Familie/Ektefelle/partner: Gudfrid Eilevsdatter. Gudfrid ble født cirka 1300 , Voss, Hordaland, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Holmfrid Pålsdatter var gift med Viking Ormson Måge i Ullensvang (Orm-ættas våpenskjold). De hadde barna:

1. Ivar Vikingson

2. Brynjulv Vikingson

3. Salomon Vikingson

Den 10. oktober 1415 er det på Måge utstedt et brev, hvor Viking Ormson og Aslak Sigurdson forlikes om arven etter Orm Isakson. Den 28. april 1410 nevnes Orm Vikingson i et brev fra Måge i forbindelse med gården Hjelle i Odda, som er Gammal Tormodsons eiendom og synes å være arv fra Måge. Det må være slektskap mellom disse personene, fordi Måge er en odelsgård. Kildene gir imidlertid ikke sikre opplysninger om noen ættlegg. Slekta eier mange gårder både i Hardanger og på Voss.

Skiftet på Måge etter Viking Ormson, som var gift med Holmfrid Pålsdatter, foregikk den 9. april 1436, og fra dette skifte kan vi med Velde følge hans etterslekt. Deres sønner Salomon, Ivar og Brynjulv delte foreldrenes gods. Salomon fikk halve Måge og Ytre Kvitno, Brynjulv fikk den andre halvdel av Måge, Indre Kvitno og Åse i Odda. Ivar Vikingson arvet Skjelde på Voss. Han fikk dessuten i arv utlagt gårdene Lindvik og Rogdo i Ullensvang, Skeie i Kvam og «Furenes» i Odda. Han er lagrettesmann på Voss og nevnes som sådan ved opprettelsen av et testamente på Finne i 1438. Hans sønn er Orm Ivarson Lydvo på Voss, som var gift med Gyrid Bårdsdotter fra Torsnes. 1)

1) Olav Kolltveit: «Odda, Ullensvang og Kinsarvik i gamal og ny tid», 1963

Berge Velde: Slektene Velde og Espeland og inngiftede slekter. 1957

Segna seier at den første mannen i Måge heitte Bale og budde i Balarhaug. Han åtte frå Edna i sør til Fossåna i nord og hadde Ase til støl. Det er ikkje utenkjeleg at namnet Balarhaug er minne om ein som er hauglagd der. Det andre høver på dei stormennene som budde i Måge i mellomalderen. Det eldste me veit om eigedomstilhøva i Måge er at brørne Ivar, Brynjulv og Salamon Vikingsøner måndagen etter påske­dag 1436 heldt skifte etter far sin, Viking Ormson, og delte då Måge som var hans odelsjord, mellom seg. Til Måge låg då både Edna, Kvitno, åse og Lindvik (DN. I, 753).

Ved dette odelsskiftet fekk Salamon og Viking kvar sin halvpart av Måge, og det er vel då Måge har vorte to tun. Det går nær hundre år før me atter får kjennskap til folket i Måge. I 1521 er Torbjørn, Trond, Lars og Tormod Måge oppførde. Men det er knapt tale om meir enn to bruk den tid. Torbjørn synest å vera største eigaren, og at han eller kona er av den gamle Måge-ætta er det ingen grunn til á tvila på. Ein meiner at han har hatt tre døtrer: Ei gift med Lars Havtorson, som må vera den Lars som er oppførd i 1521, den andre med Jon Ivarson Børve og den tredje med Sæbjørn Tore­son Talje, og det ser ut til at dei har skift jordeiga etter Torbjørn. I 1615 eig Torbjørn Børve, Svein Måge og Lars Måge 2 lp. 1 pd. smør, 1 hud, 1 bukksk., 31/z lp. salt, eller omlag halve Måge.

Den andre halvparten er på utanbygds hender, såleis åtte Halldor Randa i Ryfylke 1 lp. 12 mrk. smør i Måge. I 1647 eig Jon Børve 11/z lp. 1 pd. 4 mrk. smør, 1 hud og 2 lp. salt, Johannes Eike i Vats eig 1 lp. smør, 1 hud, Anna Bleie eig 8 mrk. smør, 2 lp. salt. Bru­karane sjølve eig resten: Isak 1/z lp. 10 mrk. smør, 2 lp. salt, Ola og brorborna hans 1 pd. 6 mrk. smør, 11/z lp. salt. I 1661 eig Torbjørn Børve omlag 2 lp. smør, Mattis Kvalnes 102/3 mrk. smør, Ivar Bleie lO 2/3 mrk. smør, medan 20 mrk. smør i mellomtida er vorte krongods (Bergenhus), truleg pantsett for skatt i den vans­kelege tida. Resten eig «unge» Ola og Isak Måge sjølve. Måge har såleis alltid vore det dei kallar «bondegods», og då kan ein og gå ut frå at det er odelsgods etter den gamle Måge-ætta, som er vorte oppdelt ved arvskifte.

Olav Kolltveit Odda Ullensvang og Kinsarvik i gamal og ny tid B IV _ I_Ullensvang s. 177_178

Familie/Ektefelle/partner: Holmfrid Pålsdatter. Holmfrid ble født 1360 , Ullensvang herad, Kinsarvik, Norway; døde 1436. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Bergen, Hordaland, Norway; Domherre

Familie/Ektefelle/partner: Ingrid N.N.. Ingrid ble født cirka 1400. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Orm Ivarson nevnes som lagrettemann på Voss i 1468. I anledning av arven etter Erling Håkonson på Sandvin opptrer han på sin hustrus vegne og opptar tingsvitner i Kinsarvik den 1. juni 1478. Det må ha vært en langvarig strid om dette godset, for først ved en herredagsdom av 1494 tilfaller det gamle Sandvinsgodset søstrene Herborg og Gyrid Bårdsdøtre.

Orm Ivarson på Lydvo hadde en sønn, Ivar Ormson, og tre døtre, Ingrid, Astrid og Gudrun. De tre døtrene er nevnt i det store skifte på Torsnes i 1497. Astrid var gift med væpneren Orm Eirikson Orm i Stavanger (han som ble henrettet av danskene i Bergen i 1521), Gudrun var gift med Hans Marteinson Aga. Hun må etter Steinnes? utredning i «Ætt og Heim» (1956) først ha vært gift med Torgils Vikingson Aga.

Hvem Ingrid Ormsdatter var gift med, er ikke oppgitt, men hun bodde på farens gård Lydvo i 1521 og betalte den største skatten på Voss.

Sira Ivar Ormson var ikke nevnt i skiftet på Torsnes (kanskje død, nevnes i 1496). Sira Ivar Ormson var sokneprest på Voss og domherre i Bergen i 1484 og 1496. Han hadde en sønn, hr. Orm Ivarson, som var kannik i Stavanger. I sin prestehistorie for Voss og Hardanger forteller Miltzow at Ingrid Ormsdotter hadde datteren hustru Gyrid på Lødvebø og forteller videre at ætta på Lydvo var av adelig byrd.

Familie/Ektefelle/partner: Gyrid Bårdsdatter. Gyrid (datter av Bård Sigurdson og Gyrid Torbergsdatter) ble født cirka 1425 , Torsnes, Jondal, Norway; døde 1497, Lydvo, Voss, Norway. [Gruppeskjema] [Familiediagram]