(I følge Norsk Slektshistorisk Tidsskrift B. II s. 153-167)
Gyrid Bårdsdatter hadde også vært gift med Asbjørn Gran på Meløen i Helgeland. Gyrid og hennes søster Herborg holdt skifte mellom seg omkring år 1497. Der ble det delt en mengde gårder og gårdsparter i Hardanger og noen i Ryfylke, samt gården Bratte på Shetland. Kilde: http://www.home.no/torerlan/rustung.htm
Gyrid Bårdsdatter
Gyrid Bårdsdotter ble født på Torsnes i Jondal. Hun var datter av Bård Sigurdson Torsnes og Gyrid Torbergsdatter. Gyrid var gift med Orm Ivarson Måge. De hadde barna:
1. Ingrid Ormsdatter
2. Sira Ivar Ormson
3. Astrid Ormsdatter
4. Gudrun Ormsdatter
Skifte av jordegodset etter foreldrene Bård og Gyrid ble holdt på Torsnes den 4. mars 1497, lørdagen før Midfaste søndag. Bård må være død lenge før dette - som nevnt trolig omkring 1446. Til stede på skiftet var arvingene etter de to døtrene til Bård og Gyrid. Disse arvingene var: Biskop Gotskalk i Holar på Island
med fullt og lovlig ombud på sin mor Herborg og sine to brødre Peder og Guttorm Nilssønners vegne. For Gyrid møtte svigersønnene Orm Eirikson, som da var borger i Stavanger, og Hans Marteinson på Aga, og disse to likeledes i fullt og lovlig ombud for henne, og hennes tre døtre Ingrid, Astrid og Gudrun. Ingrid var vel allerede enke, siden hennes mann ikke nevnes. Astrid var gift med væpneren Orm Eirikson Orm, og Gudrun var da gift med Hans Marteinson på Aga. Skiftebrevet er utstedt av biskop Gotskalk.
Gyrid ble tildelt omkring 42 lauper smør i disse gårdene. Velde har detaljene også her om de gårdene som falt på Gyrids part:
Kaldestad, Steine, Berge i begge tun i Øystese, Seim i Granvin, Nedre Sekse, Årekol, Øvre Børve i Ullensvang, Instanes, Sætveit, Store Brandvik, Vinje på Voss, Holven, «Græe», Rørvik, Tveit i Ulvik, Nesheim i Ryfylke, (Vats), Håland Ødegården som ligger i Odhu, Høynes på Skutenes, halve Torsnes, den indre luten med hus således som «tilforn har vært skiftet», halve naustet, halve sjøboden og halve fjæren ved naustet, halve Sandven, halve Hauge (Underhaugen i Jondal) med halve ødegården, oppseter og seter.
Heimefølge i Espeland 2)og Bakke, Øystese.
Søsteren Herborg fikk omkring 42 laup i gårdene:
Ytre Alsaker, Mo, Nesthus, Folkedal, Indre Alsaker, Hauso, Hesthammer, Oldrodalen (Erdal)? med Ødegården, Mundheim, parten i Dale i Karmsund, Fet i Uskedal, Skare, Halleråker, Vik ved Oma, Kvedal (Kvandal?) med oppseter, Skartveit, Brattehjetland og store Bjelland i Ryfylke, halve Torsnes, den ytre parten med hus, halve naustet, halve sjøboden, halve fjæren ved naustet, «alt eftersom det før har vært skiftet», halve Sandven, halve Hauge med halve ødegården, oppseter og seter. Heimefølge i Dale, Karmsund
og Folkedal, Hardanger.
Det er som vi ser et stort og rikt bo. En stor part av godset etter Gyrid gikk til Sebjørn og Tore Toresønner i Ryfylke. De er etterkommere av Gudrun Ormsdatter, som antagelig først var gift med Torgils Vikingson og som enke ble gift med Hans Marteinsson på Aga. Døtrene til Orm og Gyrid, som nevnes i skiftet, er døtre av Orm Ivarson på Lydvo, som Gyrid Bårdsdatter var gift med.
Orm Ivarson på Lydvo opptrer allerede i 1478 for å ivareta Torsnesættas arverett til Sandvingodset. På Torsnes nevnes i 1497 de tre døtrene til Gyrid og Orm, som deler Torsnesgodset, deriblant en del av gårdene i Jondal kommune også arven fra Sandvin.
Orm Ivarson nevnes i flere brev fra Voss mellom 1455 og 1472. Foruten de tre døtrene hadde Orm en sønn
som var sokneprest på Voss fra 1484 til 1496 - Sira Ivar Ormson. Han nevnes ikke i forbindelse med skiftet på Torsnes i 1497 og må da antagelig være død. Han hadde flere barn utenfor ekteskap. Sønnen Orm Ivarson var kannik i Stavanger. I sin prestehistorie for Voss og Hardanger forteller Miltzow at Sira Ivar Ormson var av adelig byrd og at han hadde ei søster Ingrid Ormsdatter «her på Voss som i 1537 bodde
på en av de beste gårder ved navn Lødve, som hun eide med mange flere gårder i bygden og tillige med sin datter Gyrid kalles en odels og adelsbåren kvinne i gamle skinnbrev».
I et utrykt brev fra 1538 blir Ingrid Ormsdatters datter Gyrid titulert som «erlig kvinne Hustru Gyrid på Lødvebø». I 1521 oppføres Ingrid på Lydvo og den skatt hun betaler, er den største på Voss.
Den andre av Orm Ivarsons døtre - Astrid - var som nevnt gift med væpneren Orm Eirikson Orm. Vi har
før sett at han var med i opprørene i Ryfylke på grunn av de store ekstraskatter. Etter at han hadde betalt den store straffeskatten i 1521, ble han fengslet og seinere hengt i Bergen, samtidig som hans hustru måtte avgi halvdelen av fellesboet.
Den yngste av de tre søstrene var vel Gudrun - gift med Hans Marteinson på Aga. Gudrun har antagelig som alt nevnt, vært gift med Torgils Vikingson før hun ble gift med Hans Marteinson. Ei datter av Torgils og
Gudrun må har vært gift med Tore Sebjørnson i Ryfylke, og Jens/Johans/Johannes på Aga i 1521 må trolig være Torgils og Gudruns sønn eller svigersønn. 1)
1) Olav Kolltveit: «Jondal i gamal og ny tid», 1953 (s. 55-57).
Olav Kolltveit: «Odda, Ullensvang og Kinsarvik i gamal og ny tid», 1963
Berge Velde: Slektene Velde og Espeland og inngiftede slekter. 1957
Notater : Åslandsætten s.46. Ætt & Heim 1972 s.110.
Datter til Orm Ivarson Lydvo, Voss og kona Gyrid Bårdsdtr. Galte Torsnes, Hardanger, av Galtung-ætten. Gift med Orm Eirikson Orm Hana på Jæren. Nevnt sammen med søstrene Ingrid og Gudrun i skiftet på Torsnes i 1497.
Mandrup D. Hjeltnæs skriver i boken "Sogneprest Anders Andersen Ribers Stamtavle med Anhanget Galtungs families Slægttavle og Ribers Kaldsbrev (Hardanger, 1885)" at Gyrid Baarsdatter var gift med en - Men det synes at være en forveksling med Gyrid Baardsdatters datterdatter, hustru Gyrid (Galte) på Lydvo der skal være blevet gift med en Arnbjørn Gran
Astrid Ormsdtr, født ca. 1458 i Lydvo, Voss, død etter 1538.26 Nevnt i D.N. XXI nr. 838, datert 1538.
Hendelse: 17 Jun 1562, Bergen, Hordaland, Norway; Oppført som vitne
Notater:
Erik fikk Vatne og Valevatne paa Stord gjennom sin hustru Kristina. I 1523 Besokte Erik Herredagen i Roskilde, og fikk av Fredrik I Oppreisning (vernebrev) og ble forlenet med Kronens gaard pa Tjore pa Jaeren Avgiftsfritt for livstid. Han fikk ogsaa skibsredene Vik, Ladvik og Aardal i Sogn i forlening.
I 1529 Sokte han om aa bli lagmann i Stavanger, menlensherren Esge Bilde Turde ikke gi stillingen til en nordman paa grun av uroligheter i omraadet, og lagmannen hadde stor makt. Dessuten nevnes det at Erik er i slekt med Biskopen i Stavanger, saa en Danske ble valgt. I 1559 ble Erik ogsaa forlenet med Kronens Gaard Stole i Etne, avgivtsfritt.
Gjennom sin kone arvet Erik en mengde Jordegods etter Jomfru Magdalena Olavsdatter Bagge Hatteberg (Smor slekten) En like stor del arvet Trond Benkestok. Det var retstvister i mange Aar for dette ble Forlikt.
Død:
Ærlige og velbyrdige (det vil si adelsmann av fødsel) Erik Ormson til Valvatne døde 7.5.1564 og ble gravlagt i (Stord) hovedkjerke (Beyer, 1858, side 263). - Absalon Pederssøn Beyer dagbok.
Bbok Stord sier at hun døde i 1575, men hun levde som enke i mange år etter den tid på Valvatna og Kjerland.
Hun bodde som enke i 1589 på Valvatna, Stord. Hun måtte imidlertid flytte fra gården i henhold til en avtale med Otte Tomassen Orning, som var gift med Elins brordatter Anna. Elins mor, Kristina Torsteinsdatter på Vatna, hadde nemlig gitt Anna gårdene Valvatna, Almås og Øvre Litlabø.
Hun bodde f.o.m. 1590 på Kjerland, Kvinnherad.
Det ble skiftet etter henne den 16 feb 1609.
Elin giftet seg med Jon Gautesen Sveen, sønn av Gaute Ivarsen Valen og (fru) Guri Finne av Fimreite. (Jon Gautesen Sveen ble født ca 1510 på Brandvik store, Huglo, Stord og døde ca 1575 på Sveen (Sveio), Sveio, Hordaland.)
Datter av Erik Ormson Vatne, Stord og kona Kristina Torsteinsdtr. Benkestokk. Gift med Jon Gauteson Dall til Sveio. Elin Eiriksdtr. Orm til Kjerland, Lokne og Eide, alle gardane i Sunnhordland. Ho levde som enkja i 1590, var død i 1609, då det var halde skifte. Skiftebrevet av 16. februar 1609 syener at dei åtte mykje jordgods i Sunnhordland, Ryfylke og Jæren.
Født Vatne, Stord eller Lokna, Sveio?
Jon Gauteson Sveen ble født på Brandvik, Stord, Hordaland, Norge.. Han var også kjent som Jon Gautesen. Han var sønn av Gaute Ivarson Seim Dall-Slede og Guri Finne Seim Dall-Slede.1 Han ble gift med Elin Eriksdatter Orm, datter av Erik Ormson Orm og Kristina Torsteinsdatter Smør.2 Til Sveen (Sveio).
Nevnt flere ganger i årene 1550, 1570-73, død før 1578. Han og broren Torbjørn var i ungdommen blandt erkebiskop Olav Engelbretsons håndgagne menn. Han hadde hele Sveen gården som adelig setegård. Adelen betalte ikke skatt av sine hovedgårder, og heller ikke av sager. På Sveen stod det et stort gammelt to-etasjes våningshus som skal være bygget av ham. Halvparten ble flyttet til et annet tun på gården i 1830, men resten ble stående til 1894. Utenom Sveen eide han gårder i Sunnhordland, på Jæren, ved Lindesnes. Dessuten to grunner på Tyskerbryggen i Bergen, og noen sager. Tilsammen i 16 gårder på vel 40 lauper smør.
Mye av dette er visstnok arv med fruen Elin Eriksdatter Orm. Ble visstnok begravet på Sveio kirke i 1578..1 Jon Gauteson Sveen døde circa 1575 på Sveen, Sveio, Hordaland, Norge. Jon Gauteson Dal til Sveio (Svegen) døde omkr. 1575. Hans sønner førte i sitt skjold en flakt lilje med en stjerne i. Jon Gauteson var gift med Eli Eiriksdatter Orm, d. ca. 1608.
Der nevnes 8 barn; flere av dem giftet sig med uadelige og tapte derved sine adelsrettigheter. Han ble gravlagt circa 1578 på Sveio kirke, Sveio, Hordaland, Norge. Den 16 februar 1609 ble det holdt skifte etter Jon Gauteson Sveen.
Eline Eriksdatter Orm til Kjærland, Valvatne og Lokne, skifte 16/2-1609. Da Jon var død, flyttet Elin og var en stund bosatt på Valvatne på Stord. Hun flyttet derfra til Kjærland i Granvin i Hordaland.
44. Elisabeth Ottesdatter Orning ble født cirka 1590 , Vatna, Stord, Norway; døde 20 Sep 1676, Torsnes, Jondal, Hordaland, Norway; ble begravet 1676, Jondal Kirk, Hordaland, Norway.
Han var død da det ble skiftet etter foreldrene i 1609, men hans arvinger fikk bl.a. gården Sveen (Sveio) og gårdparter i Folkvord, Hokla, Haga og Ervesvåg.
Mats giftet seg med Adelus Torsteinsdatter Børøen, datter av Torstein Olsen Bærøen og Nn Lauritsdatter. (Adelus Torsteinsdatter Børøen ble født i 1565 på Børøy, Moster, Bømlo (Finnås) og døde etter 1619 på Torvestad prestegård, Hovland, Torvastad.)
Han var av adelig herkomst, men mistet sitt adelsskap da han giftet seg utenfor sin stand med prestedatteren Susanna Pedersdatter.
Mens han var adelsmann, lånte han 50 riksdaler av sin svoger Laurits Holst til utrustning av soldater som ble sendt til Svinesund til forsvar mot "rikets fiender".
Etter Eriks død førte Bernt Orning langvarige prosesser mot Eriks arvinger om deres rett til Eriks etterlatte jordegods. Bernt Orning mente at siden Erik hadde mistet sitt adelsskap, var han selv den nærmeste til å overta det. Det endte likevel med at Eriks arvinger beholdt jordegodset.
Han bodde fra 1590 til 1610 på Brandvik store, Huglo, Stord. Han arvet Brandvik etter foreldrene, men flyttet derfra til Ådland etter et makeskifte med sitt søskenbarn Samson Lauritsen Slee, Kjerland.
Han bodde fra 1610 til 1646 på Ådland, Stord. Han døde der.
Erik giftet seg med Susanna Pedersdatter, datter av prest Peder Lauritsen Finnås og Ukjent. (Susanna Pedersdatter ble født ca 1579 på Finnås prestegard, Moster, Bømlo (Finnås) og døde ca 1646 på Ådland, Stord.)
Gro giftet seg med prest Palle Kristensen Trane, Rennesøy, sønn av Kristen Trane, Viborg/København og Kirsten Pallesdatter. (prest Palle Kristensen Trane, Rennesøy ble født ca 1537 og døde ca 1584 på Hauskje prestegard, Rennesøy.)
Hun hadde arvet betydelige jordeiendommer etter faren, bl.a. Heggheim i Strand og Haga på Jæren.
Margrete giftet seg med Navn-ukjent.
Margrete giftet seg deretter med prest Daniel Pedersen, sønn av prest Peder Lauritsen Finnås og Ukjent. (prest Daniel Pedersen ble født ca 1570 på Finnås prestegard, Moster, Bømlo (Finnås) og døde i 1628 på Finnås prestegard, Moster, Bømlo (Finnås).)
Margrete giftet seg deretter med Knut Sjursen Notland, sønn av Sjur Knutsen Alvsvåg og Ukjent, ca 1629. (Knut Sjursen Notland ble født ca 1596 på Alvsvåg, Bremnes, Bømlo (Finnås).)