| 1 | 1654 | - 1654: Siste pestutbrudd i Norge
Omkring 1600 slo pesten gjentatte ganger til i Norge – en pestbølge som ble kalt for den hvite død. Dette var trolig det alvorligste pestangrepet i Danmark-Norge på 1600-tallet. Men nå tok statsmakten opp kampen mot sykdommen. Man holdt seg orientert om forholdene ellers i Nord-Europa, og ved fare for pest innførte man forbud mot handel- og reisevirksomhet.
Man hadde regler for isolasjon av syke, reiseforbud, forsamlingsforbud og pleie av syke. Det ser ut til at tiltakene førte til at de senere pestangrepene ble mer lokale. Når det brøt ut pest et sted, så klarte man ofte å begrense den videre spredningen. Det siste pestutbruddet i Norge kom i 1654. Da ble blant annet Kristiania rammet.
Man regner med at pesten som hadde herjet i Christiania i 1630 tok livet av 40-50 % av byens befolkning. Slike tall vil alltid være usikre før man får kilder som gir antallet innbyggere, og forteller hvor mange det var som døde. Da prestene begynte å føre kirkebøker, fikk man en kilde som gav helt andre muligheter til å følge mennesket fra fødsel til død. Nå kunne man i det minste registrere hvor mange det var som døde hvert år.
Den eldste kirkeboken i Norge ( Andebu sokn) begynner først i 1623, og i 1648 begynte man å føre kirkebok for Hellig Trefoldigheds menighet i Kristiania. Da kirken brente i 1686, ble en ny kirke reist der Oslo Domkirke nå ligger. Den ble ved innvielsen i 1697 gitt navnet Vor Frælsers kirke, og i 1950 fikk kirken navnet Oslo Domkirke.
I august 1654 bredte pesten seg igjen, heldigvis for siste gang, i Kristiania. Presten for Hellig Trefoldigheds menighet i Kristiania , Truls Nielsen, skriver: ”udi Pestens Tid, som denne gang strakte seg fra august til november 1654, ble det begravet 1523 lik på Hellig Trefoldighets kirke og kirkegård og Vaterlands kirkegård."
Disse 1523 døde utgjorde trolig ca. 40 % av Kristianias daværende befolkning.
|
1652 - 1655 (3 år)