| |
Dato |
Hendelse(r) |
| 1 | 1700 | - 1700—1721: Den Store Nordiske Krigen
Den store nordiske krig var krigen som ble ført i Nord- og Øst-Europa fra 1700 til 1721 mellom på den ene siden Sverige og på den andre en stor koalisjon bestående av Sachsen-Polen, Danmark-Norge og Russland, samt fra 1715 også Preussen og Hannover. Krigen begynte med et koordinert angrep på Sverige fra koalisjonen i 1700, og ble avsluttet ved freden i Nystad i 1721. Sverige mistet sin stormaktsstilling som følge av krigen, mens Russland etablerte seg som en europeisk stormakt og den dominerende makt i Østersjøområdet.
|
| 2 | 1716 | - 1716: Beleiringen av Akershus festning
Beleiringen av Akershus festning våren 1716 var den siste av mange beleiringer mot ett av de sterkeste festningsanleggene i Norgeshistorien. Kong Karl XII av Sverige inntok Christiania som del av en plan som tok sikte på å underlegge seg det sørlige Norge som ledd i hans strategi for å tvinge Danmark-Norge ut av krigen, men Akershus festning var for sterk. I 39 dager kunne ikke svenskene angripe av frykt for store tap uten nødvendig beleiringsartilleri.
- 23 Apr 1716: Dansk-Norsk slag mot Sverige
Dansk-norske styrker angriper i en knipetangsmanøver Moss og nedkjemper svenske styrker der, noe som tvinger de svenske styrkene å trekke seg tilbake fra Christiania en uke senere.
|
| 3 | 1736 | - 1736: Konfirmasjon i Norge
I Norge ble konfirmasjon påbudt ved lov i 1736. Det ble lovfestet at alle i løpet av sin ungdomstid skulle konfirmeres gjennom en offentlig eksamen i den kristne tro og en kirkelig innvielse med håndspåleggelse og forbønn. Med påbudet ble konfirmasjonen en juridisk nødvendighet for full inntreden i det voksne samfunn. Ingen kunne tas ut til militærtjeneste, inngå ekteskap, være fadder ved dåp eller vitne i retten uten konfirmasjonsattest. Og dersom man ikke hadde møtt til konfirmasjon innen fylte 19 år, kunne man straffes med tukthus eller gapestokk. Om konfirmanten ikke besto den offentlige eksamen i kirken ble han «attvist» og måtte konfirmeres på nytt neste år.
|
| 4 | 1739 | - 1739: Almueskoler innføres
Forordningen om allmueskoler på landet kom i 1739. Denne loven pålegger alle barn på landet over 7 år å gå på en skole der de kan lære kristendomskunnskap og lesning. Loven sier at det overalt i landet skal opprettes skoler der alle barn skal lære å lese. Dette var altså en felles skole for allmuen, uavhengig av stand - noe som betydde at både barn av storbønder og barn av husmenn skulle gå i den samme skolen. Skolene kunne være fastskoler i egne bygninger eller omgangsskoler, men fordi folk i Norge bodde såpass spredt på bygda, var det omgangsskolen som ble den vanligste formen.
|
| 5 | 1740 | - 1740—1742: Hungersnød
I 1740–42 var det hungersnød som følge av uår, «grønnårene».
- 1740—1743: Koppeepedemi
Koppesmitten kom fra Bergen, og spredte seg videre til Nord-Norge.
|
| 6 | 1757 | - 1757: Poteter til Norge
På Hove gård på Tromøy er den første kjente dokumentasjonen i Norge på at det ble dyrket poteter, hvor det står skrevet i toldskriver Nils Aalholms hagedagbok for 31. mai 1757 at det er: «observeret Potatoes at opkomme».
|
| 7 | 1763 | - 1763: Barnebidrag for uekte barn
I 1763 ble den første ordningen som påla fedre å betale barnebidrag for «uekte» barn, innført. Dessverre fantes det ingen ordning for inndriving av bidragene.
|
| 8 | 1769 | - 1769: Befolkning
724.000 mennesker i Norge.
|
| 9 | 1789 | - 22 Jul 1789: Storofsen
Storofsen, også kalt Storfloa, var en ekstremflom som rammet store deler av innlandet i Norge i juli 1789. Uværet utløste også en rekke jordskred. Dette har gitt uværssommeren navnet Skriusommaren – sommeren med skred.
Flommen skyldtes en kombinasjon av sen snøsmelting, kraftig regnvær og sterk varme, også i fjellet. Den toppet seg mellom 21. og 23. juli, da en bonde i Sunndalen skal ha målt hele 320 mm med regn. Flommen rammet særlig Glommavassdraget, de øvre delene av Begnavassdraget, Numedalslågen, Driva, Orkla og de midtre delene av Gaula, men også andre områder fikk smake uværet. Flommen strakk seg like til Otra på Sørlandet.
|
| 10 | 1801 | - 1801: Befolkning
883.487 mennesker i Norge.
- 1801: Folketelling
Den første utvidede folketellingen i Norge.
|
| 11 | 1808 | - 1808: Slaget ved Alvøen
Slaget ved Alvøen var et sjøslag som ble utkjempet mellom en engelsk fregatt og en norsk styrke bestående av fire kanonjoller og en kanonsjalupp, 16. mai 1808. Slaget fant sted i Vatlestraumen ved Alvøen like sørvest for Bergen, og var en del av den såkalte Kanonbåtkrigen fra 1807 til 1814 under Napoleonskrigene.
Den britiske fregatten HMS «Tartar» var på vei inn til Bergen for å uskadeliggjøre eller ta som prise et hollandsk kaperfartøy som hadde søkt inn til Bergen for reparasjon. Om kvelden den 15. mai løp det inn melding til Bergenhus om at en engelsk fregatt var i leden. Om natten/morgenen den 16. mai ble fem norske kanonfartøyer sendt ut for å møte fienden.
- 1808—1809: Hungersnød
Hungersnød i Norge på grunn av blokade. Norge var avhengig av kornimport, og var særlig utsatt for hungersnød når tilførslene ble sperret i krigstid.
- 13 Mar 1808—17 Mai 1814: Frederik VI
Frederik VI regjerer (dansk styre)
- 25 Apr 1808: Slaget ved Trangen
Slaget ved Trangen var et militært slag mellom norske og svenske styrker 25. april 1808, under krigen med Sverige 1808–1809. Sverige måtte overgi seg etter at de gikk tom for ammunisjon.
|
| 12 | 1813 | - 1813: Hungersnød
Hungersnød i Norge på grunn av blokade. Norge var avhengig av kornimport, og var særlig utsatt for hungersnød når tilførslene ble sperret i krigstid.
|
| 13 | 1814 | - 17 Mai 1814: Norsk grunnlov innført
Ved Kiel-freden blir Norge avstått fra Danmark til Sverige. Norske politikere innkaller til Riksforsamlingen. Norge får en egen grunnlov (undertegnet 17. mai) og blir i praksis selvstendig; Stortinget blir opprettet.
- 17 Mai 1814—10 Okt 1814: Christian Frederik
Christian Frederik regjerer (dansk styre).
- 5 Aug 1814: Slaget ved Matrand
Slaget ved Matrand, det blodigste slaget under svenskenes felttog i Norge.
- 9 Aug 1814: Slaget ved Langnes skanse
Slaget ved Langnes skanse blir det siste store slaget mot svenskene.
- 14 Aug 1814: Mossekonvensjonen
Konvensjonen i Moss (også kalt Mossekonvensjonen) av 14. august 1814 var en våpenhvileavtale mellom den svenske kongen Karl XIII og det norske Stortinget. Avtalen ble undertegnet etter en kort krig, kjent som Krigen med Sverige 1814, mellom Sverige og Norge. Avtalen ble også den faktiske fredsavtalen og formet grunnlaget for personalunionen mellom Sverige og Norge.
- 14 Nov 1814—5 Feb 1818: Karl II
Karl II regjerer (svensk styre)
|
| 14 | 1816 | - 1816: Norges Bank blir opprettet
Norges Bank blir opprettet. Dette var ett av utslagene av en sterk nasjonalfølelse i perioden, som også kom til uttrykk i opprettelsen av et norsk universitet i 1811.
|
| 15 | 1818 | - 5 Feb 1818—8 Mar 1844: Karl III Johan
Karl III Johan regjerer (svensk styre)
|
| 16 | 1822 | - 1822: Befolkning
1.000.000 mennesker i Norge.
|
| 17 | 1825 | - 4 Jul 1825: Emigrering til Amerika starter
Sluppen seilte fra Stavanger 4. juli 1825 (noen kilder har 5. juli 1825) og ankom New York tre måneder senere, den 9. oktober, etter en strabasiøs ferd. Båten var på omtrent 39 tonn, 54 fot lang og 16 fot bred. Det var 52 mennesker ombord, de fleste kvekere eller dissentere. Kaptein på båten og leder for «sluppefølget» var Lars Larsen Geilane. Under turen fikk Larsen og konen Martha en pike som ble døpt Margaret Allen, etter en kjent engelsk kvekerkvinne. Sluppefølget ble møtt av Cleng Peerson i New York, og slo seg ned ved Ontariosjøen i Kendall township i staten New York.
Ferden ble opptakten til en massiv norsk utvandring til Amerikas forente stater (USA).
|
1715 -