Familien Brudvik
Brudvik, Grønvold, Røedvang, Bjørkelund, Nygård, Edvardsen, Sørensen, Hansen, Pedersen
Notater
Treff 751 til 800 av 945
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 751 | Oppført som Even Østbergeie. Sto til karrakteren: Temmelig godt. | Nygård, Even Kristiansen (I86)
|
| 752 | Oppført som Kristine Vindju | Nyhuseie, Kristine Johannesdatter (I87)
|
| 753 | Oppkalt etter mormor Agathe Oline Arnesdatter. | Bjørkelund, Ågot (I8)
|
| 754 | Opplyses som 78 år gammel, noe som tilsier mulig fødselsår til å være 1748. | Thomassen, Lars (I2439)
|
| 755 | Opplyst til 1905 ved vigsel, men faktisk fødsel er 1903. | Kjølsund, Ruth Elisabeth Johansdatter (I5145)
|
| 756 | Orm Ivarson nevnes som lagrettemann på Voss i 1468. I anledning av arven etter Erling Håkonson på Sandvin opptrer han på sin hustrus vegne og opptar tingsvitner i Kinsarvik den 1. juni 1478. Det må ha vært en langvarig strid om dette godset, for først ved en herredagsdom av 1494 tilfaller det gamle Sandvinsgodset søstrene Herborg og Gyrid Bårdsdøtre. Orm Ivarson på Lydvo hadde en sønn, Ivar Ormson, og tre døtre, Ingrid, Astrid og Gudrun. De tre døtrene er nevnt i det store skifte på Torsnes i 1497. Astrid var gift med væpneren Orm Eirikson Orm i Stavanger (han som ble henrettet av danskene i Bergen i 1521), Gudrun var gift med Hans Marteinson Aga. Hun må etter Steinnes? utredning i «Ætt og Heim» (1956) først ha vært gift med Torgils Vikingson Aga. Hvem Ingrid Ormsdatter var gift med, er ikke oppgitt, men hun bodde på farens gård Lydvo i 1521 og betalte den største skatten på Voss. Sira Ivar Ormson var ikke nevnt i skiftet på Torsnes (kanskje død, nevnes i 1496). Sira Ivar Ormson var sokneprest på Voss og domherre i Bergen i 1484 og 1496. Han hadde en sønn, hr. Orm Ivarson, som var kannik i Stavanger. I sin prestehistorie for Voss og Hardanger forteller Miltzow at Ingrid Ormsdotter hadde datteren hustru Gyrid på Lødvebø og forteller videre at ætta på Lydvo var av adelig byrd. | Ivarsson, Orm (I638)
|
| 757 | På denne tiden ble dette skrevet Mogens Siurssøn | Indre-Bruvik, Mons Sjursen (I244)
|
| 758 | På gravsten står det oppført 7 mars - kan være at han gikk med denne i gjennom livet - men kirkeboken sier 13. Samtidig er det oppført feil mor på Ole i kirkeboken; det er søsteren til Agathe som er oppført som mor. | Romslo, Ole Larsen (I8530)
|
| 759 | På gravstenen er det opplyst at han er født 31.10.1854 men dette må være feil. Det er ingen Søren Nilsen som er født i Sandefjord på denne datoen. Trolig har han løyet på alderen for å få hyre på båt, og siden holdt ved denne bursdagen. | Nielsen, Søren Christian (I1758)
|
| 760 | På grunn av at han ble født for tidlig, og var så kraftløs ble han hjemmedøpt allerede 02.11.1930, altså samme dag som han ble født. Dette ble først stadfestet i Kirken året etter. | Nygård, Erling Johannes (I17)
|
| 761 | På Torsnes nevnt i 1491. (I følge Norsk Slektshistorisk Tidsskrift B. II s. 153-167) Gyrid Bårdsdatter hadde også vært gift med Asbjørn Gran på Meløen i Helgeland. Gyrid og hennes søster Herborg holdt skifte mellom seg omkring år 1497. Der ble det delt en mengde gårder og gårdsparter i Hardanger og noen i Ryfylke, samt gården Bratte på Shetland. Kilde: http://www.home.no/torerlan/rustung.htm Gyrid Bårdsdatter Gyrid Bårdsdotter ble født på Torsnes i Jondal. Hun var datter av Bård Sigurdson Torsnes og Gyrid Torbergsdatter. Gyrid var gift med Orm Ivarson Måge. De hadde barna: 1. Ingrid Ormsdatter 2. Sira Ivar Ormson 3. Astrid Ormsdatter 4. Gudrun Ormsdatter Skifte av jordegodset etter foreldrene Bård og Gyrid ble holdt på Torsnes den 4. mars 1497, lørdagen før Midfaste søndag. Bård må være død lenge før dette - som nevnt trolig omkring 1446. Til stede på skiftet var arvingene etter de to døtrene til Bård og Gyrid. Disse arvingene var: Biskop Gotskalk i Holar på Island med fullt og lovlig ombud på sin mor Herborg og sine to brødre Peder og Guttorm Nilssønners vegne. For Gyrid møtte svigersønnene Orm Eirikson, som da var borger i Stavanger, og Hans Marteinson på Aga, og disse to likeledes i fullt og lovlig ombud for henne, og hennes tre døtre Ingrid, Astrid og Gudrun. Ingrid var vel allerede enke, siden hennes mann ikke nevnes. Astrid var gift med væpneren Orm Eirikson Orm, og Gudrun var da gift med Hans Marteinson på Aga. Skiftebrevet er utstedt av biskop Gotskalk. Gyrid ble tildelt omkring 42 lauper smør i disse gårdene. Velde har detaljene også her om de gårdene som falt på Gyrids part: Kaldestad, Steine, Berge i begge tun i Øystese, Seim i Granvin, Nedre Sekse, Årekol, Øvre Børve i Ullensvang, Instanes, Sætveit, Store Brandvik, Vinje på Voss, Holven, «Græe», Rørvik, Tveit i Ulvik, Nesheim i Ryfylke, (Vats), Håland Ødegården som ligger i Odhu, Høynes på Skutenes, halve Torsnes, den indre luten med hus således som «tilforn har vært skiftet», halve naustet, halve sjøboden og halve fjæren ved naustet, halve Sandven, halve Hauge (Underhaugen i Jondal) med halve ødegården, oppseter og seter. Heimefølge i Espeland 2)og Bakke, Øystese. Søsteren Herborg fikk omkring 42 laup i gårdene: Ytre Alsaker, Mo, Nesthus, Folkedal, Indre Alsaker, Hauso, Hesthammer, Oldrodalen (Erdal)? med Ødegården, Mundheim, parten i Dale i Karmsund, Fet i Uskedal, Skare, Halleråker, Vik ved Oma, Kvedal (Kvandal?) med oppseter, Skartveit, Brattehjetland og store Bjelland i Ryfylke, halve Torsnes, den ytre parten med hus, halve naustet, halve sjøboden, halve fjæren ved naustet, «alt eftersom det før har vært skiftet», halve Sandven, halve Hauge med halve ødegården, oppseter og seter. Heimefølge i Dale, Karmsund og Folkedal, Hardanger. Det er som vi ser et stort og rikt bo. En stor part av godset etter Gyrid gikk til Sebjørn og Tore Toresønner i Ryfylke. De er etterkommere av Gudrun Ormsdatter, som antagelig først var gift med Torgils Vikingson og som enke ble gift med Hans Marteinsson på Aga. Døtrene til Orm og Gyrid, som nevnes i skiftet, er døtre av Orm Ivarson på Lydvo, som Gyrid Bårdsdatter var gift med. Orm Ivarson på Lydvo opptrer allerede i 1478 for å ivareta Torsnesættas arverett til Sandvingodset. På Torsnes nevnes i 1497 de tre døtrene til Gyrid og Orm, som deler Torsnesgodset, deriblant en del av gårdene i Jondal kommune også arven fra Sandvin. Orm Ivarson nevnes i flere brev fra Voss mellom 1455 og 1472. Foruten de tre døtrene hadde Orm en sønn som var sokneprest på Voss fra 1484 til 1496 - Sira Ivar Ormson. Han nevnes ikke i forbindelse med skiftet på Torsnes i 1497 og må da antagelig være død. Han hadde flere barn utenfor ekteskap. Sønnen Orm Ivarson var kannik i Stavanger. I sin prestehistorie for Voss og Hardanger forteller Miltzow at Sira Ivar Ormson var av adelig byrd og at han hadde ei søster Ingrid Ormsdatter «her på Voss som i 1537 bodde på en av de beste gårder ved navn Lødve, som hun eide med mange flere gårder i bygden og tillige med sin datter Gyrid kalles en odels og adelsbåren kvinne i gamle skinnbrev». I et utrykt brev fra 1538 blir Ingrid Ormsdatters datter Gyrid titulert som «erlig kvinne Hustru Gyrid på Lødvebø». I 1521 oppføres Ingrid på Lydvo og den skatt hun betaler, er den største på Voss. Den andre av Orm Ivarsons døtre - Astrid - var som nevnt gift med væpneren Orm Eirikson Orm. Vi har før sett at han var med i opprørene i Ryfylke på grunn av de store ekstraskatter. Etter at han hadde betalt den store straffeskatten i 1521, ble han fengslet og seinere hengt i Bergen, samtidig som hans hustru måtte avgi halvdelen av fellesboet. Den yngste av de tre søstrene var vel Gudrun - gift med Hans Marteinson på Aga. Gudrun har antagelig som alt nevnt, vært gift med Torgils Vikingson før hun ble gift med Hans Marteinson. Ei datter av Torgils og Gudrun må har vært gift med Tore Sebjørnson i Ryfylke, og Jens/Johans/Johannes på Aga i 1521 må trolig være Torgils og Gudruns sønn eller svigersønn. 1) 1) Olav Kolltveit: «Jondal i gamal og ny tid», 1953 (s. 55-57). Olav Kolltveit: «Odda, Ullensvang og Kinsarvik i gamal og ny tid», 1963 Berge Velde: Slektene Velde og Espeland og inngiftede slekter. 1957 | Bårdsdatter, Gyrid (I639)
|
| 762 | Paul var en mann som satt godt i det. Han eide blant annet et sølvbelte med 22 firkantede og 4 runde sølvplater. Beltet var vedsatt til 8 daler, samme verdi som 3 kuer. Paul prøvde å drive inn penger fra Margrete Hansdatter, Kvalesund - penger hun ikke hadde. Margreta tok Paul for retten i 1718 av den grunn at han hadde trappet opp på dørstokken hjem til henne, og "overfalt" henne med bannskap og utskjelling. Paul fikk saken kastet da han mente at den var lagt frem ulovelig ved at lennsmann hadde stevnet ham en søndagsmorgen før solen sto opp, og bare 10 dager før tinget var satt. Lennsmannen måtte vedkjenne seg dette, og saken ble lagt død. | Haugland, Paul Olsen (I2515)
|
| 763 | Peder giftet seg med Margrete Eliasdatter, datter av prest Elias Andersen Schonevig og Elisabet Lauritsdatter, ca 1683. Ekteskapet endte i skilsmisse. (Margrete Eliasdatter ble født ca 1658 på Skånevik prestegard, Hordaland og døde i 1711 på Linga (Storelinga), Strandebarm, Hordaland.) Peder hadde et forhold med Inga Fartegnsdatter, datter av Fartegn Olsen Tveit og Signi Tormodsdatter. (Inga Fartegnsdatter ble født i 1671 på Tveit (indre), Strandebarm, Hordaland.) Peder hadde et forhold med Siri Larsdatter. Peder giftet seg deretter med Herborg Hallsteinsdatter, datter av Hallstein Aslaksen Røen og Ukjent, i 1712. (Herborg Hallsteinsdatter ble født på Røå (Røen), Strandebarm, Hordaland og døde i 1740.) | Ivarhus, Peder Rasmussen (I549)
|
| 764 | Pensjon på grunn av alder, var da 65 år gammel. | Olufsen Svingen, Olaf (I156)
|
| 765 | Pensjonert i 1994. | Markhus, Brigader Lars Olai Bauge (I116)
|
| 766 | Peritonitis (Bukhinnebetennelse) | Karlberg, Emma Katharina Eriksdotter (I20778)
|
| 767 | Pige og inderst Eli Christoffersdatter Lille Ringsakereie og dreng Syver Christiansen Præstegaarden. Begges 1.ste leiermaal. Faddere Ole Olsen Rosenborg og Anne Larsdatter Bækkelund. Lars Olsen ibid og Johanne Larsdr. Præstegaarden. Iver Monsen ibid. | Lilleringsakereie, Kristian Syversen (I1094)
|
| 768 | Plass: J01/08/11446 | Andersen, Dagny Alfilde Therese (I1808)
|
| 769 | Plass: J01/08/11446 | Hansen, Einar (I1807)
|
| 770 | Plass: Sagviki | Furhovda, Aslak Abelsen (I2032)
|
| 771 | Plass: Sagviki | Furhovda, Lars Abelsen (I2040)
|
| 772 | Plot C, Row 37, Grave 20 | Vevle, Lloyd Oliver (I6413)
|
| 773 | Plutselig død: ".. af en hidsig feber". | Pavels, Peder (I21554)
|
| 774 | Povel | Glad, Hr. Paul Hansen (I7011)
|
| 775 | PRÄSTSLÄKTEN LECHANDERfrån Lekåsa socken, Västergötland Släkten Lechander sägs härstamma från Jonas Laurentii, kyrkoherde i Lekåsa från senast 1582 till senast 1603. Det är en sonson till honom som uppger att han är stamfadern. Vad namnet Lechander kommer ifrån är inte så svårt att förstå. Jonas var närvarande vid Uppsala möte 1593 och han skrev under mötets beslut om att avskaffa "Röda boken". Detta innebar slutet för Johan III:s katolsk inspirerande liturgi och reformationen hade vunnit. Alla Jonas fem kända söner blev präster och hans fyra döttrar gifte sig med präster. Av sönerna var åtminstone tre gifta med prästdöttrar. En av hans söner (Nils) blev också kyrkoherde i Lekåsa, likaså Nils son Abraham. Två av Abrahams söner blev komministrar i Lekåsa. På så sätt har fyra generationer Lechander varit präster där. Jag har 34 kända barnbarn till Jonas Laurentii, 17 pojkar och 17 flickor. Av pojkarna blev 11 st präster och av flickorna gifte sig 11 stycken med präster. Även bland barnbarnsbarnen finns det många präster. 20 st pojkar prästvigdes av 44 st kända och bland de 39 flickorna gifte sig 18 st med präster. Och de allra flesta var verksamma i Västergötland. Det kan finnas en ännu högre andel präster av dessa, eftersom en dels öden är okända för mig. Naturligtvis kan det också finnas fler barnbarn och barnbarnsbarn än jag känner till. Flera av pojkarna gifte sig också med prästdöttrar. I de följande generationer finns det också mycket präster. Bland dem kan nämnas: Göteborgsbiskopen Gustaf Björck d 1888, Skarabiskopen Sven Danell d 1981 och den västgötska väckelseprästen Mårten Landahl d 1858. Flera medlemmar av släkten verkade ha ett häftigt och våldsamt lynne. Kyrkoherde Jonas Lechander i Vedum (barnbarn) blev 1681 anmäld till domkapitlet i Skara efter att ha misshandlat en regementspastor vid en begravning (ur Vedumsbygden). Kusinen Abraham Lechander, kyrkoherde i Lekåsa, var flera gånger anklagad i konsistorium bl.a. för slagsmål och för att han hade sammanvigt en frälsekvinna med en ofrälse man, (kvinnans bror protesterade). Abraham klarade sig undan avsättning vid alla tillfällen, men fick ibland betala böter. Hans son Nils hade det besvärligt. först hade han svårt att ta sin prästexamen, sedan fick han förmaning att läsa sina predikningar mer utantill. 1714 fick han lämna över komministertjänsten till sin bror Johan p.g.a. att han blivit blind året före. Han skulle få behålla underhåll till sin död, men miste detta när han sammanvigt en kvinna innan hon var skild från sin förre man. Abrahams bror Johannes hade också problem. Han lämnade plötsligt sin tjänst som komminister och bodde några år på annan ort. där blev han helt utplundrad under danska fejden och hölls några veckor i fångenskap. 1676 kom han som komminister till larv. Där fick familjen med många små barn först bo på nåder i en bod innan de fick ett boställe. Det finns fler medlemmar av släkten som utmärkt sig negativt, blivit avsatta, verkat fått sinnessjukdom o.s.v. men det får räcka med dessa. Andra gick det bättre för: t.ex. Jonas Laurentii son Lars Lechander som promoverades till magister i Vittenberg och med tiden blev domprost i Skara och hans bror son Nils Lechander i Sunnersberg som blev kontraktsprost och riksdagsledamot. Nils dog 1726 "sedan han i 42 år med utmärkt nit och verksamhet förestått Sunnersbergs församling". Det tros att namnet Lechander dog ut med den siste manlige i rakt nedstigande led i mitten av 1700-talet. Men om detta stämmer är osäkert eftersom inte alla grenar är följda. Ev. flyttade en gren till Finland. I vilket fall som helst så har släkten spridits runt om i Västergötland genom släktens döttrar.Källor: - Warholm Skara Stifts herdaminne - Hilding Johanssons böcker Vedumsbygden, Bitternabygden och Barne-Åsaka då och nu - Alexander Gustavsson En västgötsk prästsläkt ur Västgötajul 1952 - Släktforskaren Ingemar Hagman, JönköpingSidorna är konstruerad av Gerd Johansson, med en hel del hjälp av sönerna Jacob och Linus under sommaren och hösten 2000. | Lechander, Jonas Laurentii (I790)
|
| 776 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Familie: K.A. Brudvik / C.S. Røedvang (F1)
|
| 777 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Grønvold, T. (I20661)
|
| 778 | Presten har notert ned "Ingjeld" - altså hva han har hørt de har sagt, og ikke det som faktisk er navnet "Engel". | Hisdalen, Engel Mikkelsen (I1571)
|
| 779 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Brudvik, E. (I20373)
|
| 780 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Brudvik, J.R. (I9501)
|
| 781 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Familie: Jarle Brudvik / B.M. Nygård (F2)
|
| 782 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Brudvik, M. (I15504)
|
| 783 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Røedvang, C.S. (I2)
|
| 784 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Strøm, T.F. (I2854)
|
| 785 | Registrert under Lillian Erichsrud i Norske dødsoversikter. | Engelsen, Herta Alice "Lillan" (I22007)
|
| 786 | RESI: Ingen barn (neppe g.m. noen 'Fru Bielche' ?) OCCU: Riksforst., Ridder, Norsk Riksråd (1458). Drottsete OCCU: Høvedsmann og Fehirde (for Chr.I) på kongsg. i Bergen BIRT: ABT 1420, 'Herr Jon Smør' (skrev seg ikke til Hatteberg) DEAT: Aug 1483, Druknet ved Tønsberg (neppe g.m. Ingebj. Ulvh.d Smør) | Smør, Jon Svalesen (I662)
|
| 787 | RESI: Nevnt 1397-1434 OCCU: Ridder og Riksråd BIRT: ABT 1384, (før 1391) Bergen BAPT: (Smør ?) til Hatteberg (som kona Sigrid fikk i 1412) DEAT: 1442, Bergen, HO | Smør, Svale Jonsen (I658)
|
| 788 | RESI: Nevnt 1476. Arvet Hatteberg ca. 1442. BIRT: ABT 1410, (annen mor enn Sigrid?) DEAT: AFTER 1485 | Smør, Bodil Svalesdatter (I661)
|
| 789 | Rev. J. H. Myrwang | Anderson, Viola Berless (I6813)
|
| 790 | Russisk forfatter, av mange regnet som Russlands største dikter og grunnlegger av den moderne russiske litteratur. Pusjkin var banebrytende med sin bruk av folkelig språk i verkene sine, og han la grunnen for en ny fortellerteknikk som blandet drama, romantikk og satire, og som siden har vært et karakteristisk trekk for russiske forfattere og russisk litteratur. Da tsaren tildelte Pusjkin den laveste rangen i hoffet ble poeten sint. At tittelen ble tildelt ham i den hensikt at hans kone skulle kunne komme inn på hoffball trodde han ikke på, og så det heller som en måte å fornedre ham. På grunn av rykter om at hans kone skulle ha hatt et forhold med Georges d'Anthès, så Pusjkin sitt omdømme så truet at han utfordret den påståtte elskeren til en pistolduell i 1837. Begge ble såret i duellen, og Pusjkin døde to dager senere av skadene. | Pushkin, Alexander Sergeyevich (I1283)
|
| 791 | S/N: 20653538 | Engh, John William (I5312)
|
| 792 | S/N: 36298231 | Engh, John William (I5312)
|
| 793 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Familie: John Nygård / T. Bustgård (F863)
|
| 794 | Sandviken Kirke | Henriksen, Sølvi Ragnhild (I19861)
|
| 795 | Segna seier at den første mannen i Måge heitte Bale og budde i Balarhaug. Han åtte frå Edna i sør til Fossåna i nord og hadde Ase til støl. Det er ikkje utenkjeleg at namnet Balarhaug er minne om ein som er hauglagd der. Det andre høver på dei stormennene som budde i Måge i mellomalderen. Det eldste me veit om eigedomstilhøva i Måge er at brørne Ivar, Brynjulv og Salamon Vikingsøner måndagen etter påskedag 1436 heldt skifte etter far sin, Viking Ormson, og delte då Måge som var hans odelsjord, mellom seg. Til Måge låg då både Edna, Kvitno, åse og Lindvik (DN. I, 753). Ved dette odelsskiftet fekk Salamon og Viking kvar sin halvpart av Måge, og det er vel då Måge har vorte to tun. Det går nær hundre år før me atter får kjennskap til folket i Måge. I 1521 er Torbjørn, Trond, Lars og Tormod Måge oppførde. Men det er knapt tale om meir enn to bruk den tid. Torbjørn synest å vera største eigaren, og at han eller kona er av den gamle Måge-ætta er det ingen grunn til á tvila på. Ein meiner at han har hatt tre døtrer: Ei gift med Lars Havtorson, som må vera den Lars som er oppførd i 1521, den andre med Jon Ivarson Børve og den tredje med Sæbjørn Toreson Talje, og det ser ut til at dei har skift jordeiga etter Torbjørn. I 1615 eig Torbjørn Børve, Svein Måge og Lars Måge 2 lp. 1 pd. smør, 1 hud, 1 bukksk., 31/z lp. salt, eller omlag halve Måge. Den andre halvparten er på utanbygds hender, såleis åtte Halldor Randa i Ryfylke 1 lp. 12 mrk. smør i Måge. I 1647 eig Jon Børve 11/z lp. 1 pd. 4 mrk. smør, 1 hud og 2 lp. salt, Johannes Eike i Vats eig 1 lp. smør, 1 hud, Anna Bleie eig 8 mrk. smør, 2 lp. salt. Brukarane sjølve eig resten: Isak 1/z lp. 10 mrk. smør, 2 lp. salt, Ola og brorborna hans 1 pd. 6 mrk. smør, 11/z lp. salt. I 1661 eig Torbjørn Børve omlag 2 lp. smør, Mattis Kvalnes 102/3 mrk. smør, Ivar Bleie lO 2/3 mrk. smør, medan 20 mrk. smør i mellomtida er vorte krongods (Bergenhus), truleg pantsett for skatt i den vanskelege tida. Resten eig «unge» Ola og Isak Måge sjølve. Måge har såleis alltid vore det dei kallar «bondegods», og då kan ein og gå ut frå at det er odelsgods etter den gamle Måge-ætta, som er vorte oppdelt ved arvskifte. Olav Kolltveit Odda Ullensvang og Kinsarvik i gamal og ny tid B IV _ I_Ullensvang s. 177_178 | Ormson, Viking (I645)
|
| 796 | Selv om alle offisielle dokumenter viser Andreas Johan som fornavn, er han i følge familie alltid vært kjent som bare Johan Brudvik. Det er også det som står skrevet på gravstøtten hans. | Brudvik, Andreas Johan Olsen (I1619)
|
| 797 | Senere flyttet til Kvinnherad. | Bildt, Karen Knutsdatter (I1263)
|
| 798 | Senere flyttet til Kvinnherad. | Mowat, Admiral Axel Andersen (I1258)
|
| 799 | Sissel giftet seg med Omund Sverkesen Linga, sønn av Sverke Olsen Berge og Anna Andersdatter, i 1740. (Omund Sverkesen Linga ble født i 1713 på Berge, Strandebarm, Hordaland og døde i 1765 på Storefosse, Strandebarm, Hordaland.) | Pedersdatter, Sissel (I605)
|
| 800 | Skarlagensfeber | Ingebrigtsen, Ingebrigt Nicolai (I6296)
|