| |
Dato |
Hendelse(r) |
| 1 | 1093 | - 1093—1103: Magnus III Berrføtt
Magnus III Berrføtt regjerer.
|
| 2 | 1100 | - 1100—1100: Befolkning
150-200.000 mennesker i Norge
|
| 3 | 1103 | - 1103—1115: Olav Magnusson
Olav Magnusson regjerer.
- 1103—1123: Øystein I Magnusson
Øystein I Magnusson regjerer.
- 1103—1130: Sigurd I Jorsalfare
Sigurd I Jorsalfare regjerer.
|
| 4 | 1130 | - 1130—1130: Borgerkrig i Norge
Borgerkrigstiden starter.
- 1130—1135: Magnus IV Blinde
Magnus IV Blinde regjerer.
- 1130—1136: Harald IV Gille
Harald IV Gille regjerer.
|
| 5 | 1135 | - 1135—1135: Angrepet på Bergen
Angrepet på Bergen 1135 avgjorde i første omgang krigen om eneretten til kongemakten i riket mellom samkongene Magnus Sigurdsson og Harald Gille. Etter nederlaget ved Fyrileiv vendte Harald Gille tilbake med dansk støtte og gjenerobret Viken og Trøndelag.
|
| 6 | 1136 | - 1136—1155: Sigurd II Munn
Sigurd II Munn regjerer.
- 1136—1161: Inge Krokrygg
Inge Krokrygg regjerer.
|
| 7 | 1142 | - 1142—1157: Øystein II Haraldsson
Øystein II Haraldsson regjerer.
|
| 8 | 1152 | - 1152: Det første erkebispesetet opprettes
Det første erkebispesetet opprettes i Nidaros. Katedralen utvikler seg til Norges religiøse sentrum og bygges kraftig ut under erkebiskop Øystein Erlendsson (1157–88).
|
| 9 | 1159 | - 1159—1162: Håkon II Herdebrei
Håkon II Herdebrei regjerer.
|
| 10 | 1161 | - 1161—1184: Magnus V Erlingsson
Magnus V Erlingsson regjerer.
|
| 11 | 1163 | - 1163—1163: Magnus blir Konge i Norge
Det opprettes en sterk allianse mellom lendmennene og kirken i forbindelse med Erling Skakkes iherdige innsats for å få sin sønn Magnus akseptert som konge. Erling fikk erkebiskop Øystein til å krone Magnus, mot at det ble innført en tronfølgelov som la kongevalget i biskopens hånd.
|
| 12 | 1177 | - 1177—1177: Kong Sverre utropes til Konge
Kong Sverre utropes til konge av birkebeinerne. Etter seirene over Erling (Kalvskinnet 1179) og Magnus (Fimreite 1184) ble han enekonge. Hele det gamle aristokratiet ble byttet ut, embetsverket ble mer sentralisert, og kirkens makt ble forsøkt redusert.
|
| 13 | 1200 | - 1200: Befolkning
200-250.000 mennesker i Norge.
|
| 14 | 1225 | - 1225: Slaget ved Avløs
Slaget ved Avløs var et mindre sammenstøt i Bærum vest for Oslo ved en gård som het Agnløysa (Aflausa eller Avløs) mellom birkebeinerne og ribbungene i mars til april 1225.
- 14 Sep 1225: Angrepet på Oslo
Angrepet på Oslo den 14. september 1225 var kong Håkon Håkonssons fullstendige overrumpling av ribbungene i byen Oslo da han i spissen for styrken sin gjennomførte en landgangsoperasjon fra sjøen.
|
| 15 | 1226 | - 1226: Slaget ved Aker
Slaget ved Aker i juli 1226 mellom ribbungenes hær og de forente bønder og birkebeinerne vest for Aker i Oslo sluttet med nederlag for Knut Håkonsson som overtok etter Sigurd Ribbungs død.
|
| 16 | 1263 | - 1263: Håkon Håkonsson dør
Ved Håkon Håkonssons død når «Norgesveldet» sin største utstrekning. I øst hadde Norge kontroll bl.a. med Ranrike (Bohuslän), Jämtland og Herjedalen, i vest bl.a. Island, Shetland, Orknøyene, Sudrøyene (Hebridene) og Man. Under Håkon ble tronfølgeloven endret slik at eldste ektefødte sønn skulle bli konge.
|
| 17 | 1274 | - 1274: Magnus Lagabøtes landslov
Magnus Lagabøtes landslov var et lovverk gjeldende for hele Norge gitt av kong Magnus Lagabøte mellom 1274 og 1276. Lovverket var det første som gjaldt for hele Norge og er et av de første eksemplene på omfattende nasjonal lovgivning fra en sentralmyndighet i Europa. Lovverket er grunnen til at kongen fikk tilnavnet «Lagabøte», den som forbedrer loven.
Selv om lovverket gjaldt for hele landet, besto det formelt av fire ulike lovbøker, ett for hver av de fire lagtingene (Gulating, Frostating, Eidsivating og Borgarting). Innholdet i de fire lovbøkene var imidlertid for det meste likt og bygde i hovedsak på de tidligere gjeldende lagtingslovene. Det ble i tillegg utarbeidet en egen bylov for byene.
Utarbeidelsen av en felles lov styrket de sentrale myndigheter og kongens makt. Dette førte til reaksjoner, særlig fra kirken. Erkebiskop Jon Raude i Nidaros motsatte seg at Kongen også skulle gripe inn på kirkens område og revidere den kirkelige lovgivningen. Det oppsto en langvarig tautrekking mellom kongen på den ene side og kirken på den andre siden, som endte med et forlik og et kompromiss, kalt «Sættargjerden», i Tønsberg 1277. Erkebiskopen lyktes i å sikre kirken et betydelig skattefradrag og større juridiske privilegier.
Store deler av lovverket var gjeldende rett i over 400 år, den ble revidert og oversatt til dansk i 1604 og fikk navnet Christian IVs Norske Lov, etter Christian IV. I 1687 ble lovverket opphevet og erstattet av Christian Vs Norske Lov
|
| 18 | 1300 | - 1300: Befolkning
300-450.000 mennesker i Norge.
|
| 19 | 1319 | - 1319: Kongeslekten dør ut
Den norske kongeslekten dør ut på mannssiden ved Håkon Magnussons død. Den lange unionstiden begynner.
|
| 20 | 1348 | - 1348—1350: Svartedauden
Befolkningen reduseres med mellom halvparten og 2/3 og når ikke sitt gamle nivå før etter 150 år.
|
| 21 | 1397 | - 1397: Kalmarunionen
Kalmarunionen. Norge, Sverige og Danmark forenes under felles kongemakt ledet av dronning Margrete. Unionen ble aldri formelt oppløst, men motsetningene mellom Sverige og Danmark førte til at den opphørte ca. 1520.
|
| 22 | 1500 | - 1500: Befolkning
100-200.000 mennesker i Norge.
|
1099 - 1115 (16 år)