| |
Dato |
Hendelse(r) |
| 1 | 1046 | - 1046—1066: Harald III Hardråde
Harald III Hardråde regjerer.
|
| 2 | 1066 | - 1066—1069: Magnus II Haraldsson
Magnus II Haraldsson regjerer.
|
| 3 | 1067 | - 1067—1093: Olav III Kyrre
Olav III Kyrra regjerer.
|
| 4 | 1093 | - 1093—1095: Håkon Magnusson
Håkon Magnusson Toresfostre regjerer.
- 1093—1103: Magnus III Berrføtt
Magnus III Berrføtt regjerer.
|
| 5 | 1100 | - 1100—1100: Befolkning
150-200.000 mennesker i Norge
|
| 6 | 1103 | - 1103—1115: Olav Magnusson
Olav Magnusson regjerer.
- 1103—1123: Øystein I Magnusson
Øystein I Magnusson regjerer.
- 1103—1130: Sigurd I Jorsalfare
Sigurd I Jorsalfare regjerer.
|
| 7 | 1130 | - 1130—1130: Borgerkrig i Norge
Borgerkrigstiden starter.
- 1130—1135: Magnus IV Blinde
Magnus IV Blinde regjerer.
- 1130—1136: Harald IV Gille
Harald IV Gille regjerer.
|
| 8 | 1135 | - 1135—1135: Angrepet på Bergen
Angrepet på Bergen 1135 avgjorde i første omgang krigen om eneretten til kongemakten i riket mellom samkongene Magnus Sigurdsson og Harald Gille. Etter nederlaget ved Fyrileiv vendte Harald Gille tilbake med dansk støtte og gjenerobret Viken og Trøndelag.
|
| 9 | 1136 | - 1136—1155: Sigurd II Munn
Sigurd II Munn regjerer.
- 1136—1161: Inge Krokrygg
Inge Krokrygg regjerer.
|
| 10 | 1142 | - 1142—1157: Øystein II Haraldsson
Øystein II Haraldsson regjerer.
|
| 11 | 1152 | - 1152: Det første erkebispesetet opprettes
Det første erkebispesetet opprettes i Nidaros. Katedralen utvikler seg til Norges religiøse sentrum og bygges kraftig ut under erkebiskop Øystein Erlendsson (1157–88).
|
| 12 | 1159 | - 1159—1162: Håkon II Herdebrei
Håkon II Herdebrei regjerer.
|
| 13 | 1161 | - 1161—1184: Magnus V Erlingsson
Magnus V Erlingsson regjerer.
|
| 14 | 1163 | - 1163—1163: Magnus blir Konge i Norge
Det opprettes en sterk allianse mellom lendmennene og kirken i forbindelse med Erling Skakkes iherdige innsats for å få sin sønn Magnus akseptert som konge. Erling fikk erkebiskop Øystein til å krone Magnus, mot at det ble innført en tronfølgelov som la kongevalget i biskopens hånd.
|
| 15 | 1177 | - 1177—1177: Kong Sverre utropes til Konge
Kong Sverre utropes til konge av birkebeinerne. Etter seirene over Erling (Kalvskinnet 1179) og Magnus (Fimreite 1184) ble han enekonge. Hele det gamle aristokratiet ble byttet ut, embetsverket ble mer sentralisert, og kirkens makt ble forsøkt redusert.
|
| 16 | 1200 | - 1200: Befolkning
200-250.000 mennesker i Norge.
|
| 17 | 1225 | - 1225: Slaget ved Avløs
Slaget ved Avløs var et mindre sammenstøt i Bærum vest for Oslo ved en gård som het Agnløysa (Aflausa eller Avløs) mellom birkebeinerne og ribbungene i mars til april 1225.
- 14 Sep 1225: Angrepet på Oslo
Angrepet på Oslo den 14. september 1225 var kong Håkon Håkonssons fullstendige overrumpling av ribbungene i byen Oslo da han i spissen for styrken sin gjennomførte en landgangsoperasjon fra sjøen.
|
| 18 | 1226 | - 1226: Slaget ved Aker
Slaget ved Aker i juli 1226 mellom ribbungenes hær og de forente bønder og birkebeinerne vest for Aker i Oslo sluttet med nederlag for Knut Håkonsson som overtok etter Sigurd Ribbungs død.
|
| 19 | 1263 | - 1263: Håkon Håkonsson dør
Ved Håkon Håkonssons død når «Norgesveldet» sin største utstrekning. I øst hadde Norge kontroll bl.a. med Ranrike (Bohuslän), Jämtland og Herjedalen, i vest bl.a. Island, Shetland, Orknøyene, Sudrøyene (Hebridene) og Man. Under Håkon ble tronfølgeloven endret slik at eldste ektefødte sønn skulle bli konge.
|
| 20 | 1274 | - 1274: Magnus Lagabøtes landslov
Magnus Lagabøtes landslov var et lovverk gjeldende for hele Norge gitt av kong Magnus Lagabøte mellom 1274 og 1276. Lovverket var det første som gjaldt for hele Norge og er et av de første eksemplene på omfattende nasjonal lovgivning fra en sentralmyndighet i Europa. Lovverket er grunnen til at kongen fikk tilnavnet «Lagabøte», den som forbedrer loven.
Selv om lovverket gjaldt for hele landet, besto det formelt av fire ulike lovbøker, ett for hver av de fire lagtingene (Gulating, Frostating, Eidsivating og Borgarting). Innholdet i de fire lovbøkene var imidlertid for det meste likt og bygde i hovedsak på de tidligere gjeldende lagtingslovene. Det ble i tillegg utarbeidet en egen bylov for byene.
Utarbeidelsen av en felles lov styrket de sentrale myndigheter og kongens makt. Dette førte til reaksjoner, særlig fra kirken. Erkebiskop Jon Raude i Nidaros motsatte seg at Kongen også skulle gripe inn på kirkens område og revidere den kirkelige lovgivningen. Det oppsto en langvarig tautrekking mellom kongen på den ene side og kirken på den andre siden, som endte med et forlik og et kompromiss, kalt «Sættargjerden», i Tønsberg 1277. Erkebiskopen lyktes i å sikre kirken et betydelig skattefradrag og større juridiske privilegier.
Store deler av lovverket var gjeldende rett i over 400 år, den ble revidert og oversatt til dansk i 1604 og fikk navnet Christian IVs Norske Lov, etter Christian IV. I 1687 ble lovverket opphevet og erstattet av Christian Vs Norske Lov
|
| 21 | 1300 | - 1300: Befolkning
300-450.000 mennesker i Norge.
|
| 22 | 1319 | - 1319: Kongeslekten dør ut
Den norske kongeslekten dør ut på mannssiden ved Håkon Magnussons død. Den lange unionstiden begynner.
|
| 23 | 1348 | - 1348—1350: Svartedauden
Befolkningen reduseres med mellom halvparten og 2/3 og når ikke sitt gamle nivå før etter 150 år.
|
| 24 | 1397 | - 1397: Kalmarunionen
Kalmarunionen. Norge, Sverige og Danmark forenes under felles kongemakt ledet av dronning Margrete. Unionen ble aldri formelt oppløst, men motsetningene mellom Sverige og Danmark førte til at den opphørte ca. 1520.
|
| 25 | 1500 | - 1500: Befolkning
100-200.000 mennesker i Norge.
|
| 26 | 1536 | - 1536: Grevefeiden
Tronstridighetene (Grevefeiden) ender med at Christian 3 blir konge. Han fengsler de katolske biskopene og tvinger igjennom reformasjonen, noe som bl.a. innebærer at mesteparten av kirkens eiendommer blir overtatt av kongen. Samtidig undertegner han håndfestningen som bestemte at Norge skulle opphøre å være et eget kongerike.
- 1536: Reformasjonen
Siden reformasjonen i 1536 har luthersk kristendom vært den dominerende religionen i Norge. Inntil dissenterloven ble vedtatt i 1845 var det forbudt for nordmenn å melde seg ut av statskirken og ikke-kristne trossamfunn fikk ikke lov til å organisere seg før i 1891. I dag er samfunnet blitt mer og mer sekularisert og et flertall anser seg ikke som religiøse.
|
| 27 | 1589 | - 1589: Ekteskap ved kirkelig vigsel
I 1589 ble kirkelig vigsel en betingelse for at ekteskapet kunne anses som gyldig.
|
| 28 | 1600 | - 1600: Befolkning
400-440.000 mennesker i Norge.
|
| 29 | 1603 | - 1 Jul 1603: Første offentlige ansatte lege i Norge
Villads Adamssøn utnevnes til stadsmedikus i Bergen, den første offentlig ansatte lege i Norge.
|
| 30 | 1623 | - 1623: Kirkebøker innføres
Den eldste kjente kirkeboken er fra 1623 i Andebu.
|
| 31 | 1624 | - 2 Mai 1624: Kongsberg Sølvverk opprettes
Kongsberg Sølvverk er et tidligere gruveselskap som ble opprettet i 1623, og hører til Norges eldste og mest kjente bergverk. Verket regnes også som Norges største bedrift i førindustriell tid og nådde et omfang av om lag 1000 km gruveganger, 300 sjakter og mellom 1500 og 2000 skjerp. Kongsberg Sølvverk var i kontinuerlig drift til 1958. Sølvverket er fredet som kulturmiljø etter kulturminneloven.
|
| 32 | 1645 | - 1645: Jämtland og Herjedalen til Sverige
Den nyopprettede norske hær deltar i krigen mot svenskene. Ved freden i Brömsebro må Danmark-Norge oppgi bl.a. Jämtland og Herjedalen.
|
| 33 | 1647 | - 17 Jan 1647: Postvesenet opprettet
Posten ble opprettet 17. januar 1647, mye på grunn av press fra forretninger og fremveksten av et sentralbyråkrati i København. Tidlig ble posten basert på en ordning der bøndene fikk ansvaret for å transportere post fra gård til gård. I starten var posten en privat bedrift, som drev med kongelig privilegium. Det var de sentrale byene i Sør-Norge som først fikk postforbindelse, og alle rutene hadde utgangspunkt i Christiania. Postombæringen var organisert etter stafettprinsippet med postbønder som tok seg av frakten mot visse privilegier (fritak fra skatt, skyssferd, innkvartering, veiplikt og militærtjeneste).
|
| 34 | 1650 | - 1650: Befolkning
440.000 mennesker i Norge.
|
| 35 | 1654 | - 1654: Siste pestutbrudd i Norge
Omkring 1600 slo pesten gjentatte ganger til i Norge – en pestbølge som ble kalt for den hvite død. Dette var trolig det alvorligste pestangrepet i Danmark-Norge på 1600-tallet. Men nå tok statsmakten opp kampen mot sykdommen. Man holdt seg orientert om forholdene ellers i Nord-Europa, og ved fare for pest innførte man forbud mot handel- og reisevirksomhet.
Man hadde regler for isolasjon av syke, reiseforbud, forsamlingsforbud og pleie av syke. Det ser ut til at tiltakene førte til at de senere pestangrepene ble mer lokale. Når det brøt ut pest et sted, så klarte man ofte å begrense den videre spredningen. Det siste pestutbruddet i Norge kom i 1654. Da ble blant annet Kristiania rammet.
Man regner med at pesten som hadde herjet i Christiania i 1630 tok livet av 40-50 % av byens befolkning. Slike tall vil alltid være usikre før man får kilder som gir antallet innbyggere, og forteller hvor mange det var som døde. Da prestene begynte å føre kirkebøker, fikk man en kilde som gav helt andre muligheter til å følge mennesket fra fødsel til død. Nå kunne man i det minste registrere hvor mange det var som døde hvert år.
Den eldste kirkeboken i Norge ( Andebu sokn) begynner først i 1623, og i 1648 begynte man å føre kirkebok for Hellig Trefoldigheds menighet i Kristiania. Da kirken brente i 1686, ble en ny kirke reist der Oslo Domkirke nå ligger. Den ble ved innvielsen i 1697 gitt navnet Vor Frælsers kirke, og i 1950 fikk kirken navnet Oslo Domkirke.
I august 1654 bredte pesten seg igjen, heldigvis for siste gang, i Kristiania. Presten for Hellig Trefoldigheds menighet i Kristiania , Truls Nielsen, skriver: ”udi Pestens Tid, som denne gang strakte seg fra august til november 1654, ble det begravet 1523 lik på Hellig Trefoldighets kirke og kirkegård og Vaterlands kirkegård."
Disse 1523 døde utgjorde trolig ca. 40 % av Kristianias daværende befolkning.
|
| 36 | 1658 | - 1658: Båhuslen og Trondhjems til Sverige
Norge mister Båhuslen og Trondhjems len til Sverige ved freden i Roskilde.
|
| 37 | 1660 | - 1660: Kong Frederik 3 innfører eneveldet
Kong Frederik 3 innfører eneveldet i Danmark-Norge (til 1814). Samme år tilbakeføres Trondhjems len til Norge. Dette var den siste grenseendringen mellom Norge og Sverige.
|
| 38 | 1664 | - 1664: Folketelling
Den første folketellingen i Norge.
|
| 39 | 1665 | - 12 Aug 1665: Sjøslag på Vågen i Bergen
Stort sjøslag på Vågen i Bergen, en engelsk eskadre ledet av admiral Thomas Theddiman gikk til angrep mot en flåte på ca. 60 nederlandske handelsskip.
|
| 40 | 1685 | - 1685: Kirkeboken inn i ordnede former
Den eldste bevarte norske kirkeboken er fra 1623. Ved Kirkeritualet av 1685 og Christian 5.s Norske Lov skulle føringen komme inn i regulære former, og fra 1700-tallet er det bevart kirkebøker fra de fleste prestegjeld i landet. Fra 1814 benyttes protokoller med ferdigtrykte sideoppsett, og fra samme tidspunkt er det fastsatt nøyaktig hvilke opplysninger som skal være med til de enkelte handlinger. Tidligere var det mye mer opp til hver enkelt prest hvilke opplysninger som ble ført, for eksempel var det slett ingen selvfølge at mors navn skulle føres ved dåpen.
|
| 41 | 1695 | - 1695: Siste Norske heksebrenning
Den siste kjente heksebrenningen var av Johanne Nilsdatter i Kvæfjord i 1695.
|
| 42 | 1700 | - 1700—1721: Den Store Nordiske Krigen
Den store nordiske krig var krigen som ble ført i Nord- og Øst-Europa fra 1700 til 1721 mellom på den ene siden Sverige og på den andre en stor koalisjon bestående av Sachsen-Polen, Danmark-Norge og Russland, samt fra 1715 også Preussen og Hannover. Krigen begynte med et koordinert angrep på Sverige fra koalisjonen i 1700, og ble avsluttet ved freden i Nystad i 1721. Sverige mistet sin stormaktsstilling som følge av krigen, mens Russland etablerte seg som en europeisk stormakt og den dominerende makt i Østersjøområdet.
|
| 43 | 1701 | - 1701: Befolkning
504.000 mennesker i Norge.
- 1701: Folketelling
Folketelling.
|
| 44 | 1702 | - 19 Mai 1702: Bybrann i Bergen
Bybrann i Bergen, den mest omfattende i byens historie
|
| 45 | 1708 | - 1708—1709: Hungersnød
Hungersnød i Norge på grunn av blokade. Norge var avhengig av kornimport, og var særlig utsatt for hungersnød når tilførslene ble sperret i krigstid.
|
Ca 1065 - 1111 (~ 46 år)