Hannibal Sehested, hadde skaffet seg en sterk stilling som stattholder i Norge fra 1642. Sehested var upopulær i den danske adelen, fordi utgiftene til den norske hæren reduserte overføringene av statsinntekter til Danmark. Sehested prøvde å vinne Frederik 3 for seg med en storslått norsk kongehylling på Hovedtangen ved Christiania 24. august 1648.

Norges rikes kansler, Jens Bjelke, sa i en tale at Frederik var “Norges rikes rette arveherre og konge”, et synspunkt som stod klart i motstrid til det som fremkom i talen til kongens kansler, Christen Thomesen Sehested. På møtet ble det levert en rekke hyllingsbrev og supplikker der Frederik ble kalt arving til Norge, og i årene 1648–56 ble det forfattet tre større skrifter i miljøet nær kongen, der det ble argumentert for at han hadde slik arverett.

Kilde: Rian, Øystein. (2009, 13. februar). Frederik 3. I Norsk biografisk leksikon.

Nedenfor er en liste over de adelsmenn som var tilstede på denne hyllingen.