| |
Dato |
Hendelse(r) |
| 1 | 1660 | - 1660: Kong Frederik 3 innfører eneveldet
Kong Frederik 3 innfører eneveldet i Danmark-Norge (til 1814). Samme år tilbakeføres Trondhjems len til Norge. Dette var den siste grenseendringen mellom Norge og Sverige.
|
| 2 | 1664 | - 1664: Folketelling
Den første folketellingen i Norge.
|
| 3 | 1665 | - 12 Aug 1665: Sjøslag på Vågen i Bergen
Stort sjøslag på Vågen i Bergen, en engelsk eskadre ledet av admiral Thomas Theddiman gikk til angrep mot en flåte på ca. 60 nederlandske handelsskip.
|
| 4 | 1685 | - 1685: Kirkeboken inn i ordnede former
Den eldste bevarte norske kirkeboken er fra 1623. Ved Kirkeritualet av 1685 og Christian 5.s Norske Lov skulle føringen komme inn i regulære former, og fra 1700-tallet er det bevart kirkebøker fra de fleste prestegjeld i landet. Fra 1814 benyttes protokoller med ferdigtrykte sideoppsett, og fra samme tidspunkt er det fastsatt nøyaktig hvilke opplysninger som skal være med til de enkelte handlinger. Tidligere var det mye mer opp til hver enkelt prest hvilke opplysninger som ble ført, for eksempel var det slett ingen selvfølge at mors navn skulle føres ved dåpen.
|
| 5 | 1695 | - 1695: Siste Norske heksebrenning
Den siste kjente heksebrenningen var av Johanne Nilsdatter i Kvæfjord i 1695.
|
| 6 | 1700 | - 1700—1721: Den Store Nordiske Krigen
Den store nordiske krig var krigen som ble ført i Nord- og Øst-Europa fra 1700 til 1721 mellom på den ene siden Sverige og på den andre en stor koalisjon bestående av Sachsen-Polen, Danmark-Norge og Russland, samt fra 1715 også Preussen og Hannover. Krigen begynte med et koordinert angrep på Sverige fra koalisjonen i 1700, og ble avsluttet ved freden i Nystad i 1721. Sverige mistet sin stormaktsstilling som følge av krigen, mens Russland etablerte seg som en europeisk stormakt og den dominerende makt i Østersjøområdet.
|
| 7 | 1701 | - 1701: Befolkning
504.000 mennesker i Norge.
- 1701: Folketelling
Folketelling.
|
| 8 | 1702 | - 19 Mai 1702: Bybrann i Bergen
Bybrann i Bergen, den mest omfattende i byens historie
|
| 9 | 1708 | - 1708—1709: Hungersnød
Hungersnød i Norge på grunn av blokade. Norge var avhengig av kornimport, og var særlig utsatt for hungersnød når tilførslene ble sperret i krigstid.
|
| 10 | 1714 | - 26 Jul 1714: Trefningen ved Lindesnes
Trefningen ved Lindesnes der dansk-norske sjøstridskrefter under ledelse av kapteinløytnant Peter Wessel slåss mot svenske marinestyrker innledes.
|
| 11 | 1716 | - 1716: Beleiringen av Akershus festning
Beleiringen av Akershus festning våren 1716 var den siste av mange beleiringer mot ett av de sterkeste festningsanleggene i Norgeshistorien. Kong Karl XII av Sverige inntok Christiania som del av en plan som tok sikte på å underlegge seg det sørlige Norge som ledd i hans strategi for å tvinge Danmark-Norge ut av krigen, men Akershus festning var for sterk. I 39 dager kunne ikke svenskene angripe av frykt for store tap uten nødvendig beleiringsartilleri.
- 23 Apr 1716: Dansk-Norsk slag mot Sverige
Dansk-norske styrker angriper i en knipetangsmanøver Moss og nedkjemper svenske styrker der, noe som tvinger de svenske styrkene å trekke seg tilbake fra Christiania en uke senere.
|
| 12 | 1736 | - 1736: Konfirmasjon i Norge
I Norge ble konfirmasjon påbudt ved lov i 1736. Det ble lovfestet at alle i løpet av sin ungdomstid skulle konfirmeres gjennom en offentlig eksamen i den kristne tro og en kirkelig innvielse med håndspåleggelse og forbønn. Med påbudet ble konfirmasjonen en juridisk nødvendighet for full inntreden i det voksne samfunn. Ingen kunne tas ut til militærtjeneste, inngå ekteskap, være fadder ved dåp eller vitne i retten uten konfirmasjonsattest. Og dersom man ikke hadde møtt til konfirmasjon innen fylte 19 år, kunne man straffes med tukthus eller gapestokk. Om konfirmanten ikke besto den offentlige eksamen i kirken ble han «attvist» og måtte konfirmeres på nytt neste år.
|
| 13 | 1739 | - 1739: Almueskoler innføres
Forordningen om allmueskoler på landet kom i 1739. Denne loven pålegger alle barn på landet over 7 år å gå på en skole der de kan lære kristendomskunnskap og lesning. Loven sier at det overalt i landet skal opprettes skoler der alle barn skal lære å lese. Dette var altså en felles skole for allmuen, uavhengig av stand - noe som betydde at både barn av storbønder og barn av husmenn skulle gå i den samme skolen. Skolene kunne være fastskoler i egne bygninger eller omgangsskoler, men fordi folk i Norge bodde såpass spredt på bygda, var det omgangsskolen som ble den vanligste formen.
|
| 14 | 1740 | - 1740—1742: Hungersnød
I 1740–42 var det hungersnød som følge av uår, «grønnårene».
- 1740—1743: Koppeepedemi
Koppesmitten kom fra Bergen, og spredte seg videre til Nord-Norge.
|
| 15 | 1757 | - 1757: Poteter til Norge
På Hove gård på Tromøy er den første kjente dokumentasjonen i Norge på at det ble dyrket poteter, hvor det står skrevet i toldskriver Nils Aalholms hagedagbok for 31. mai 1757 at det er: «observeret Potatoes at opkomme».
|
| 16 | 1763 | - 1763: Barnebidrag for uekte barn
I 1763 ble den første ordningen som påla fedre å betale barnebidrag for «uekte» barn, innført. Dessverre fantes det ingen ordning for inndriving av bidragene.
|
| 17 | 1769 | - 1769: Befolkning
724.000 mennesker i Norge.
|
1660 -