| |
Dato |
Hendelse(r) |
| 1 | 1818 | - 5 Feb 1818—8 Mar 1844: Karl III Johan
Karl III Johan regjerer (svensk styre)
|
| 2 | 1837 | - 1837: Kommunalt selvstyre opprettet
Det kommunale selvstyret blir opprettet ved Formannskapslovene. Opprettelsen av kommunene fører til at Norge får et mer desentralisert styre enn nabolandene.
|
| 3 | 1840 | - 1840: Fotografiet kommer til Norge
På denne tiden kommer fotografiet for første gang til Norge. Portretter blir raskt populært blant middel- og overklassen. Thøge Winther regnes som Norges første fotograf; en annen tidlig fotograf er O. F. Knudsen.
|
| 4 | 1844 | - 8 Mar 1844—8 Jul 1859: Oscar I
Oscar I regjerer (svensk styre).
|
| 5 | 1845 | - 1845: Dissenterloven innføres
I 1845 kom dissenterloven. For første gang ble det lov å danne uavhengige kirkesamfunn utenfor statskirka. Eksempler på slike trossamfunn er Den katolske kirke, Metodistkirka, Baptistsamfunnet og Adventistsamfunnet. Prestene eller forstanderne i disse menighetene kunne også forestå vigsler.
|
| 6 | 1846 | - 1846: Arne Fabrikker etableres
I 1845 undertegnet Peter Jebsen kjøpekontrakt på Blindheimselven (Elvæ) fra Gaupås som renner ut i Ytre Arna, og grunnla det som ble landets første mekaniserte bomullsveveri. Han brukte halve formuen sin, 200 spesiedaler, på å kjøpe elven. Arbeidet kommer i gang i 1846.
|
| 7 | 1848 | - 1848: Brudeferd i Hardanger
Hans Gude maler sitt berømte bilde Brudeferd i Hardanger sammen med Adolph Tidemand.
|
| 8 | 1849 | - 26 Jul 1849: Slottet innvies
Det kongelige slott innvies i Oslo.
|
| 9 | 1853 | - 1853: Koleraepidemi
Koleraepidemi i Norge
|
| 10 | 1854 | - 1854: Norges første togbane
Eidsvoll-banen, Norges første togbane åpnes.
- 7 Jul 1854: Innføring av frimerker
Frimerker ble vedtatt utgitt.
|
| 11 | 1859 | - 8 Jul 1859—18 Sep 1872: Karl IV
Karl IV regjerer (svensk styre).
|
| 12 | 1860 | - 1860: Befolkning
1.596.000 mennesker i Norge.
- 1860: Storflom i Sør-Norge
Det var storflom i Sør-Norge dette året, kombinert med at det var en kald og våt sommer. Husket som et uår.
|
| 13 | 1861 | - 1861—1865: Borgerkrig i USA
Borgerkrigen i USA.
|
| 14 | 1862 | - 1862: The Homestead Act
The Homestead Act ga nybyggere i Amerika rett til 160 acres gratis land.
|
| 15 | 1865 | - 1865—1930: Utvandring til Amerika
Utvandring til Amerika starter nå for fullt. Over 800.000 nordmenn utvandrer til Amerika mellom 1825 og 1930. Hele 780.000 dro i tidsrommet 1865 og 1930.
- 1865: Dampskip til Amerika
Dampskipstrafikken overtok Amerikafarten etter seilbåtene.
- 1865: Folketelling
Folketelling.
|
| 16 | 1872 | - 18 Sep 1872—7 Jun 1905: Oscar II
Oscar II regjerer (svensk styre).
|
| 17 | 1875 | - 1875: Folketelling
Folketelling.
- 17 Apr 1875: Krone innføres som pengeenhet
Daler- og skillingbetegnelsen blir avviklet, og det blir bestemt at Pengeenheden skal være en Krone, som deles i 100 Øre.
|
| 18 | 1876 | - 1876: Siste Norske henrettelse
Kristoffer Nilsen Svartbækken Grindalen var den siste som ble henrettet i Norge etter den vanlige straffeloven. Dette skjedde i 1876.
- 1 Jul 1876: Statistisk sentralbyrå opprettes
Statistisk sentralbyrå opprettes.
|
| 19 | 1880 | - 1880: Store barnekull i Norge
De store barnekullene fra 1850-60 kom nå ut på arbeidsmarkedet noe som gjorde det vanskeligere å finne arbeid.
- 1880: Sterk økonomisk vekst i Amerika
I løpet av 1880-årene opplevde Amerika en sterk økonomisk vekst.
- 5 Mai 1880: Telefonen kom til Norge
5. mai 1880 fikk The International Bell Telephone Company tillatelse av formannskapet i Christiania til å starte Norges første telefonsentral. Det ble starten på telefonens historie i Norge.
|
| 20 | 1884 | - 1884: Parlamentarismen innføres
Gjennom riksrettsdommen mot ministeriet Selmer innføres parlamentarismen i Norge. Stortingets makt styrkes på bekostning av regjeringen og svenskekongen.
- 1884: Høyre og Venstre stiftes
Partiene Høyre og Venstre stiftes.
|
| 21 | 1885 | - 1885: Folketelling
Folketelling.
- 12 Mai 1885: Nynorsk og bokmål jamstilles
Nynorsk og bokmål ble jamstilte skriftspråk i Norge.
|
| 22 | 1887 | - 1887: Arbeiderpartiet stiftes
Det Norske Arbeiderparti stiftes.
|
| 23 | 1889 | - 1889: Lov om folkeskole
Lov om folkeskole innføres.
- 1889: Befolkning
2.000.000 mennesker i Norge.
|
| 24 | 1891 | - 1891: Folketelling
Folketelling.
|
| 25 | 1892 | - 1892: Lov om barnearbeid
Lov om barnearbeid innføres.
|
| 26 | 1893 | - 1893—1905: Økonomisk krise
I perioden 1893 til 1905 opplevde Norge tunge tider. Landet sett under ett gikk inn i en økonomisk krise.
|
| 27 | 1894 | - 1894: Lov om ulykkestrygd
Lov om ulykkestrygd innføres for industriarbeidere.
|
| 28 | 1895 | - 1895: Borgerlig vigsel tillates
I 1895 ble det åpnet adgang til borgerlig vigsel. Vigselen kunne arrangeres som en livssynsnøytral seremoni og var likevel en rettslig handling. Slike vigsler skulle utføres av notarius publicus, det vil si en dommer (byfogd eller sorenskriver), dommerfullmektig eller annen tjenestemann i tingretten.
- 1895: Norges første bil
Norges første bil var en Benz. Den kom til Gjøvik i 1895 for å settes i rutetrafikk i Gudbrandsdalen.
- 27 Nov 1895: Nobels fredspris opprettes
Nobels fredspris er en av de fem priser svensken Alfred Nobel opprettet i sitt testamente av 27. november 1895. Den deles ut av Den Norske Nobelkomite. Mottaker av den årlige prisen kunngjøres tradisjonelt i begynnelsen av oktober, mens selve prisutdelingen finner sted på Nobels dødsdag den 10. desember.
|
| 29 | 1898 | - 1898: Allmenn stemmerett for menn
Allmenn stemmerett for menn innføres.
|
| 30 | 1899 | - 11 Jun 1899: Kristianiakrakket
Kristianiakrakket er vanlig betegnelse på det krakk i aksje- og eiendomsmarkedet som skjedde i Kristiania (i dag Oslo) 11. juni 1899.
|
| 31 | 1900 | - 1900: Befolkning
2.240.032 mennesker i Norge.
- 1900: Folketelling
Folketelling.
|
| 32 | 1903 | - 17 Des 1903: Verdens første flytur
Brødrene Orville og Wilbur Wright gjennomfører den første flygningen med et fly.
|
| 33 | 1904 | - 1904: Første kino til Norge
Den første kinoen kom til Norge i 1904.
|
| 34 | 1905 | - 7 Jun 1905: Norge blir selvstendig
Etter lang forfatningsstrid blir unionen med Sverige oppløst; først etter stortingsvedtak 7. juni, deretter gjennom forhandlinger med svenskene og en folkeavstemning. Etter nok en folkeavstemning blir Norge et konstitusjonelt monarki med en egen konge (Haakon 7).
- 18 Nov 1905—21 Sep 1957: Haakon VII
Haakon VII regjerer.
|
| 35 | 1908 | - 12 Mai 1908: Norges første rutebilforbindelse
Norges første ordinære rutebilforbindelse satt i drift; Molde – Batnfjordsøra. Aarø Automobilselskap stiftet 27.november 1907.
|
| 36 | 1910 | - 1910: Folketelling
Folketelling.
|
| 37 | 1911 | - 14 Des 1911: Norge når sørpolen
Roald Amundsen når Sørpolen.
|
| 38 | 1912 | - 15 Apr 1912: Titanic forliser
RMS «Titanic» forliser etter å ha truffet et isfjell på jomfruturen over Atlanteren.
|
| 39 | 1913 | - 1913: Allmenn stemmerett for kvinner
Som et av de første landene i verden innfører Norge alminnelig stemmerett for kvinner. Kvinner med en viss minsteinntekt fikk stemmerett i 1901 ved kommunevalg og 1907 ved stortingsvalg. Alminnelig stemmerett for menn ble innført 1898, som var senere enn de europeiske hovedlandene.
|
| 40 | 1914 | - 28 Jul 1914—11 Nov 1918: Første verdenskrig
Under første verdenskrig 1914–1918 var Norge nøytralt, og måtte gå en ofte vanskelig balansegang mellom de krigførende maktenes krav og sine egne forpliktelser som nøytral stat. Selv om landet ikke deltok i krigen, led Norge likevel stor skade på menneskeliv og materiell gjennom senkningene av norske handelsskip. Over 2000 nordmenn omkom på havet under krigen.
|
| 41 | 1915 | - 1915: Castbergske Barnelover innføres
De «castbergske barnelovene» sikrer rettene til barn født utenfor ekteskap.
|
| 42 | 1916 | - 1916—1926: Forbudstiden
Forbud mot salg av brennevin. (Opphevet ved folkeavstemming i 1926)
|
| 43 | 1918 | - 1918—1919: Spanskesyken
Over 7.000 nordmenn dør av spanskesyken.
|
| 44 | 1919 | - 11 Jul 1919: Åttetimersdagen lovfestes
Kampen for åttetimersdagen startet under den industrielle revolusjon i Storbritannia, hvor industriproduksjon i fabrikker foregikk under dårlige arbeidsforhold med lange arbeidsdager. Arbeiderne led under dårlig helse, velferd og moral, og barnearbeid var vanlig. Arbeidsdagen kunne vare fra ti til opptil 16 timer og seks dagers uke.
|
| 45 | 1923 | - 1923: Første radiosending i Norge
Den første radiosendingen går på lufta i Norge.
|
| 46 | 1936 | - 1936: Alderstrygd innføres
Lov om alderstrygd innføres.
|
| 47 | 1938 | - 1938: Arbeidstrygd innføres
Lov om arbeidstrygd innføres.
|
| 48 | 1939 | - 1 Sep 1939—Mai 1945: Andre verdenskrig
Andre verdenskrig i Norge, 767 jøder ble deportert hvorav bare 30 overlevde. Omtreng 10 personer ble drept i antijødiske tiltak og hele 230 jødiske familier ble helt utryddet. Rundt 44.000 nordmenn satt fanget under okkupasjonstiden, av disse ble rundt 8.000 sendt til konsentrasjonsleire. Rundt 900 nordmenn satt fanger i Japan under andre verdenskrig og rundt 200 nordmenn satt fanget på sine skip i Nord-Afrika frem til november 1942.
|
| 49 | 1940 | - 9 Apr 1940: Tyskland invaderer Norge
Operation Weserübung: Norge blir krigsskueplass, og Tyskland invaderer landet. Det tyske krigsskipet «Blücher» blir senket ifm. invasjonen av Norge. Vidkun Quisling begikk statskupp gjennom en radiotale.
- 18 Apr 1940: Kampen om Bagnsbergatn gård
Kampen om Bagnsbergatn gård var en trefning mellom 3. kompani av IR 10 og de fremrykkende tyske styrkene som marsjerte opp Ådalen og inn i Valdres under Operasjon Weserübung i den andre verdenskrig. De tyske styrkene prøvde å omgå de norske stillingene i Bagn i Sør-Aurdal kommune. Nede i dalen er det en stor åpen gryte hvor veien går inn i gryta gjennom et smalt gjel i hver ende. De tyske styrkene kom ikke forbi og prøvde en rask flankemarsj over Bagnsbergatn med påfølgende infiltrasjon i de bakre norske områder for sperrestillingen ved Bagn.
|
| 50 | 1942 | - 1942: Befolkning
3.009.000 mennesker i Norge.
|
| 51 | 1944 | - 1944: Tyskerne brenner Finnmark
Russland går inn og frigjør Finnmark og Nord-Troms, Tyskerne tar i bruk "den brente jords taktikk".
|
| 52 | 1945 | - 1 Jan 1945: Barnetrygden innføres
Barnetrygden ble innført ved lov i desember 1944 (Lov om barnetilskott til visse arbeidstakere av 5.12.1944, som trådte i kraft fra 1.1.1945). De store pådriverne for innføringen var sosialminister Johan Andreas Lippestad og sosialminister Christian Astrup (begge NS), som møtte en del motstand mot loven. Barnetrygden ble opphevet av Arbeiderparti-regjeringen som returnerte til makten i Norge i mai 1945, men gjeninnført av Stortinget uten endringer i 1946.
|
1835 -