Notater |
- Da revolusjonen i Frankrike herjet som verst, levde et medlem av Orléans-grenen av slekten Bourbon, Ludvig Filip (Louis Philippe 1773-1850) og sønn av den berømte Filip Egalité. «Også han, Ludvig Filip, hadde til å begynne med stilt seg på revolusjonens side og kjempet i dens armeer under general Dumouriez. Men senere ble han trukket inn i Dumouriez intriger og var blitt nødt til å flykte til utlandet, en flukt som ble den nærmeste foranledning til farens undergang. Så fulgte landflyktighetens lange periode. Han oppholdt seg blant annet i mange år i England, som han lærte å beundre, og han var også en tid i Norge. Napoleons fall førte ham tilbake til Frankrike» (Grimberg: Menneskenes liv og historie. Bind 18).
Året 1795 besøkte han Norge og Sverige-Finland. På sensommeren samme år kom han til Muonio og fikk losji på prestegården hos kapellanen, senere sogneprest Mathias Kolström, 30.7.1763-1829 og hans hustru Brita Elisabet, født Wahlbom, 1764-1844. Mathias Kolström studerade vid Torneå pedagogium 29.10.1771-21.6.1782. (Han var sønn av Johan Mattss: Kåhlström og Catarina Larsdr: Forsman. Gift 28.9.1790 Torneå stad Capell: Pred: Matthias Kolström med Jungf: Brita Elisabeth Wahlbom Torneå stad).
Som husholderske på gården var Beata Caisa Wahlbom, født 1766 i Arboga. Hun var yngre søster avprestens hustru. Den 22 år gamle sympatiske og verdensvante prinsen sjarmerte den 28 år gamle uerfarne og drømmende borgerkvinnen. Beata Caisa ble betatt av prinsen og denne visste å utnytte hennes forelskelse.
Beata Caisa Wahlbom, født 8.11.1766, datter av skreddermester Olof Wahlbom (1732-1776) og hustru Christina Catharina Dalbom (1732-1791) hadde arbeidet tre år som husjomfru i Stockholm før hun ble medlem av søsterens hushold i Muonio. Muligens snakket hun brukbart tysk. Ludvig Filip opptrådte under navnet Müller under hele reisen. Hans venn og reiseselskap, den tidligere våpenbroder greve Montjoye, brukte sin families tidligere tyske navn Froberg. De oppgav å være kjøpmenn og kjøpmannssønner fra Strassburg på hjemvei etter noen måneders reise i Norden. (Louis-Philippe d?Orléans - franskmennenes konge 1830-1848).
Like etter Ludvig Filips avreise oppdaget prestegårdsfolket at Beata Caisa var gravid. Man forsøkte å skjule tilstanden så lenge som mulig, for så å sende henne til prestegårdens fiskerhytte ved Kärejokis Hirvaslompolo, (Hirvas ved Kemijoki?) ca. 10 kilometer fra kirkestedet. Der fødte hun et friskt guttebarn. Da barnet var født, diskuterte man hvordan man skulle få mor og barn ubemerket fra Hirvaslompolo. Da kom noen på å late som man dro garn og man dro litt for syns skyld. Men til stor forbauselse for drengene som var med, la man ikke fisk i tønnen som var avsett til formålet. I stedet la man litt klær i bunnen og på dem et spebarn. Deretter førte de gutten i fisketønnen til prestegården slik at ingen skulle tro annet enn at det var sik i tønnen. De av prestegårdsfolket som var med på utflukten forbød drengene å nevne noe om saken. Gutten ble døpt Erik, men ettersom drengene ikke kunne holde munn, ble han hele livet kalt «Puolikko-Erkki» dvs. Halv-tønne Erik.
Forholdet mellom Beata Caisa og svogeren, Mathias Kolström var spent. På grunn av sykdom, ble hun fra 1801 satt under prestens formynderskap. Fra 1810 til prestens død pågikk flere saker mellom ham og svigerinnen der Erik representerte sin mor. Oftest var det mor og sønn som gikk seirende ut av disse konfliktene. En gang gjaldt tvisten en arv fra Sverige som presten unnlot å utbetale til sin myndling og hennes sønn. En annen gang gjaldt det erstatning for de mange år som Beata Caisa hadde gjort tjeneste hos presten uten lønn. I alle disse årene levde Erik Walbom i trange kår.
Kilde:
Bourboner-blod i slekter fra det høye nord.
- Helge von Knorring
|