Familie/Ektefelle/partner: Admiral Axel Andersen Mowat. Axel (sønn av Anders Mowat og Else Kristoffersdatter Tronds) ble født 1592 , Hovland, Tysnes, Hordaland, Norway; døde 27 Jan 1661, Bergen, Hordaland, Norway; ble begravet 18 Feb 1661, Bergen Domkirke, Bergen, Hordaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

1. Anders Axelsen Mowat ble født cirka 1620; døde cirka 1705.

Notater:

Han var av adelig herkomst, men mistet sitt adelsskap da han giftet seg utenfor sin stand med prestedatteren Susanna Pedersdatter.

Mens han var adelsmann, lånte han 50 riksdaler av sin svoger Laurits Holst til utrustning av soldater som ble sendt til Svinesund til forsvar mot "rikets fiender".

Etter Eriks død førte Bernt Orning langvarige prosesser mot Eriks arvinger om deres rett til Eriks etterlatte jordegods. Bernt Orning mente at siden Erik hadde mistet sitt adelsskap, var han selv den nærmeste til å overta det. Det endte likevel med at Eriks arvinger beholdt jordegodset.

Han bodde fra 1590 til 1610 på Brandvik store, Huglo, Stord. Han arvet Brandvik etter foreldrene, men flyttet derfra til Ådland etter et makeskifte med sitt søskenbarn Samson Lauritsen Slee, Kjerland.

Han bodde fra 1610 til 1646 på Ådland, Stord. Han døde der.

Erik giftet seg med Susanna Pedersdatter, datter av prest Peder Lauritsen Finnås og Ukjent. (Susanna Pedersdatter ble født ca 1579 på Finnås prestegard, Moster, Bømlo (Finnås) og døde ca 1646 på Ådland, Stord.)

Erik giftet seg med Susanna Pedersdatter Finnås. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Han er nevnt flere ganger i årene 1550, 1570-73 og døde før 1578.

I 1550 betalte han noen penger som broren Lauritz skyldte slektningen Amund Lauritsen Sandvik for Onarheimsvågem.
Jon og broren Torbjørn var i ungdommen blant erkebiskop Olav Engelbretsons håndgangne menn. Han hadde hele Sveen-gården som adelig setegård. Adelen betalte ikke skatt av sine hovedgårder, og heller ikke av sagbrukene. På Sveen stod det et stort gammelt to-etasjes våningshus som skal være bygget av ham. Halvparten av det ble flyttet til et annet tun på gården i 1830, men resten ble stående til 1894.

Utenom Sveen eide han gårdparter i Sunnhordland, på Jæren, ved Lindesnes og dessuten to grunner på Tyskerbryggen i Bergen og noen sagbruk, til sammen hadde han eierparter i 16 gårder. Mye av dette fikk han visstnok med kona si, Elin Eriksdatter Orm.

Flere av barna giftet seg med uadelige og tapte derved sine adelsrettigheter.

Det ble skiftet etter ham den 16 feb 1609. Kona hans må ha sittet lenge i uskiftet bo, siden skiftet først ble avholdt etter hennes død, og det mer enn 30 år etter at mannen døde.
Det var et rikt bo som ble skiftet. Se VFS s.70.

Jon giftet seg med hustru Elin Eriksdatter Orm, datter av væpner og lensherre Erik Ormsen Vatne og hustru Kristina Torsteinsdatter (tvilsom datter). (hustru Elin Eriksdatter Orm ble født ca 1535 på Vatna, Stord og døde før 1609 på Kjerland, Kvinnherad).

Jon giftet seg med Elin Eriksdatter Orm 1546. Elin (datter av Erik Ormsen Orm, til Vatne og Valvatne og Kristine Torsteinsdatter Smør) ble født cirka 1541 , Vatna, Stord, Norway; døde cirka 1609, Fjellberg, Kvinnherad, Hordaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Bbok Stord sier at hun døde i 1575, men hun levde som enke i mange år etter den tid på Valvatna og Kjerland.

Hun bodde som enke i 1589 på Valvatna, Stord. Hun måtte imidlertid flytte fra gården i henhold til en avtale med Otte Tomassen Orning, som var gift med Elins brordatter Anna. Elins mor, Kristina Torsteinsdatter på Vatna, hadde nemlig gitt Anna gårdene Valvatna, Almås og Øvre Litlabø.

Hun bodde f.o.m. 1590 på Kjerland, Kvinnherad.

Det ble skiftet etter henne den 16 feb 1609.

Elin giftet seg med Jon Gautesen Sveen, sønn av Gaute Ivarsen Valen og (fru) Guri Finne av Fimreite. (Jon Gautesen Sveen ble født ca 1510 på Brandvik store, Huglo, Stord og døde ca 1575 på Sveen (Sveio), Sveio, Hordaland.)

Notater : Åslandsætten s.46 og 47. Vossaætter bind 1, 158.3a. Ætt&Heim 1958 s.43.

Datter av Erik Ormson Vatne, Stord og kona Kristina Torsteinsdtr. Benkestokk. Gift med Jon Gauteson Dall til Sveio. Elin Eiriksdtr. Orm til Kjerland, Lokne og Eide, alle gardane i Sunnhordland. Ho levde som enkja i 1590, var død i 1609, då det var halde skifte. Skiftebrevet av 16. februar 1609 syener at dei åtte mykje jordgods i Sunnhordland, Ryfylke og Jæren.

Født Vatne, Stord eller Lokna, Sveio?

Jon Gauteson Sveen ble født på Brandvik, Stord, Hordaland, Norge.. Han var også kjent som Jon Gautesen. Han var sønn av Gaute Ivarson Seim Dall-Slede og Guri Finne Seim Dall-Slede.1 Han ble gift med Elin Eriksdatter Orm, datter av Erik Ormson Orm og Kristina Torsteinsdatter Smør.2 Til Sveen (Sveio).

Nevnt flere ganger i årene 1550, 1570-73, død før 1578. Han og broren Torbjørn var i ungdommen blandt erkebiskop Olav Engelbretsons håndgagne menn. Han hadde hele Sveen gården som adelig setegård. Adelen betalte ikke skatt av sine hovedgårder, og heller ikke av sager. På Sveen stod det et stort gammelt to-etasjes våningshus som skal være bygget av ham. Halvparten ble flyttet til et annet tun på gården i 1830, men resten ble stående til 1894. Utenom Sveen eide han gårder i Sunnhordland, på Jæren, ved Lindesnes. Dessuten to grunner på Tyskerbryggen i Bergen, og noen sager. Tilsammen i 16 gårder på vel 40 lauper smør.

Mye av dette er visstnok arv med fruen Elin Eriksdatter Orm. Ble visstnok begravet på Sveio kirke i 1578..1 Jon Gauteson Sveen døde circa 1575 på Sveen, Sveio, Hordaland, Norge. Jon Gauteson Dal til Sveio (Svegen) døde omkr. 1575. Hans sønner førte i sitt skjold en flakt lilje med en stjerne i. Jon Gauteson var gift med Eli Eiriksdatter Orm, d. ca. 1608.

Der nevnes 8 barn; flere av dem giftet sig med uadelige og tapte derved sine adelsrettigheter. Han ble gravlagt circa 1578 på Sveio kirke, Sveio, Hordaland, Norge. Den 16 februar 1609 ble det holdt skifte etter Jon Gauteson Sveen.

Eline Eriksdatter Orm til Kjærland, Valvatne og Lokne, skifte 16/2-1609. Da Jon var død, flyttet Elin og var en stund bosatt på Valvatne på Stord. Hun flyttet derfra til Kjærland i Granvin i Hordaland.

Notater:

Han er nevnt i 1512 og 1524. Han levde i 1550, men må ha vært død i 1560.

Iflg Tore H. Vigerust er det ikke kjent at han kalte seg Dal(l).

I 1512 eide han hele Njøs kirkesogn i Leikanger og en gårdpart i Fresvik i Sogn, men han var i økonomiske vansker og solgte disse til sine slektninger Hans Kruckow d.y. og Sunniva Eindridsdatter (Endresdatter) Rustung (hustru Sunniva). Gaute pleiet Sunniva på hennes gamle dager da hun var sinnssyk.
Kruckow og Sunniva døde barnløse, og i 1524 tok Dall-ætta tilbake Njøs og Fresvik og mer til, men Gaute Ivarsen og hans medarvinger ble omkring 1525-32 fradømt det jordegodset de hadde arvet etter hustru Sunniva. Godset ble tildømt etterkommerne etter Filippus Fartegnsons ætt. Hovedbølet i dette godset som gikk tapt, var Valen (Valo), Gautes egen setegård i Kvinnherad.

Gaute giftet seg med (fru) Guri Finne av Fimreite, datter av Peder Finne og Ragnhild Darre.

Gaute giftet seg med Guri Finne. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Guri giftet seg med Gaute Ivarsen Valen, sønn av ridder Ivar Sandvik (Gautesen?) og hustru Herborg Torbjørnsdatter Valen. (Gaute Ivarsen Valen ble født antatt ca 1475 på Valen (Valo), Eid, Kvinnherad (Fjelberg) og døde ca 1550 på Valen (Valo), Eid, Kvinnherad (Fjelberg)).

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Bonde, Væpnar, Lensherre og Lagmann
• Hendelse: 17 Jun 1562, Bergen, Hordaland, Norway; Oppført som vitne

Notater:

Erik fikk Vatne og Valevatne paa Stord gjennom sin hustru Kristina. I 1523 Besokte Erik Herredagen i Roskilde, og fikk av Fredrik I Oppreisning (vernebrev) og ble forlenet med Kronens gaard pa Tjore pa Jaeren Avgiftsfritt for livstid. Han fikk ogsaa skibsredene Vik, Ladvik og Aardal i Sogn i forlening.

I 1529 Sokte han om aa bli lagmann i Stavanger, menlensherren Esge Bilde Turde ikke gi stillingen til en nordman paa grun av uroligheter i omraadet, og lagmannen hadde stor makt. Dessuten nevnes det at Erik er i slekt med Biskopen i Stavanger, saa en Danske ble valgt. I 1559 ble Erik ogsaa forlenet med Kronens Gaard Stole i Etne, avgivtsfritt.

Gjennom sin kone arvet Erik en mengde Jordegods etter Jomfru Magdalena Olavsdatter Bagge Hatteberg (Smor slekten) En like stor del arvet Trond Benkestok. Det var retstvister i mange Aar for dette ble Forlikt.

Død:
Ærlige og velbyrdige (det vil si adelsmann av fødsel) Erik Ormson til Valvatne døde 7.5.1564 og ble gravlagt i (Stord) hovedkjerke (Beyer, 1858, side 263). - Absalon Pederssøn Beyer dagbok.

Erik giftet seg med Kristine Torsteinsdatter Smør. Kristine (datter av Torstein ?Askildsen? ?Benkestok?, til Vatne og Kristina Andersdatter Smør) ble født , Voss, Hordaland, Norway; døde før 26.9.1589, Vatna, Stord, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

1) Eirik bakkevig. Sunnhordelandsslekter 1

Bjørke, Kristina Torsteinsdtr. (? - <1550) - female
b. in 'Bjørke, Voss'
d. BEF 1550 in 'Bergen'
father: Bjørke, Torstein Askjellson (~1440 - <1534)
mother: Vatne, Kristina Andersdtr. til (1470 - 1510)
spouse: Valvatne, Eirik Orm til Vatne og (1513 - 1564)
----------child: Vatne, Erik Erikson Orm til (? - 1564)
----------child: Sveen, Elin Eriksdtr. Orm til (~1539 - 1608)

Notater : Kommer fra slekten Smør. Man kjenner lite til ætteleddene fra den uekte Inga Svalesdatter, men slektsrekken er nok korrekt, for den er satt opp i anledning den arvestriden som Erik Ormsen deltok i og er tatt inn i en håndskreven lovbok fra det 16. århundre. Det kan se rart ut at Erik arver på sin hustrus vegne da hun jo er av en uekte linje. Men de ekte linjer etter Svale Jonsen Smør er dødt ut, og Trond Benkestokk stammer ikke fra Svale Smør men fra hans søster Ulvhilde, så han står et par arvetrinn fjernere. (Se Norsk Slektshistorisk Tidsskrift 2. bind om Ænes-ætten og Galtungene.

SMØR-GODS OG GALTUNG-GODS

Bergen den 11. august 1557, DN XXI nr. 1062. Skifte mellom Erik Ormsson til Vatne og Trond Benkestokk til Meløy. Arvelater: Jomfru Magdalen Olavsdotter.

Trond Benkestokk og hans arvinger:

- Hananger og Hanangers gods på Lister og i Lister len.
- Hananger i Lister len 10 tønner korn
- Grimsbye 6 huder
- Stocke 4 huder, 1 tønne korn
- Boeland 3 huder
- øvre Fiellestad 2 huder, 5 meler korn
- Vester Fiellestad 3 huder
- Lunde 4 huder, 5 meler korn
- Næsem 2 huder, 10 meler korn
- øster Hasszle 2 huder, 10 meler korn
- Langøed 1 hud, 1 løb smør
- Langager 2 huder, 15 meler korn
- Bergne 2 huder
- Kalleberg 2 tønner korn
- Fedie 1 løb smør
- Vaag 3 huder
- Agernes 2 huder
- Boestad 3 huder
- En Ødegaard 1 løb smør
- Valderaas 1 løb smør
- Elde 3 huder
- Udedahl 2 meler korn
- Matland 1 spann smør
- Sævig 1 løb smør
- Udestad 6 engelsker
- England 1 spann smør
- Rafenberg 6 engelsker
- Forreberg 3 engelsker
- Erichstad 2 huder
- Myrland 3 engelsker
- Fos 2 løber smør
- Treland 1 løb smør
- Handeland 6 engelsker
- Meelhuus 1 tønne laks

Uti Sunnhordland og Hardanger:

- Snigelstent 2 huder, 2 løber smør
- Fædie 1 hud, 1 løb smør
- Axnes 1 hud, 3 løber smør, 1 tønne salt
- Mælhuus 1 løb smør
- Berckeland 1 løb smør, 1 tønne salt
- Solem 1 løb smør
- Norem 1 løb smør
- Øfstehuus 1 løb smør
- Loed 1 løb smør
- Tederøen 1/2 spann smør
- Vig 1 løb smør

Av Smørs gods i Bergen:

sine hus som han selv bygger, som er 4 sjøboder bryggehuset, stekehuset og de 3 østerste gatebuer med halve grunnen nede i sjøen.

Halvparten av den kålhage som jomfru Magdalen etterlot

Halvparten av det Færiske og Hjetlandske gods.

Erik Ormsson på hans hustrus og hennes søsters vegne og deres arvinger:

Mot Hananger: Værne og Hage på Jæren og dertil jevngodt gods og landskyld

- Vaten 3 løber smør, 3 huder
- Tindeland 2 løber smør, 2 huder
- Stue 1 spann smør
- Litlie bøe 1 løb smør
- Vale vatne 2 løber smør, 1 hud
- Almose 1 løb smør
- Fogde Saleck 1 pund smør
- Haaland 2 løber smør, 3 huder
- Omeland 2 løber smør, 1 hud, 1 bukkeskinn
- Søe 1 løb smør, 1 hud
- Helgeland øde 1 spann smør
- Houckefiord 1 løb smør, 1 hud
- Lockne 1 løb smør
- Veflene 1 løb smør
- Age 10 tønner korn
- Qvige 3 tønner korn
- Qvernen 2 tønner korn
- 3. parten i Huseveg 2 tønner korn

Mandal:

- Grefsland 1 tønne laks, 2 huder
- Vatne 1 løb smør

Topdal:

- Trelmandnes 2 huder [trolig identisk med Thimmeneß i dipl. ca 1620-40]
- Erillestad 2 huder [solgt av Erik Ormsson (Orm), udat. Erik Munks breve]
- Kaaste 1 løb smør, 8 alner nest
- Fevig 2 huder
- Bruelagrud 3 huder
- Skarvelstad 5 pund smør
- Derlene 1 løb smør
- Sundbye 1 løb smør
- Gravdal 1 løb smør
- Helvig 3 løber smør, 3 huder
- Wamben 3 løber smør, 1 hud, 1 tønne salt
- Lynge 3 løber smør, 1 hud, 1 tønne salt
- øde gaard hos Vamben 1 løb smør
- Høgløden 1 løb smør
- Tiødeflog 1 løb smør, 1 bukkeskinn
- Hamer 1 tønne salt
- ødegaarden hos Omen 1 løb smør
- Ødegaard i øde 1 geiteskinn

Smørs gård i Bergen:

- den krambod østen for porten
- hus med grunnen vesten for porten neder i sjøen
- halvparten av den kålhage som jomfru Magdelen etterlod
- Halvparten av det Færiske og Hjetlandske gods.