| |
Dato |
Hendelse(r) |
| 1 | 1645 | - 1645: Jämtland og Herjedalen til Sverige
Den nyopprettede norske hær deltar i krigen mot svenskene. Ved freden i Brömsebro må Danmark-Norge oppgi bl.a. Jämtland og Herjedalen.
|
| 2 | 1647 | - 17 Jan 1647: Postvesenet opprettet
Posten ble opprettet 17. januar 1647, mye på grunn av press fra forretninger og fremveksten av et sentralbyråkrati i København. Tidlig ble posten basert på en ordning der bøndene fikk ansvaret for å transportere post fra gård til gård. I starten var posten en privat bedrift, som drev med kongelig privilegium. Det var de sentrale byene i Sør-Norge som først fikk postforbindelse, og alle rutene hadde utgangspunkt i Christiania. Postombæringen var organisert etter stafettprinsippet med postbønder som tok seg av frakten mot visse privilegier (fritak fra skatt, skyssferd, innkvartering, veiplikt og militærtjeneste).
|
| 3 | 1650 | - 1650: Befolkning
440.000 mennesker i Norge.
|
| 4 | 1654 | - 1654: Siste pestutbrudd i Norge
Omkring 1600 slo pesten gjentatte ganger til i Norge – en pestbølge som ble kalt for den hvite død. Dette var trolig det alvorligste pestangrepet i Danmark-Norge på 1600-tallet. Men nå tok statsmakten opp kampen mot sykdommen. Man holdt seg orientert om forholdene ellers i Nord-Europa, og ved fare for pest innførte man forbud mot handel- og reisevirksomhet.
Man hadde regler for isolasjon av syke, reiseforbud, forsamlingsforbud og pleie av syke. Det ser ut til at tiltakene førte til at de senere pestangrepene ble mer lokale. Når det brøt ut pest et sted, så klarte man ofte å begrense den videre spredningen. Det siste pestutbruddet i Norge kom i 1654. Da ble blant annet Kristiania rammet.
Man regner med at pesten som hadde herjet i Christiania i 1630 tok livet av 40-50 % av byens befolkning. Slike tall vil alltid være usikre før man får kilder som gir antallet innbyggere, og forteller hvor mange det var som døde. Da prestene begynte å føre kirkebøker, fikk man en kilde som gav helt andre muligheter til å følge mennesket fra fødsel til død. Nå kunne man i det minste registrere hvor mange det var som døde hvert år.
Den eldste kirkeboken i Norge ( Andebu sokn) begynner først i 1623, og i 1648 begynte man å føre kirkebok for Hellig Trefoldigheds menighet i Kristiania. Da kirken brente i 1686, ble en ny kirke reist der Oslo Domkirke nå ligger. Den ble ved innvielsen i 1697 gitt navnet Vor Frælsers kirke, og i 1950 fikk kirken navnet Oslo Domkirke.
I august 1654 bredte pesten seg igjen, heldigvis for siste gang, i Kristiania. Presten for Hellig Trefoldigheds menighet i Kristiania , Truls Nielsen, skriver: ”udi Pestens Tid, som denne gang strakte seg fra august til november 1654, ble det begravet 1523 lik på Hellig Trefoldighets kirke og kirkegård og Vaterlands kirkegård."
Disse 1523 døde utgjorde trolig ca. 40 % av Kristianias daværende befolkning.
|
| 5 | 1658 | - 1658: Båhuslen og Trondhjems til Sverige
Norge mister Båhuslen og Trondhjems len til Sverige ved freden i Roskilde.
|
| 6 | 1660 | - 1660: Kong Frederik 3 innfører eneveldet
Kong Frederik 3 innfører eneveldet i Danmark-Norge (til 1814). Samme år tilbakeføres Trondhjems len til Norge. Dette var den siste grenseendringen mellom Norge og Sverige.
|
| 7 | 1664 | - 1664: Folketelling
Den første folketellingen i Norge.
|
| 8 | 1665 | - 12 Aug 1665: Sjøslag på Vågen i Bergen
Stort sjøslag på Vågen i Bergen, en engelsk eskadre ledet av admiral Thomas Theddiman gikk til angrep mot en flåte på ca. 60 nederlandske handelsskip.
|
| 9 | 1685 | - 1685: Kirkeboken inn i ordnede former
Den eldste bevarte norske kirkeboken er fra 1623. Ved Kirkeritualet av 1685 og Christian 5.s Norske Lov skulle føringen komme inn i regulære former, og fra 1700-tallet er det bevart kirkebøker fra de fleste prestegjeld i landet. Fra 1814 benyttes protokoller med ferdigtrykte sideoppsett, og fra samme tidspunkt er det fastsatt nøyaktig hvilke opplysninger som skal være med til de enkelte handlinger. Tidligere var det mye mer opp til hver enkelt prest hvilke opplysninger som ble ført, for eksempel var det slett ingen selvfølge at mors navn skulle føres ved dåpen.
|
| 10 | 1695 | - 1695: Siste Norske heksebrenning
Den siste kjente heksebrenningen var av Johanne Nilsdatter i Kvæfjord i 1695.
|
| 11 | 1700 | - 1700—1721: Den Store Nordiske Krigen
Den store nordiske krig var krigen som ble ført i Nord- og Øst-Europa fra 1700 til 1721 mellom på den ene siden Sverige og på den andre en stor koalisjon bestående av Sachsen-Polen, Danmark-Norge og Russland, samt fra 1715 også Preussen og Hannover. Krigen begynte med et koordinert angrep på Sverige fra koalisjonen i 1700, og ble avsluttet ved freden i Nystad i 1721. Sverige mistet sin stormaktsstilling som følge av krigen, mens Russland etablerte seg som en europeisk stormakt og den dominerende makt i Østersjøområdet.
|
| 12 | 1701 | - 1701: Befolkning
504.000 mennesker i Norge.
- 1701: Folketelling
Folketelling.
|
| 13 | 1702 | - 19 Mai 1702: Bybrann i Bergen
Bybrann i Bergen, den mest omfattende i byens historie
|
| 14 | 1708 | - 1708—1709: Hungersnød
Hungersnød i Norge på grunn av blokade. Norge var avhengig av kornimport, og var særlig utsatt for hungersnød når tilførslene ble sperret i krigstid.
|
| 15 | 1714 | - 26 Jul 1714: Trefningen ved Lindesnes
Trefningen ved Lindesnes der dansk-norske sjøstridskrefter under ledelse av kapteinløytnant Peter Wessel slåss mot svenske marinestyrker innledes.
|
| 16 | 1716 | - 1716: Beleiringen av Akershus festning
Beleiringen av Akershus festning våren 1716 var den siste av mange beleiringer mot ett av de sterkeste festningsanleggene i Norgeshistorien. Kong Karl XII av Sverige inntok Christiania som del av en plan som tok sikte på å underlegge seg det sørlige Norge som ledd i hans strategi for å tvinge Danmark-Norge ut av krigen, men Akershus festning var for sterk. I 39 dager kunne ikke svenskene angripe av frykt for store tap uten nødvendig beleiringsartilleri.
- 23 Apr 1716: Dansk-Norsk slag mot Sverige
Dansk-norske styrker angriper i en knipetangsmanøver Moss og nedkjemper svenske styrker der, noe som tvinger de svenske styrkene å trekke seg tilbake fra Christiania en uke senere.
|
| 17 | 1736 | - 1736: Konfirmasjon i Norge
I Norge ble konfirmasjon påbudt ved lov i 1736. Det ble lovfestet at alle i løpet av sin ungdomstid skulle konfirmeres gjennom en offentlig eksamen i den kristne tro og en kirkelig innvielse med håndspåleggelse og forbønn. Med påbudet ble konfirmasjonen en juridisk nødvendighet for full inntreden i det voksne samfunn. Ingen kunne tas ut til militærtjeneste, inngå ekteskap, være fadder ved dåp eller vitne i retten uten konfirmasjonsattest. Og dersom man ikke hadde møtt til konfirmasjon innen fylte 19 år, kunne man straffes med tukthus eller gapestokk. Om konfirmanten ikke besto den offentlige eksamen i kirken ble han «attvist» og måtte konfirmeres på nytt neste år.
|
| 18 | 1739 | - 1739: Almueskoler innføres
Forordningen om allmueskoler på landet kom i 1739. Denne loven pålegger alle barn på landet over 7 år å gå på en skole der de kan lære kristendomskunnskap og lesning. Loven sier at det overalt i landet skal opprettes skoler der alle barn skal lære å lese. Dette var altså en felles skole for allmuen, uavhengig av stand - noe som betydde at både barn av storbønder og barn av husmenn skulle gå i den samme skolen. Skolene kunne være fastskoler i egne bygninger eller omgangsskoler, men fordi folk i Norge bodde såpass spredt på bygda, var det omgangsskolen som ble den vanligste formen.
|
| 19 | 1740 | - 1740—1742: Hungersnød
I 1740–42 var det hungersnød som følge av uår, «grønnårene».
- 1740—1743: Koppeepedemi
Koppesmitten kom fra Bergen, og spredte seg videre til Nord-Norge.
|
| 20 | 1757 | - 1757: Poteter til Norge
På Hove gård på Tromøy er den første kjente dokumentasjonen i Norge på at det ble dyrket poteter, hvor det står skrevet i toldskriver Nils Aalholms hagedagbok for 31. mai 1757 at det er: «observeret Potatoes at opkomme».
|
| 21 | 1763 | - 1763: Barnebidrag for uekte barn
I 1763 ble den første ordningen som påla fedre å betale barnebidrag for «uekte» barn, innført. Dessverre fantes det ingen ordning for inndriving av bidragene.
|
| 22 | 1769 | - 1769: Befolkning
724.000 mennesker i Norge.
|
| 23 | 1789 | - 22 Jul 1789: Storofsen
Storofsen, også kalt Storfloa, var en ekstremflom som rammet store deler av innlandet i Norge i juli 1789. Uværet utløste også en rekke jordskred. Dette har gitt uværssommeren navnet Skriusommaren – sommeren med skred.
Flommen skyldtes en kombinasjon av sen snøsmelting, kraftig regnvær og sterk varme, også i fjellet. Den toppet seg mellom 21. og 23. juli, da en bonde i Sunndalen skal ha målt hele 320 mm med regn. Flommen rammet særlig Glommavassdraget, de øvre delene av Begnavassdraget, Numedalslågen, Driva, Orkla og de midtre delene av Gaula, men også andre områder fikk smake uværet. Flommen strakk seg like til Otra på Sørlandet.
|
| 24 | 1801 | - 1801: Befolkning
883.487 mennesker i Norge.
- 1801: Folketelling
Den første utvidede folketellingen i Norge.
|
| 25 | 1808 | - 1808: Slaget ved Alvøen
Slaget ved Alvøen var et sjøslag som ble utkjempet mellom en engelsk fregatt og en norsk styrke bestående av fire kanonjoller og en kanonsjalupp, 16. mai 1808. Slaget fant sted i Vatlestraumen ved Alvøen like sørvest for Bergen, og var en del av den såkalte Kanonbåtkrigen fra 1807 til 1814 under Napoleonskrigene.
Den britiske fregatten HMS «Tartar» var på vei inn til Bergen for å uskadeliggjøre eller ta som prise et hollandsk kaperfartøy som hadde søkt inn til Bergen for reparasjon. Om kvelden den 15. mai løp det inn melding til Bergenhus om at en engelsk fregatt var i leden. Om natten/morgenen den 16. mai ble fem norske kanonfartøyer sendt ut for å møte fienden.
- 1808—1809: Hungersnød
Hungersnød i Norge på grunn av blokade. Norge var avhengig av kornimport, og var særlig utsatt for hungersnød når tilførslene ble sperret i krigstid.
- 13 Mar 1808—17 Mai 1814: Frederik VI
Frederik VI regjerer (dansk styre)
- 25 Apr 1808: Slaget ved Trangen
Slaget ved Trangen var et militært slag mellom norske og svenske styrker 25. april 1808, under krigen med Sverige 1808–1809. Sverige måtte overgi seg etter at de gikk tom for ammunisjon.
|
| 26 | 1813 | - 1813: Hungersnød
Hungersnød i Norge på grunn av blokade. Norge var avhengig av kornimport, og var særlig utsatt for hungersnød når tilførslene ble sperret i krigstid.
|
| 27 | 1814 | - 17 Mai 1814: Norsk grunnlov innført
Ved Kiel-freden blir Norge avstått fra Danmark til Sverige. Norske politikere innkaller til Riksforsamlingen. Norge får en egen grunnlov (undertegnet 17. mai) og blir i praksis selvstendig; Stortinget blir opprettet.
- 17 Mai 1814—10 Okt 1814: Christian Frederik
Christian Frederik regjerer (dansk styre).
- 5 Aug 1814: Slaget ved Matrand
Slaget ved Matrand, det blodigste slaget under svenskenes felttog i Norge.
- 9 Aug 1814: Slaget ved Langnes skanse
Slaget ved Langnes skanse blir det siste store slaget mot svenskene.
- 14 Aug 1814: Mossekonvensjonen
Konvensjonen i Moss (også kalt Mossekonvensjonen) av 14. august 1814 var en våpenhvileavtale mellom den svenske kongen Karl XIII og det norske Stortinget. Avtalen ble undertegnet etter en kort krig, kjent som Krigen med Sverige 1814, mellom Sverige og Norge. Avtalen ble også den faktiske fredsavtalen og formet grunnlaget for personalunionen mellom Sverige og Norge.
- 14 Nov 1814—5 Feb 1818: Karl II
Karl II regjerer (svensk styre)
|
| 28 | 1816 | - 1816: Norges Bank blir opprettet
Norges Bank blir opprettet. Dette var ett av utslagene av en sterk nasjonalfølelse i perioden, som også kom til uttrykk i opprettelsen av et norsk universitet i 1811.
|
| 29 | 1818 | - 5 Feb 1818—8 Mar 1844: Karl III Johan
Karl III Johan regjerer (svensk styre)
|
| 30 | 1822 | - 1822: Befolkning
1.000.000 mennesker i Norge.
|
| 31 | 1825 | - 4 Jul 1825: Emigrering til Amerika starter
Sluppen seilte fra Stavanger 4. juli 1825 (noen kilder har 5. juli 1825) og ankom New York tre måneder senere, den 9. oktober, etter en strabasiøs ferd. Båten var på omtrent 39 tonn, 54 fot lang og 16 fot bred. Det var 52 mennesker ombord, de fleste kvekere eller dissentere. Kaptein på båten og leder for «sluppefølget» var Lars Larsen Geilane. Under turen fikk Larsen og konen Martha en pike som ble døpt Margaret Allen, etter en kjent engelsk kvekerkvinne. Sluppefølget ble møtt av Cleng Peerson i New York, og slo seg ned ved Ontariosjøen i Kendall township i staten New York.
Ferden ble opptakten til en massiv norsk utvandring til Amerikas forente stater (USA).
|
| 32 | 1832 | - 1832—1834: Koleraepidemi
Koleraepidemi i Norge
|
| 33 | 1837 | - 1837: Kommunalt selvstyre opprettet
Det kommunale selvstyret blir opprettet ved Formannskapslovene. Opprettelsen av kommunene fører til at Norge får et mer desentralisert styre enn nabolandene.
|
| 34 | 1840 | - 1840: Fotografiet kommer til Norge
På denne tiden kommer fotografiet for første gang til Norge. Portretter blir raskt populært blant middel- og overklassen. Thøge Winther regnes som Norges første fotograf; en annen tidlig fotograf er O. F. Knudsen.
|
| 35 | 1844 | - 8 Mar 1844—8 Jul 1859: Oscar I
Oscar I regjerer (svensk styre).
|
| 36 | 1845 | - 1845: Dissenterloven innføres
I 1845 kom dissenterloven. For første gang ble det lov å danne uavhengige kirkesamfunn utenfor statskirka. Eksempler på slike trossamfunn er Den katolske kirke, Metodistkirka, Baptistsamfunnet og Adventistsamfunnet. Prestene eller forstanderne i disse menighetene kunne også forestå vigsler.
|
| 37 | 1846 | - 1846: Arne Fabrikker etableres
I 1845 undertegnet Peter Jebsen kjøpekontrakt på Blindheimselven (Elvæ) fra Gaupås som renner ut i Ytre Arna, og grunnla det som ble landets første mekaniserte bomullsveveri. Han brukte halve formuen sin, 200 spesiedaler, på å kjøpe elven. Arbeidet kommer i gang i 1846.
|
| 38 | 1848 | - 1848: Brudeferd i Hardanger
Hans Gude maler sitt berømte bilde Brudeferd i Hardanger sammen med Adolph Tidemand.
|
| 39 | 1849 | - 26 Jul 1849: Slottet innvies
Det kongelige slott innvies i Oslo.
|
| 40 | 1853 | - 1853: Koleraepidemi
Koleraepidemi i Norge
|
| 41 | 1854 | - 1854: Norges første togbane
Eidsvoll-banen, Norges første togbane åpnes.
- 7 Jul 1854: Innføring av frimerker
Frimerker ble vedtatt utgitt.
|
| 42 | 1859 | - 8 Jul 1859—18 Sep 1872: Karl IV
Karl IV regjerer (svensk styre).
|
| 43 | 1860 | - 1860: Befolkning
1.596.000 mennesker i Norge.
- 1860: Storflom i Sør-Norge
Det var storflom i Sør-Norge dette året, kombinert med at det var en kald og våt sommer. Husket som et uår.
|
| 44 | 1861 | - 1861—1865: Borgerkrig i USA
Borgerkrigen i USA.
|
| 45 | 1862 | - 1862: The Homestead Act
The Homestead Act ga nybyggere i Amerika rett til 160 acres gratis land.
|
| 46 | 1865 | - 1865—1930: Utvandring til Amerika
Utvandring til Amerika starter nå for fullt. Over 800.000 nordmenn utvandrer til Amerika mellom 1825 og 1930. Hele 780.000 dro i tidsrommet 1865 og 1930.
- 1865: Dampskip til Amerika
Dampskipstrafikken overtok Amerikafarten etter seilbåtene.
- 1865: Folketelling
Folketelling.
|
| 47 | 1872 | - 18 Sep 1872—7 Jun 1905: Oscar II
Oscar II regjerer (svensk styre).
|
| 48 | 1875 | - 1875: Folketelling
Folketelling.
- 17 Apr 1875: Krone innføres som pengeenhet
Daler- og skillingbetegnelsen blir avviklet, og det blir bestemt at Pengeenheden skal være en Krone, som deles i 100 Øre.
|
| 49 | 1876 | - 1876: Siste Norske henrettelse
Kristoffer Nilsen Svartbækken Grindalen var den siste som ble henrettet i Norge etter den vanlige straffeloven. Dette skjedde i 1876.
- 1 Jul 1876: Statistisk sentralbyrå opprettes
Statistisk sentralbyrå opprettes.
|
| 50 | 1880 | - 1880: Store barnekull i Norge
De store barnekullene fra 1850-60 kom nå ut på arbeidsmarkedet noe som gjorde det vanskeligere å finne arbeid.
- 1880: Sterk økonomisk vekst i Amerika
I løpet av 1880-årene opplevde Amerika en sterk økonomisk vekst.
- 5 Mai 1880: Telefonen kom til Norge
5. mai 1880 fikk The International Bell Telephone Company tillatelse av formannskapet i Christiania til å starte Norges første telefonsentral. Det ble starten på telefonens historie i Norge.
|
| 51 | 1884 | - 1884: Parlamentarismen innføres
Gjennom riksrettsdommen mot ministeriet Selmer innføres parlamentarismen i Norge. Stortingets makt styrkes på bekostning av regjeringen og svenskekongen.
- 1884: Høyre og Venstre stiftes
Partiene Høyre og Venstre stiftes.
|
| 52 | 1885 | - 1885: Folketelling
Folketelling.
- 12 Mai 1885: Nynorsk og bokmål jamstilles
Nynorsk og bokmål ble jamstilte skriftspråk i Norge.
|
| 53 | 1887 | - 1887: Arbeiderpartiet stiftes
Det Norske Arbeiderparti stiftes.
|
| 54 | 1889 | - 1889: Lov om folkeskole
Lov om folkeskole innføres.
- 1889: Befolkning
2.000.000 mennesker i Norge.
|
| 55 | 1891 | - 1891: Folketelling
Folketelling.
|
| 56 | 1892 | - 1892: Lov om barnearbeid
Lov om barnearbeid innføres.
|
| 57 | 1893 | - 1893—1905: Økonomisk krise
I perioden 1893 til 1905 opplevde Norge tunge tider. Landet sett under ett gikk inn i en økonomisk krise.
|
| 58 | 1894 | - 1894: Lov om ulykkestrygd
Lov om ulykkestrygd innføres for industriarbeidere.
|
| 59 | 1895 | - 1895: Borgerlig vigsel tillates
I 1895 ble det åpnet adgang til borgerlig vigsel. Vigselen kunne arrangeres som en livssynsnøytral seremoni og var likevel en rettslig handling. Slike vigsler skulle utføres av notarius publicus, det vil si en dommer (byfogd eller sorenskriver), dommerfullmektig eller annen tjenestemann i tingretten.
- 1895: Norges første bil
Norges første bil var en Benz. Den kom til Gjøvik i 1895 for å settes i rutetrafikk i Gudbrandsdalen.
- 27 Nov 1895: Nobels fredspris opprettes
Nobels fredspris er en av de fem priser svensken Alfred Nobel opprettet i sitt testamente av 27. november 1895. Den deles ut av Den Norske Nobelkomite. Mottaker av den årlige prisen kunngjøres tradisjonelt i begynnelsen av oktober, mens selve prisutdelingen finner sted på Nobels dødsdag den 10. desember.
|
| 60 | 1898 | - 1898: Allmenn stemmerett for menn
Allmenn stemmerett for menn innføres.
|
| 61 | 1899 | - 11 Jun 1899: Kristianiakrakket
Kristianiakrakket er vanlig betegnelse på det krakk i aksje- og eiendomsmarkedet som skjedde i Kristiania (i dag Oslo) 11. juni 1899.
|
| 62 | 1900 | - 1900: Befolkning
2.240.032 mennesker i Norge.
- 1900: Folketelling
Folketelling.
|
| 63 | 1903 | - 17 Des 1903: Verdens første flytur
Brødrene Orville og Wilbur Wright gjennomfører den første flygningen med et fly.
|
| 64 | 1904 | - 1904: Første kino til Norge
Den første kinoen kom til Norge i 1904.
|
| 65 | 1905 | - 7 Jun 1905: Norge blir selvstendig
Etter lang forfatningsstrid blir unionen med Sverige oppløst; først etter stortingsvedtak 7. juni, deretter gjennom forhandlinger med svenskene og en folkeavstemning. Etter nok en folkeavstemning blir Norge et konstitusjonelt monarki med en egen konge (Haakon 7).
- 18 Nov 1905—21 Sep 1957: Haakon VII
Haakon VII regjerer.
|
| 66 | 1908 | - 12 Mai 1908: Norges første rutebilforbindelse
Norges første ordinære rutebilforbindelse satt i drift; Molde – Batnfjordsøra. Aarø Automobilselskap stiftet 27.november 1907.
|
| 67 | 1910 | - 1910: Folketelling
Folketelling.
|
| 68 | 1911 | - 14 Des 1911: Norge når sørpolen
Roald Amundsen når Sørpolen.
|
| 69 | 1912 | - 15 Apr 1912: Titanic forliser
RMS «Titanic» forliser etter å ha truffet et isfjell på jomfruturen over Atlanteren.
|
| 70 | 1913 | - 1913: Allmenn stemmerett for kvinner
Som et av de første landene i verden innfører Norge alminnelig stemmerett for kvinner. Kvinner med en viss minsteinntekt fikk stemmerett i 1901 ved kommunevalg og 1907 ved stortingsvalg. Alminnelig stemmerett for menn ble innført 1898, som var senere enn de europeiske hovedlandene.
|
| 71 | 1914 | - 28 Jul 1914—11 Nov 1918: Første verdenskrig
Under første verdenskrig 1914–1918 var Norge nøytralt, og måtte gå en ofte vanskelig balansegang mellom de krigførende maktenes krav og sine egne forpliktelser som nøytral stat. Selv om landet ikke deltok i krigen, led Norge likevel stor skade på menneskeliv og materiell gjennom senkningene av norske handelsskip. Over 2000 nordmenn omkom på havet under krigen.
|
| 72 | 1915 | - 1915: Castbergske Barnelover innføres
De «castbergske barnelovene» sikrer rettene til barn født utenfor ekteskap.
|
| 73 | 1916 | - 1916—1926: Forbudstiden
Forbud mot salg av brennevin. (Opphevet ved folkeavstemming i 1926)
|
| 74 | 1918 | - 1918—1919: Spanskesyken
Over 7.000 nordmenn dør av spanskesyken.
|
| 75 | 1919 | - 11 Jul 1919: Åttetimersdagen lovfestes
Kampen for åttetimersdagen startet under den industrielle revolusjon i Storbritannia, hvor industriproduksjon i fabrikker foregikk under dårlige arbeidsforhold med lange arbeidsdager. Arbeiderne led under dårlig helse, velferd og moral, og barnearbeid var vanlig. Arbeidsdagen kunne vare fra ti til opptil 16 timer og seks dagers uke.
|
| 76 | 1923 | - 1923: Første radiosending i Norge
Den første radiosendingen går på lufta i Norge.
|
| 77 | 1936 | - 1936: Alderstrygd innføres
Lov om alderstrygd innføres.
|
| 78 | 1938 | - 1938: Arbeidstrygd innføres
Lov om arbeidstrygd innføres.
|
| 79 | 1939 | - 1 Sep 1939—Mai 1945: Andre verdenskrig
Andre verdenskrig i Norge, 767 jøder ble deportert hvorav bare 30 overlevde. Omtreng 10 personer ble drept i antijødiske tiltak og hele 230 jødiske familier ble helt utryddet. Rundt 44.000 nordmenn satt fanget under okkupasjonstiden, av disse ble rundt 8.000 sendt til konsentrasjonsleire. Rundt 900 nordmenn satt fanger i Japan under andre verdenskrig og rundt 200 nordmenn satt fanget på sine skip i Nord-Afrika frem til november 1942.
|
| 80 | 1940 | - 9 Apr 1940: Tyskland invaderer Norge
Operation Weserübung: Norge blir krigsskueplass, og Tyskland invaderer landet. Det tyske krigsskipet «Blücher» blir senket ifm. invasjonen av Norge. Vidkun Quisling begikk statskupp gjennom en radiotale.
- 18 Apr 1940: Kampen om Bagnsbergatn gård
Kampen om Bagnsbergatn gård var en trefning mellom 3. kompani av IR 10 og de fremrykkende tyske styrkene som marsjerte opp Ådalen og inn i Valdres under Operasjon Weserübung i den andre verdenskrig. De tyske styrkene prøvde å omgå de norske stillingene i Bagn i Sør-Aurdal kommune. Nede i dalen er det en stor åpen gryte hvor veien går inn i gryta gjennom et smalt gjel i hver ende. De tyske styrkene kom ikke forbi og prøvde en rask flankemarsj over Bagnsbergatn med påfølgende infiltrasjon i de bakre norske områder for sperrestillingen ved Bagn.
|
| 81 | 1942 | - 1942: Befolkning
3.009.000 mennesker i Norge.
|
| 82 | 1944 | - 1944: Tyskerne brenner Finnmark
Russland går inn og frigjør Finnmark og Nord-Troms, Tyskerne tar i bruk "den brente jords taktikk".
|
| 83 | 1945 | - 1 Jan 1945: Barnetrygden innføres
Barnetrygden ble innført ved lov i desember 1944 (Lov om barnetilskott til visse arbeidstakere av 5.12.1944, som trådte i kraft fra 1.1.1945). De store pådriverne for innføringen var sosialminister Johan Andreas Lippestad og sosialminister Christian Astrup (begge NS), som møtte en del motstand mot loven. Barnetrygden ble opphevet av Arbeiderparti-regjeringen som returnerte til makten i Norge i mai 1945, men gjeninnført av Stortinget uten endringer i 1946.
|
| 84 | 1947 | - 1947: Kon-Tiki ekspedisjonen
Thor Heyerdahl og hans mannskap på Kon-Tiki-flåten går i land på Raroia i Polynesia etter 101 dager på sjøen.
|
| 85 | 1949 | - 1949: Norge blir medlem av NATO
Norge blir medlem av NATO. Landets utenrikspolitiske stilling ble deretter nært knyttet til USA og Storbritannia.
|
| 86 | 1950 | - 1950: Befolkning
3.250.000 mennesker i Norge.
|
| 87 | 1952 | - 1952: OL i Oslo
Norge arrangerer OL i Oslo.
|
| 88 | 1957 | - 21 Sep 1957—17 Jan 1991: Olav V
Olav V regjerer.
|
| 89 | 1960 | - 1960: Befolkning
3.568.000 mennesker i Norge.
- 20 Aug 1960: Første TV-sending i Norge
Den første TV-sendingen i Norge ble sendt lørdag 20. august 1960, og var en høytidlig seremoni med taler fra både kongen og statsministeren. Bare noen dager senere kunne de 1900 TV-eierne i Norge se OL direkte fra Roma. Dette var noe nytt og nærmest magisk for oss nordmenn.
|
1817 -