Siste artikler
Bot, skam og endring: Ugifte mødre og «uekte» barn i norsk historie
Fra kirkeskam til rettigheter: Historien om hvordan norske ugifte mødre og deres «uekte» barn gikk fra straff og skam til likestilling og verdighet – en reise gjennom moral, lov og menneskesyn fra 1600-tallet til 1960-årene.
Minner fra en svunnen tid
1. januar 2021Fabrikken, Sætre, arbeidere og poteter
Sætre har en spesiell plass i Ytre Arnas historie – først som potetland ryddet av arbeiderne, senere som fabrikkgård og til slutt boligområde. Potetåkrene var viktige for matfatet, særlig under krigen. Jeg husker godt høstingen under «potetferien». I 1946 ble Sætre regulert til bolig – og en epoke var over.
9. desember 2020Litt om fløyter og sirener
På 1940–50-tallet styrte fabrikkfløyta rytmen i Ytre Arna – fra vekking til middag og arbeidsdagens slutt. Barn, mødre og arbeidere levde etter signalene. Sirener varslet brann og flyalarm, og hele bygda reagerte. I dag er det stille, men fløytene og lydene den gang formet hverdagen vår.
10. januar 2016Oldefar – Sjømann hos HSD i en mannsalder
I 1912 mønstret min oldefar Johan Bjørkelund på dampskipet D/S «Vøringen» – samme år som det sank ved Ølve. Dette ble starten på nær førti år i HSD, hvor han klatret fra sjømann til båtsmann, før han gikk i land med medalje fra Norges Vel og et liv fullt av sjøsprøyt og maskinkraft bak seg.
28. desember 2015Syfilis – En fæl sykdom
Min tipp-tipp-oldefar Nils Johannessen Vestervik levde et liv preget av kamp og fall. Etter å ha arvet en slekt i forfall, ble han selv rammet av syfilis – en sykdom som sakte tok forstanden hans. Innlagt på Rosenbergs Asyl i 1884, endte han sine dager alene og nedbrutt fem år senere. En skjebne som vitner om et liv som aldri fikk løftet seg igjen.
23. desember 2015Innkreving av gjeld, forhistorie måtte selges
Et navn i en kirkebok kan skjule dramatiske livsskjebner – og i Hardanger-linjen min finner jeg både adelige aner og mørke kapitler. Etter storhetstid med Galtung og Orning ble det fall og fattigdom. I 1839 ble gården auksjonert bort for å dekke gjeld, og først tre generasjoner senere klarte familien å reise seg igjen. Dette er historien om oppgang, fall – og langsom gjenreisning.
1. januar 2021Den «stille dagen»
1. juledag var den stilleste dagen i året i min barndom – fabrikkene sto, gatene var tomme og bare kirkeklokkene brøt stillheten. Det var tradisjon å holde seg hjemme og «bli kjent med sine egne». En roens dag, dypt forankret i bygdekulturen, som aldri helt kan gjenoppleves i dagens tid.
1. januar 2021Ein julekveld under krigen
En julaften under krigen møtte vi en tysk soldat på vei hjem fra familieselskap. I mørket og stillheten virket han truende – helt til vi forsto at han bare ønsket oss «Gute Weinacht». En stille julehilsen som satte spor i minnene, og som hvert år vender tilbake i tankene mine.
8. februar 2016Ringsaker på tidlig 1900-tallet
Gjennom barnebarnet Kristian Olsen Bakkens rike erindringer får vi et unikt innblikk i livet på Kvernstubakken tidlig på 1900-tallet. Her skildres både kjærlighet, slit og varme i hverdagslivet til Johannes Olsen Kværnstubakken og Eli Amundsdatter – fra juleforberedelser og skreddertimer, til arbeidsdager, skolegang og møter med farende folk. En skatt av en beretning om røtter, samfunn og minner fra en svunnen tid.
Utvalgte artikler
Mons Sjursen (1653-1723) – Vårt eldste farsledd
Mons Sjursen, født i 1653, er vår eldste dokumenterte forfar i direkte farslinje. Gjennom pesten, postbondeyrket og vervet som kirkeverge, etterlot han seg spor i historien. Hans ekteskap i 1693, ni barn – og bare tre som vokste opp – vitner om en tid med både slit og styrke. Historien om Mons er starten på en 12-generasjoners linje – helt frem til i dag.
Musikk- og korpshistorie
16. oktober 2020Slektens første dokumenterte trommeslager
Jon Sjursen Velsvik ble født rundt 1705 og tjenestegjorde som tambur og korporal i Søndre Bergenhusiske Infanteriregiment. Han endte sine dager på St. Jørgens Hospital i 1754 – der spedalske ble ansett som døde. En mann visket ut av samtiden, men husket som slektens første dokumenterte trommeslager.
2. mars 2021Pionerer
Høsten 1944 ble Arna Gutemusikklag stiftet – et foreldredrevet korps midt under krigen, med gamle instrumenter og hengende ventiler. Vi lærte noter, spilte «Ja, vi elsker» og ble uniformert i 1946. Jubelen var stor da vi marsjerte for folket. Korpset ble starten på noe større – og et minne for livet.
7. februar 2015Mer enn 120 år med korpshistorie
I 1893 startet Erik O. Brudvik (1874–1953) som slagverker i Arne Musikkforening – starten på en imponerende musikalsk tradisjon i Brudvik-slekten. Seks generasjoner senere spiller fortsatt barna i korps, og over 56 slektninger har vært aktive musikere. En stolt korpshistorie som kanskje er enestående i Norge!
11. januar 2020Arne Musikforening – Minnebrev 1989
Slektsforskning kan by på så mangt – også når man minst forventer det. Et gammelt minnehefte fra Arne Musikforening hvor våre felles aner nevnes av dirigent og komponist Valter Emil Aamodt (1902-1989) er ikke hverdagskost.
11. desember 2015Olai Skreien – Bursdagssang
En bursdagssang kan romme mer enn rim og hygge – som denne til min tipp-oldefar Olai Skreien (1877–1953), skrevet av hans bror til 70-årsdagen i 1947. Mellom linjene skimtes glimt av oppvekst og personlighet, og det minner oss om verdien i å ta vare på slike klenodier. Ofte forteller de mer enn vi aner.