Familien Brudvik

Brudvik, Røedvang, Grønvold, Bjørkelund, Nygård, Edvardsen, Sørensen, Hansen, Pedersen

Notater


Treff 701 til 750 av 921

      «Forrige «1 ... 11 12 13 14 15 16 17 18 19 Neste»

 #   Notater   Linket til 
701 Meslinger Brudvik, Kari Larsdatter (I201)
 
702 Moren står oppført som Martha Eriksdatter, dette må være feil. Alver, Oline Madsdatter (I2582)
 
703 Morens navn er feilaktig skrevet som "Barbra Larsdatter" i stedet for "Synneva Larsdatter". Risnes, Kristi Olsdatter (I8552)
 
704 Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. Fæster, C-O (I21332)
 
705 Mulig en Rotfeld; men ingen beviser. N.N (I7644)
 
706 Mulig hans dødsfall i Bergen: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20050815010276.jpg Larsen, Ole Johannes (I2973)
 
707 Mye mulig av Skanke-slekt, men ingen samtidige kilder bekrefter dette. N.N., Karen (I7646)
 
708 Nabogård til Sviggo, som det nevnes er hennes fødested under dødsfallet. Furehaugen er opplyst under hennes giftermål. Furuhaug, Ragnhild Paulsdatter (I19800)
 
709 Når Lina dør så blir de fire barna satt til å vokse opp hos sine besteforeldre på Kværnstubakken. Kristian Bakken erindrer dette i Ringsaker Historielags Årbok for 1986. Familie: Ole Johannessen Bakken / Lina Pedersdatter (F2070)
 
710 Navnet er gjetning basert på navnetradisjoner. Galtung, Elisabeth Lauritzdatter (I5760)
 
711 Navnet er skrevet som Ragnhilde i kirkeboken Familie: Arne Monsen Lunde / Ragnhild Andersdatter Halhjem (F221)
 
712 Navnet er skrevet som Rangele i kirkeboken Halhjem, Ragnhild Andersdatter (I703)
 
713 Navnet er skrevet som Rangele i kirkeboken Halhjem, Ragnhild Andersdatter (I703)
 
714 Nervefeber Alver, Oline Madsdatter (I2582)
 
715 Nils var svensk, født i Medåker i Uppsalas län. Han ble dreng for storebroren Olof som han røk uklar med.

I 1715 lyger han seg to år eldre enn han er, og blir innrullert som soldat i Strömsholms regiment. En mil hjemmefra får han tildelt eget soldattorp, Staaltorp, slik reglene er for det militære. Han har våpen uniform og utstyr hjemme. Nabobønder er forpliktet til å stelle torpet mens Nils er i krigen.

Ved juletider 1715 blir han mobilisert og må forlate Staaltorp. Etter fremmøte får han tilnavnet Staalbåge, etter torpet han fikk, og han tilhører nå Strömsholms kompani, 1. bataljon av Vestmannland regiment, soldat nr. 1043.

26 februar 1716 er han med i Karl VII's arme i felttoget mot Norge.

Etter flere trefninger kommer de seg rundt de største forsvarsverkene, og når frem til Christiania. Han er redd; og krigen får ham til å angre på at han løy seg to år. Regimentet, som talte 600 mann og som ble ledet av oberst Falkenberg, blir beordret mot Moss og inntar byen uten særlig motstand.

Grytidlig den 26. april 1716 nærmer de norske styrkene til Brigadær Bugge seg sentrum av byen fra sør. Fra nord kommer troppene til oberstløytnant Huitfeld. På havnen var admiral Gabel kommet inn med krigskip med 64 kanoner. Nils var nå, sammen med sine 600 våpenbrødre, omringet av en styrke som talte ca. 2000 mann. Det ble forhandlet om kapitulasjon, men de svenske offiserene hadde fått klare ordrer om at overgivelse til fienden ville bli straffet med døden. De norske styrkene hadde ikke annet valg enn å åpne ild mot sentrum av byen. Da striden hadde vart i 3 timer, var 78 svenske og 30 norske soldater falt og mange var såret. Offiserene forstod nå at det var nytteløst å forsette kampen, og 522 soldater og offiserer overgir seg betingelsesløst. I frykt for et større svensk motangrep mot byen, hvor fangene er blitt holdt, blir samtlige svensker ført ombord i krigskipene, under admiral Gabels kommando, og ført over til Drammen.

En sommerdag, et par måneder senere, blir Nils Pederson Stålby sammen med noen andre fanger fraktet til Bergenhus. Andre blir fraktet til andre byer i landet.

Siden de fleste unge menn er mobilisert til krigstjeneste er det prekær mangel på arbeidskraft på gårdene. Fra Bergen blir han fraktet til Hope i Sunhordland. Godseier Peder Tysse i Samnanger får beskjed om at han kan hente en svensk krigsfange til å hjepe seg på gårdene sine så lenge krigen varer.

Det er tøft for Nils å komme til Samnanger, folk spytter i forakt når de ser ham i sin slitte blågule karoliner-uniform. Men en ung pike ser forsiktig på ham og smiler, dette varmer og gir ham håp. Piken er Anna, datter av selveste godseieren. Om sommeren må jentene opp til stølene ved Kvamskogen. Peder er bekymret for jentene, siden det er mye bjørn i området. Han beordrer derfor Nils til å jakte på bjørnene og holde dem borte fra seteren.

Hele sommeren kan de møtes uten at noen får vite om deres hemmelighet. En kirkesøndag i 1718 leser presten opp brevet han har fått om at Karl VII er falt ved Halden festning, og at kampene ved grensen er opphørt. Det utspiller seg gledesscener i kirken, men Anna virker urolig, hun snur seg og ser nervøst bak på Nils som sitter på bakerste benk på motsatt side. Hva vil nå skje med deres fremtid. Som ventet får han beskjed av Peder å gi seg i vei mot Sverige. Anna forteller da om deres forhold og at hun er gravid. Peder blir rasende, Anna truer med å kaste seg i fossen hvis ikke Nils får bli. Peder forstår at datteren deres ikke kan få et barn som ikke er ekte født, derfor må de gifte seg. Siden hun er gravid får hun ikke bære brudekrone, men må ha på skaut i bryllupet, som blir holdt rett før jul, den 17. desember 1719.

Nils sin bakgrunn som fiende er snart glemt og han blir etterhvert godt likt i Samnanger. De overtar gården Tveit og her får de 8 barn sammen. 15 lykkelige år får de på gården, som bare er deres, helt til året 1733, da katastrofen atter en gang rammer dem. En kraftig influensaepidimi rammer landet. Nils blir alvorlig syk og på høsten samme år mister han bevisstheten og forlater Anna og barna, da han blir tatt dit hvor tid og rom går i ett. Nils er borte, en epoke er over og en lokal legende er blitt virkelighet.

Anna kan ikke være alene. Hun treffer Peder Tomassen Tysseland og gifter seg med han i 1734. De forlater Tveit og bosetter seg på hennes farsgård på Langeland i Samnanger. 
Stålby, Nils Person (I846)
 
716 No children lived. Familie: Prince George of Denmark / Anne of England (F4576)
 
717 Nordreisas første offentlige godkjente jordmor Veibakken, Marie Helene Henriksdatter (I4971)
 
718 Norges første Høyesterettsjustitiarius, utnevnt i 1814. Bull, Johan Randulf Jørgensen (I11773)
 
719 Notater : Åslandsætten s.46 og 47. Vossaætter bind 1, 158.3a. Ætt&Heim 1958 s.43.

Datter av Erik Ormson Vatne, Stord og kona Kristina Torsteinsdtr. Benkestokk. Gift med Jon Gauteson Dall til Sveio. Elin Eiriksdtr. Orm til Kjerland, Lokne og Eide, alle gardane i Sunnhordland. Ho levde som enkja i 1590, var død i 1609, då det var halde skifte. Skiftebrevet av 16. februar 1609 syener at dei åtte mykje jordgods i Sunnhordland, Ryfylke og Jæren.

Født Vatne, Stord eller Lokna, Sveio? 
Orm, Elin Eriksdatter (I577)
 
720 Notater : Åslandsætten s.46. Ætt & Heim 1972 s.110.

Datter til Orm Ivarson Lydvo, Voss og kona Gyrid Bårdsdtr. Galte Torsnes, Hardanger, av Galtung-ætten. Gift med Orm Eirikson Orm Hana på Jæren. Nevnt sammen med søstrene Ingrid og Gudrun i skiftet på Torsnes i 1497.

Mandrup D. Hjeltnæs skriver i boken "Sogneprest Anders Andersen Ribers Stamtavle med Anhanget Galtungs families Slægttavle og Ribers Kaldsbrev (Hardanger, 1885)" at Gyrid Baarsdatter var gift med en - Men det synes at være en forveksling med Gyrid Baardsdatters datterdatter, hustru Gyrid (Galte) på Lydvo der skal være blevet gift med en Arnbjørn Gran 
Ormsdotter, Astrid (I632)
 
721 Notert ned som 4. april i fødselsdagbok for familien, usikker på hvorfor. Johnsen, Hjørdis (I102)
 
722 Nr 283. Gustaf Krum i Spännefalla skn , son till Mårten Krum. Ryttare 1655, furir 1666 21/8, korpral 1673, kv. Mästare 1675, kornett 1676 21/2, löjtnant 1677 23/1, stupade samma år 14/7 i slaget vid Landskrona.

Deltog i krigen mot Polen och Danmark samt i slagen vid Halmstad och Lund, sårad. Hans barn rustade från 1678 för Sed
Gerstorp i Skövde landsförsamling och änkan för Backen i Kyrkefalla socken. Varpå Krum 1676 3/2 erhållit Kungl. Konfirmation. 
Krum, Gustaf Mårtensson (I763)
 
723 Nyresvikt Mohn, Albert Henrik (I4093)
 
724 Også innført i Korkirken Vik, Bjarne August (I6241)
 
725 Også innført i Nykirken, Bergen. Familie: Berge Severin Bergesen Oma / Torbjørg Oddmundsdatter (F2149)
 
726 Ola var bøkker og drev med treskoarbeid. I tillegg hadde han forskjellige kommunale verv, blant annet var han med i skole- og fattigstyret. Lunde, Ole Andersen (I148)
 
727 Olav Bruvik hadde en rekke verv:

Offentlige verv

Medlem Bransjerådet for tekstilindustrien 1949-1962
Varamedlem Direksjonen for Norges Bank 1953-1962
Medlem Målsettingsutvalget 1955-1956

Tillitsverv i partier

Formann Ytre Arna Arbeiderungdomslag 1935-1937
Formann Haus herads Arbeiderparti 1945
Formann Framfylkingens venner fra 1958
Varamedlem Det norske Arbeiderpartis sentralstyre 1959-1961
Medlem Styret for Oslo Arbeiderparti

Tillitsverv i organisasjoner

Nestformann Norsk Tekstilarbeiderforbund 1945-1949, formann 1949-1962
Medlem Sekretariatet i LO 1953-1961
Medlem Styret i Tekstilinternasjonalen
Medlem Forretningsutvalget i Arbeidernes Opplysningsforbund til 1957 
Bruvik, Olav (I2953)
 
728 Olav og Inger hadde ingen barn. Familie: Olav Johannesson / Inger Monsdatter Indre-Bruvik (F849)
 
729 Oppført som "Jetle" - ut i fra hvordan presten oppfattet foreldrene. Torgerstvedt, Gitle Nilsen (I7787)
 
730 Oppført som Even Østbergeie. Sto til karrakteren: Temmelig godt. Nygård, Even Kristiansen (I86)
 
731 Oppført som Kristine Vindju Nyhuseie, Kristine Johannesdatter (I87)
 
732 Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. Bjørkelund, Å. (I8)
 
733 Opplyses som 78 år gammel, noe som tilsier mulig fødselsår til å være 1748. Thomassen, Lars (I2439)
 
734 Opplyst til 1905 ved vigsel, men faktisk fødsel er 1903. Kjølsund, Ruth Elisabeth Johansdatter (I5145)
 
735 Orm Ivarson nevnes som lagrettemann på Voss i 1468. I anledning av arven etter Erling Håkonson på Sandvin opptrer han på sin hustrus vegne og opptar tingsvitner i Kinsarvik den 1. juni 1478. Det må ha vært en langvarig strid om dette godset, for først ved en herredagsdom av 1494 tilfaller det gamle Sandvinsgodset søstrene Herborg og Gyrid Bårdsdøtre.

Orm Ivarson på Lydvo hadde en sønn, Ivar Ormson, og tre døtre, Ingrid, Astrid og Gudrun. De tre døtrene er nevnt i det store skifte på Torsnes i 1497. Astrid var gift med væpneren Orm Eirikson Orm i Stavanger (han som ble henrettet av danskene i Bergen i 1521), Gudrun var gift med Hans Marteinson Aga. Hun må etter Steinnes? utredning i «Ætt og Heim» (1956) først ha vært gift med Torgils Vikingson Aga.

Hvem Ingrid Ormsdatter var gift med, er ikke oppgitt, men hun bodde på farens gård Lydvo i 1521 og betalte den største skatten på Voss.

Sira Ivar Ormson var ikke nevnt i skiftet på Torsnes (kanskje død, nevnes i 1496). Sira Ivar Ormson var sokneprest på Voss og domherre i Bergen i 1484 og 1496. Han hadde en sønn, hr. Orm Ivarson, som var kannik i Stavanger. I sin prestehistorie for Voss og Hardanger forteller Miltzow at Ingrid Ormsdotter hadde datteren hustru Gyrid på Lødvebø og forteller videre at ætta på Lydvo var av adelig byrd. 
Ivarsson, Orm (I638)
 
736 På denne tiden ble dette skrevet Mogens Siurssøn Indre-Bruvik, Mons Sjursen (I244)
 
737 På gravsten står det oppført 7 mars - kan være at han gikk med denne i gjennom livet - men kirkeboken sier 13. Samtidig er det oppført feil mor på Ole i kirkeboken; det er søsteren til Agathe som er oppført som mor. Romslo, Ole Larsen (I8530)
 
738 På gravstenen er det opplyst at han er født 31.10.1854 men dette må være feil. Det er ingen Søren Nilsen som er født i Sandefjord på denne datoen. Trolig har han løyet på alderen for å få hyre på båt, og siden holdt ved denne bursdagen. Nielsen, Søren Christian (I1758)
 
739 På grunn av at han ble født for tidlig, og var så kraftløs ble han hjemmedøpt allerede 02.11.1930, altså samme dag som han ble født. Dette ble først stadfestet i Kirken året etter. Nygård, Erling Johannes (I17)
 
740 På Torsnes nevnt i 1491.

(I følge Norsk Slektshistorisk Tidsskrift B. II s. 153-167)

Gyrid Bårdsdatter hadde også vært gift med Asbjørn Gran på Meløen i Helgeland. Gyrid og hennes søster Herborg holdt skifte mellom seg omkring år 1497. Der ble det delt en mengde gårder og gårdsparter i Hardanger og noen i Ryfylke, samt gården Bratte på Shetland. Kilde: http://www.home.no/torerlan/rustung.htm

Gyrid Bårdsdatter

Gyrid Bårdsdotter ble født på Torsnes i Jondal. Hun var datter av Bård Sigurdson Torsnes og Gyrid Torbergsdatter. Gyrid var gift med Orm Ivarson Måge. De hadde barna:

1. Ingrid Ormsdatter

2. Sira Ivar Ormson

3. Astrid Ormsdatter

4. Gudrun Ormsdatter

Skifte av jordegodset etter foreldrene Bård og Gyrid ble holdt på Torsnes den 4. mars 1497, lørdagen før Midfaste søndag. Bård må være død lenge før dette - som nevnt trolig omkring 1446. Til stede på skiftet var arvingene etter de to døtrene til Bård og Gyrid. Disse arvingene var: Biskop Gotskalk i Holar på Island

med fullt og lovlig ombud på sin mor Herborg og sine to brødre Peder og Guttorm Nilssønners vegne. For Gyrid møtte svigersønnene Orm Eirikson, som da var borger i Stavanger, og Hans Marteinson på Aga, og disse to likeledes i fullt og lovlig ombud for henne, og hennes tre døtre Ingrid, Astrid og Gudrun. Ingrid var vel allerede enke, siden hennes mann ikke nevnes. Astrid var gift med væpneren Orm Eirikson Orm, og Gudrun var da gift med Hans Marteinson på Aga. Skiftebrevet er utstedt av biskop Gotskalk.

Gyrid ble tildelt omkring 42 lauper smør i disse gårdene. Velde har detaljene også her om de gårdene som falt på Gyrids part:

Kaldestad, Steine, Berge i begge tun i Øystese, Seim i Granvin, Nedre Sekse, Årekol, Øvre Børve i Ullensvang, Instanes, Sætveit, Store Brandvik, Vinje på Voss, Holven, «Græe», Rørvik, Tveit i Ulvik, Nesheim i Ryfylke, (Vats), Håland Ødegården som ligger i Odhu, Høynes på Skutenes, halve Torsnes, den indre luten med hus således som «tilforn har vært skiftet», halve naustet, halve sjøboden og halve fjæren ved naustet, halve Sandven, halve Hauge (Underhaugen i Jondal) med halve ødegården, oppseter og seter.

Heimefølge i Espeland 2)og Bakke, Øystese.

Søsteren Herborg fikk omkring 42 laup i gårdene:

Ytre Alsaker, Mo, Nesthus, Folkedal, Indre Alsaker, Hauso, Hesthammer, Oldrodalen (Erdal)? med Ødegården, Mundheim, parten i Dale i Karmsund, Fet i Uskedal, Skare, Halleråker, Vik ved Oma, Kvedal (Kvandal?) med oppseter, Skartveit, Brattehjetland og store Bjelland i Ryfylke, halve Torsnes, den ytre parten med hus, halve naustet, halve sjøboden, halve fjæren ved naustet, «alt eftersom det før har vært skiftet», halve Sandven, halve Hauge med halve ødegården, oppseter og seter. Heimefølge i Dale, Karmsund

og Folkedal, Hardanger.

Det er som vi ser et stort og rikt bo. En stor part av godset etter Gyrid gikk til Sebjørn og Tore Toresønner i Ryfylke. De er etterkommere av Gudrun Ormsdatter, som antagelig først var gift med Torgils Vikingson og som enke ble gift med Hans Marteinsson på Aga. Døtrene til Orm og Gyrid, som nevnes i skiftet, er døtre av Orm Ivarson på Lydvo, som Gyrid Bårdsdatter var gift med.

Orm Ivarson på Lydvo opptrer allerede i 1478 for å ivareta Torsnesættas arverett til Sandvingodset. På Torsnes nevnes i 1497 de tre døtrene til Gyrid og Orm, som deler Torsnesgodset, deriblant en del av gårdene i Jondal kommune også arven fra Sandvin.

Orm Ivarson nevnes i flere brev fra Voss mellom 1455 og 1472. Foruten de tre døtrene hadde Orm en sønn

som var sokneprest på Voss fra 1484 til 1496 - Sira Ivar Ormson. Han nevnes ikke i forbindelse med skiftet på Torsnes i 1497 og må da antagelig være død. Han hadde flere barn utenfor ekteskap. Sønnen Orm Ivarson var kannik i Stavanger. I sin prestehistorie for Voss og Hardanger forteller Miltzow at Sira Ivar Ormson var av adelig byrd og at han hadde ei søster Ingrid Ormsdatter «her på Voss som i 1537 bodde

på en av de beste gårder ved navn Lødve, som hun eide med mange flere gårder i bygden og tillige med sin datter Gyrid kalles en odels og adelsbåren kvinne i gamle skinnbrev».

I et utrykt brev fra 1538 blir Ingrid Ormsdatters datter Gyrid titulert som «erlig kvinne Hustru Gyrid på Lødvebø». I 1521 oppføres Ingrid på Lydvo og den skatt hun betaler, er den største på Voss.

Den andre av Orm Ivarsons døtre - Astrid - var som nevnt gift med væpneren Orm Eirikson Orm. Vi har

før sett at han var med i opprørene i Ryfylke på grunn av de store ekstraskatter. Etter at han hadde betalt den store straffeskatten i 1521, ble han fengslet og seinere hengt i Bergen, samtidig som hans hustru måtte avgi halvdelen av fellesboet.

Den yngste av de tre søstrene var vel Gudrun - gift med Hans Marteinson på Aga. Gudrun har antagelig som alt nevnt, vært gift med Torgils Vikingson før hun ble gift med Hans Marteinson. Ei datter av Torgils og

Gudrun må har vært gift med Tore Sebjørnson i Ryfylke, og Jens/Johans/Johannes på Aga i 1521 må trolig være Torgils og Gudruns sønn eller svigersønn. 1)

1) Olav Kolltveit: «Jondal i gamal og ny tid», 1953 (s. 55-57).

Olav Kolltveit: «Odda, Ullensvang og Kinsarvik i gamal og ny tid», 1963

Berge Velde: Slektene Velde og Espeland og inngiftede slekter. 1957 
Bårdsdatter, Gyrid (I639)
 
741 Paul var en mann som satt godt i det. Han eide blant annet et sølvbelte med 22 firkantede og 4 runde sølvplater. Beltet var vedsatt til 8 daler, samme verdi som 3 kuer.

Paul prøvde å drive inn penger fra Margrete Hansdatter, Kvalesund - penger hun ikke hadde. Margreta tok Paul for retten i 1718 av den grunn at han hadde trappet opp på dørstokken hjem til henne, og "overfalt" henne med bannskap og utskjelling.

Paul fikk saken kastet da han mente at den var lagt frem ulovelig ved at lennsmann hadde stevnet ham en søndagsmorgen før solen sto opp, og bare 10 dager før tinget var satt. Lennsmannen måtte vedkjenne seg dette, og saken ble lagt død. 
Haugland, Paul Olsen (I2515)
 
742 Peder giftet seg med Margrete Eliasdatter, datter av prest Elias Andersen Schonevig og Elisabet Lauritsdatter, ca 1683. Ekteskapet endte i skilsmisse. (Margrete Eliasdatter ble født ca 1658 på Skånevik prestegard, Hordaland og døde i 1711 på Linga (Storelinga), Strandebarm, Hordaland.)

Peder hadde et forhold med Inga Fartegnsdatter, datter av Fartegn Olsen Tveit og Signi Tormodsdatter. (Inga Fartegnsdatter ble født i 1671 på Tveit (indre), Strandebarm, Hordaland.)

Peder hadde et forhold med Siri Larsdatter.

Peder giftet seg deretter med Herborg Hallsteinsdatter, datter av Hallstein Aslaksen Røen og Ukjent, i 1712. (Herborg Hallsteinsdatter ble født på Røå (Røen), Strandebarm, Hordaland og døde i 1740.) 
Ivarhus, Peder Rasmussen (I549)
 
743 Pensjon på grunn av alder, var da 65 år gammel. Olufsen Svingen, Olaf (I156)
 
744 Pensjonert i 1994. Markhus, Brigader Lars Olai Bauge (I116)
 
745 Peritonitis (Bukhinnebetennelse) Karlberg, Emma Katharina Eriksdotter (I20778)
 
746 Pige og inderst Eli Christoffersdatter Lille Ringsakereie og dreng Syver Christiansen Præstegaarden. Begges 1.ste leiermaal. Faddere Ole Olsen Rosenborg og Anne Larsdatter Bækkelund. Lars Olsen ibid og Johanne Larsdr. Præstegaarden. Iver Monsen ibid. Lilleringsakereie, Kristian Syversen (I1094)
 
747 Plass: J01/08/11446 Andersen, Dagny Alfilde Therese (I1808)
 
748 Plass: J01/08/11446 Hansen, Einar (I1807)
 
749 Plass: Sagviki Furhovda, Aslak Abelsen (I2032)
 
750 Plass: Sagviki Furhovda, Lars Abelsen (I2040)
 

      «Forrige «1 ... 11 12 13 14 15 16 17 18 19 Neste»