| |
Dato |
Hendelse(r) |
| 1 | 1200 | - 1200: Befolkning
200-250.000 mennesker i Norge.
|
| 2 | 1225 | - 1225: Slaget ved Avløs
Slaget ved Avløs var et mindre sammenstøt i Bærum vest for Oslo ved en gård som het Agnløysa (Aflausa eller Avløs) mellom birkebeinerne og ribbungene i mars til april 1225.
- 14 Sep 1225: Angrepet på Oslo
Angrepet på Oslo den 14. september 1225 var kong Håkon Håkonssons fullstendige overrumpling av ribbungene i byen Oslo da han i spissen for styrken sin gjennomførte en landgangsoperasjon fra sjøen.
|
| 3 | 1226 | - 1226: Slaget ved Aker
Slaget ved Aker i juli 1226 mellom ribbungenes hær og de forente bønder og birkebeinerne vest for Aker i Oslo sluttet med nederlag for Knut Håkonsson som overtok etter Sigurd Ribbungs død.
|
| 4 | 1263 | - 1263: Håkon Håkonsson dør
Ved Håkon Håkonssons død når «Norgesveldet» sin største utstrekning. I øst hadde Norge kontroll bl.a. med Ranrike (Bohuslän), Jämtland og Herjedalen, i vest bl.a. Island, Shetland, Orknøyene, Sudrøyene (Hebridene) og Man. Under Håkon ble tronfølgeloven endret slik at eldste ektefødte sønn skulle bli konge.
|
| 5 | 1274 | - 1274: Magnus Lagabøtes landslov
Magnus Lagabøtes landslov var et lovverk gjeldende for hele Norge gitt av kong Magnus Lagabøte mellom 1274 og 1276. Lovverket var det første som gjaldt for hele Norge og er et av de første eksemplene på omfattende nasjonal lovgivning fra en sentralmyndighet i Europa. Lovverket er grunnen til at kongen fikk tilnavnet «Lagabøte», den som forbedrer loven.
Selv om lovverket gjaldt for hele landet, besto det formelt av fire ulike lovbøker, ett for hver av de fire lagtingene (Gulating, Frostating, Eidsivating og Borgarting). Innholdet i de fire lovbøkene var imidlertid for det meste likt og bygde i hovedsak på de tidligere gjeldende lagtingslovene. Det ble i tillegg utarbeidet en egen bylov for byene.
Utarbeidelsen av en felles lov styrket de sentrale myndigheter og kongens makt. Dette førte til reaksjoner, særlig fra kirken. Erkebiskop Jon Raude i Nidaros motsatte seg at Kongen også skulle gripe inn på kirkens område og revidere den kirkelige lovgivningen. Det oppsto en langvarig tautrekking mellom kongen på den ene side og kirken på den andre siden, som endte med et forlik og et kompromiss, kalt «Sættargjerden», i Tønsberg 1277. Erkebiskopen lyktes i å sikre kirken et betydelig skattefradrag og større juridiske privilegier.
Store deler av lovverket var gjeldende rett i over 400 år, den ble revidert og oversatt til dansk i 1604 og fikk navnet Christian IVs Norske Lov, etter Christian IV. I 1687 ble lovverket opphevet og erstattet av Christian Vs Norske Lov
|
| 6 | 1300 | - 1300: Befolkning
300-450.000 mennesker i Norge.
|
| 7 | 1319 | - 1319: Kongeslekten dør ut
Den norske kongeslekten dør ut på mannssiden ved Håkon Magnussons død. Den lange unionstiden begynner.
|
| 8 | 1348 | - 1348—1350: Svartedauden
Befolkningen reduseres med mellom halvparten og 2/3 og når ikke sitt gamle nivå før etter 150 år.
|
| 9 | 1397 | - 1397: Kalmarunionen
Kalmarunionen. Norge, Sverige og Danmark forenes under felles kongemakt ledet av dronning Margrete. Unionen ble aldri formelt oppløst, men motsetningene mellom Sverige og Danmark førte til at den opphørte ca. 1520.
|
| 10 | 1500 | - 1500: Befolkning
100-200.000 mennesker i Norge.
|
| 11 | 1536 | - 1536: Grevefeiden
Tronstridighetene (Grevefeiden) ender med at Christian 3 blir konge. Han fengsler de katolske biskopene og tvinger igjennom reformasjonen, noe som bl.a. innebærer at mesteparten av kirkens eiendommer blir overtatt av kongen. Samtidig undertegner han håndfestningen som bestemte at Norge skulle opphøre å være et eget kongerike.
- 1536: Reformasjonen
Siden reformasjonen i 1536 har luthersk kristendom vært den dominerende religionen i Norge. Inntil dissenterloven ble vedtatt i 1845 var det forbudt for nordmenn å melde seg ut av statskirken og ikke-kristne trossamfunn fikk ikke lov til å organisere seg før i 1891. I dag er samfunnet blitt mer og mer sekularisert og et flertall anser seg ikke som religiøse.
|
| 12 | 1589 | - 1589: Ekteskap ved kirkelig vigsel
I 1589 ble kirkelig vigsel en betingelse for at ekteskapet kunne anses som gyldig.
|
| 13 | 1600 | - 1600: Befolkning
400-440.000 mennesker i Norge.
|
| 14 | 1603 | - 1 Jul 1603: Første offentlige ansatte lege i Norge
Villads Adamssøn utnevnes til stadsmedikus i Bergen, den første offentlig ansatte lege i Norge.
|
| 15 | 1623 | - 1623: Kirkebøker innføres
Den eldste kjente kirkeboken er fra 1623 i Andebu.
|
| 16 | 1624 | - 2 Mai 1624: Kongsberg Sølvverk opprettes
Kongsberg Sølvverk er et tidligere gruveselskap som ble opprettet i 1623, og hører til Norges eldste og mest kjente bergverk. Verket regnes også som Norges største bedrift i førindustriell tid og nådde et omfang av om lag 1000 km gruveganger, 300 sjakter og mellom 1500 og 2000 skjerp. Kongsberg Sølvverk var i kontinuerlig drift til 1958. Sølvverket er fredet som kulturmiljø etter kulturminneloven.
|
1590 - 1625 (34 år)