Siste artikler
Bot, skam og endring: Ugifte mødre og «uekte» barn i norsk historie
Fra kirkeskam til rettigheter: Historien om hvordan norske ugifte mødre og deres «uekte» barn gikk fra straff og skam til likestilling og verdighet – en reise gjennom moral, lov og menneskesyn fra 1600-tallet til 1960-årene.
Minner fra en svunnen tid
31. desember 2015Et bortkommet barn fra Hannisdal
I dagboken til min tipp-tipp-oldefar står det om en dramatisk hendelse fra 1898, da lille Anna på knappe to år forsvant fra gården i Hannisdal. Letemannskapene søkte gjennom natten, og først dagen etter – da håpet nesten var ute – lød et rop: «Mamma!». En historie med lykkelig slutt, men som må ha satt spor i hele bygda.
8. mars 2016Erindringer om hverdagsliv i Kvinnherad
Min farmor, Ågot Brudvik f. Bjørkelund ble født 31. oktober 1935 og er fremdeles en særdeles oppegående dame. Jeg har hatt mange samtaler med henne om ulike epoker i livet hennes noe som har resultert i andre artikler tidligere. Denne gangen har jeg hatt litt mer fokus på tidlig barnealder og frem til de fikk vei inn til Bjørkelund - altså perioden fra 40 til 60-tallet.
1. januar 2016Et ulykkestilfelle ved Røskeland
Den 23. desember 1902 ble onkelen til min oldemor kastet til side av en rømmet hest og lå hjelpeløs i 18 timer før legen kom. Jeg fant historien nedskrevet i dagboken til min tipp-tipp-oldefar, og det gjorde sterkt inntrykk – ikke minst fordi det viser hvor sårbart livet på bygda kunne være, selv midt i juleforberedelsene.
27. mars 2016Fest og feiring på Bjørkelund rundt 40-60-tallet
Gjennom farmor Ågot Brudvik sine minner får vi innblikk i hvordan livets store merkedager ble markert på Bjørkelund – fra enkle bursdager med bløtkake og saft, til konfirmasjon, dobbeltbryllup og juletrefest med kryddersild. En nær og varm beretning om fellesskap, nøysomhet og glede – og et vindu inn i en tid der samvær var den største gaven.
9. desember 2020Litt om moral, før og nå
På 1940-tallet skapte et ugift samboerpar i Ytre Arna stille rabalder da barnet deres skulle begynne på skolen. «Frøken» varslet skolestyrer, som varslet prosten – og etter et uventet hjemmebesøk ble paret viet i stillhet. Kanskje var de bare forut for sin tid, i en tid der konvensjoner styrte alt.
1. januar 2021Den «stille dagen»
1. juledag var den stilleste dagen i året i min barndom – fabrikkene sto, gatene var tomme og bare kirkeklokkene brøt stillheten. Det var tradisjon å holde seg hjemme og «bli kjent med sine egne». En roens dag, dypt forankret i bygdekulturen, som aldri helt kan gjenoppleves i dagens tid.
1. januar 2021Ein julekveld under krigen
En julaften under krigen møtte vi en tysk soldat på vei hjem fra familieselskap. I mørket og stillheten virket han truende – helt til vi forsto at han bare ønsket oss «Gute Weinacht». En stille julehilsen som satte spor i minnene, og som hvert år vender tilbake i tankene mine.
28. februar 2021«En fotball til besvær»
Etter krigen ble idretten i YA reorganisert – Arne Turnforening og IL Fyk ble slått sammen til Arna Turn og Idrettslag. Som etterkrigsbarn fikk vi prøve oss i friidrett og fotball, med lapper på ballene og båttur til bortekamp. Det var enkle forhold, men store opplevelser – og minner jeg aldri ville vært foruten.
Utvalgte artikler
Mer enn 120 år med korpshistorie
I 1893 startet Erik O. Brudvik (1874–1953) som slagverker i Arne Musikkforening – starten på en imponerende musikalsk tradisjon i Brudvik-slekten. Seks generasjoner senere spiller fortsatt barna i korps, og over 56 slektninger har vært aktive musikere. En stolt korpshistorie som kanskje er enestående i Norge!
Musikk- og korpshistorie
11. januar 2020Arne Musikforening – Minnebrev 1989
Slektsforskning kan by på så mangt – også når man minst forventer det. Et gammelt minnehefte fra Arne Musikforening hvor våre felles aner nevnes av dirigent og komponist Valter Emil Aamodt (1902-1989) er ikke hverdagskost.
2. mars 2021Pionerer
Høsten 1944 ble Arna Gutemusikklag stiftet – et foreldredrevet korps midt under krigen, med gamle instrumenter og hengende ventiler. Vi lærte noter, spilte «Ja, vi elsker» og ble uniformert i 1946. Jubelen var stor da vi marsjerte for folket. Korpset ble starten på noe større – og et minne for livet.
11. desember 2015Olai Skreien – Bursdagssang
En bursdagssang kan romme mer enn rim og hygge – som denne til min tipp-oldefar Olai Skreien (1877–1953), skrevet av hans bror til 70-årsdagen i 1947. Mellom linjene skimtes glimt av oppvekst og personlighet, og det minner oss om verdien i å ta vare på slike klenodier. Ofte forteller de mer enn vi aner.
16. oktober 2020Slektens første dokumenterte trommeslager
Jon Sjursen Velsvik ble født rundt 1705 og tjenestegjorde som tambur og korporal i Søndre Bergenhusiske Infanteriregiment. Han endte sine dager på St. Jørgens Hospital i 1754 – der spedalske ble ansett som døde. En mann visket ut av samtiden, men husket som slektens første dokumenterte trommeslager.
- 7. februar 2015
Mer enn 120 år med korpshistorie
I 1893 startet Erik O. Brudvik (1874–1953) som slagverker i Arne Musikkforening – starten på en imponerende musikalsk tradisjon i Brudvik-slekten. Seks generasjoner senere spiller fortsatt barna i korps, og over 56 slektninger har vært aktive musikere. En stolt korpshistorie som kanskje er enestående i Norge!