde på Voss. Han fikk dessuten i arv utlagt gårdene Lindvik og Rogdo i Ullensvang, Skeie i Kvam og «Furenes» i Odda. Han er lagrettesmann på Voss og nevnes som sådan ved opprettelsen av et testamente på Finne i 1438. Hans sønn er Orm Ivarson Lydvo på Voss, som var gift med Gyrid Bårdsdotter fra Torsnes. 1)

1) Olav Kolltveit: «Odda, Ullensvang og Kinsarvik i gamal og ny tid», 1963

Berge Velde: Slektene Velde og Espeland og inngiftede slekter. 1957

Segna seier at den første mannen i Måge heitte Bale og budde i Balarhaug. Han åtte frå Edna i sør til Fossåna i nord og hadde Ase til støl. Det er ikkje utenkjeleg at namnet Balarhaug er minne om ein som er hauglagd der. Det andre høver på dei stormennene som budde i Måge i mellomalderen. Det eldste me veit om eigedomstilhøva i Måge er at brørne Ivar, Brynjulv og Salamon Vikingsøner måndagen etter påske­dag 1436 heldt skifte etter far sin, Viking Ormson, og delte då Måge som var hans odelsjord, mellom seg. Til Måge låg då både Edna, Kvitno, åse og Lindvik (DN. I, 753).

Ved dette odelsskiftet fekk Salamon og Viking kvar sin halvpart av Måge, og det er vel då Måge har vorte to tun. Det går nær hundre år før me atter får kjennskap til folket i Måge. I 1521 er Torbjørn, Trond, Lars og Tormod Måge oppførde. Men det er knapt tale om meir enn to bruk den tid. Torbjørn synest å vera største eigaren, og at han eller kona er av den gamle Måge-ætta er det ingen grunn til á tvila på. Ein meiner at han har hatt tre døtrer: Ei gift med Lars Havtorson, som må vera den Lars som er oppførd i 1521, den andre med Jon Ivarson Børve og den tredje med Sæbjørn Tore­son Talje, og det ser ut til at dei har skift jordeiga etter Torbjørn. I 1615 eig Torbjørn Børve, Svein Måge og Lars Måge 2 lp. 1 pd. smør, 1 hud, 1 bukksk., 31/z lp. salt, eller omlag halve Måge.

Den andre halvparten er på utanbygds hender, såleis åtte Halldor Randa i Ryfylke 1 lp. 12 mrk. smør i Måge. I 1647 eig Jon Børve 11/z lp. 1 pd. 4 mrk. smør, 1 hud og 2 lp. salt, Johannes Eike i Vats eig 1 lp. smør, 1 hud, Anna Bleie eig 8 mrk. smør, 2 lp. salt. Bru­karane sjølve eig resten: Isak 1/z lp. 10 mrk. smør, 2 lp. salt, Ola og brorborna hans 1 pd. 6 mrk. smør, 11/z lp. salt. I 1661 eig Torbjørn Børve omlag 2 lp. smør, Mattis Kvalnes 102/3 mrk. smør, Ivar Bleie lO 2/3 mrk. smør, medan 20 mrk. smør i mellomtida er vorte krongods (Bergenhus), truleg pantsett for skatt i den vans­kelege tida. Resten eig «unge» Ola og Isak Måge sjølve. Måge har såleis alltid vore det dei kallar «bondegods», og då kan ein og gå ut frå at det er odelsgods etter den gamle Måge-ætta, som er vorte oppdelt ved arvskifte.

Olav Kolltveit Odda Ullensvang og Kinsarvik i gamal og ny tid B IV _ I_Ullensvang s. 177_178

Viking giftet seg med Holmfrid Pålsdatter. Holmfrid ble født 1360 , Ullensvang herad, Kinsarvik, Norway; døde 1436. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Sigurd giftet seg med Herborg Bårdsdatter. Herborg (datter av Bård Karishovedson og Magnhild Arnvidsdatter) ble født 1340 , Norheim, Hordaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Torberg giftet seg med Gudrun Torsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]