Siste artikler
Bot, skam og endring: Ugifte mødre og «uekte» barn i norsk historie
Fra kirkeskam til rettigheter: Historien om hvordan norske ugifte mødre og deres «uekte» barn gikk fra straff og skam til likestilling og verdighet – en reise gjennom moral, lov og menneskesyn fra 1600-tallet til 1960-årene.
Minner fra en svunnen tid
1. januar 2021Fabrikken, Sætre, arbeidere og poteter
Sætre har en spesiell plass i Ytre Arnas historie – først som potetland ryddet av arbeiderne, senere som fabrikkgård og til slutt boligområde. Potetåkrene var viktige for matfatet, særlig under krigen. Jeg husker godt høstingen under «potetferien». I 1946 ble Sætre regulert til bolig – og en epoke var over.
10. januar 2016Oldefar – Sjømann hos HSD i en mannsalder
I 1912 mønstret min oldefar Johan Bjørkelund på dampskipet D/S «Vøringen» – samme år som det sank ved Ølve. Dette ble starten på nær førti år i HSD, hvor han klatret fra sjømann til båtsmann, før han gikk i land med medalje fra Norges Vel og et liv fullt av sjøsprøyt og maskinkraft bak seg.
1. april 2021Hytteliv på Haugland, med «grindaguta og rømmekolle»
Feriene på Haugland under krigen var fulle av små eventyr – grindvakt ved Spåkeelva, bading i Hauglandsvannet og sjeldne øyeblikk med tysk sjokolade. Hyttelivet var enkelt, men rikt på minner. Rømmekolle med kavring og sukker samlet slekt og venner – et lite lyspunkt i en ellers mørk tid.
9. desember 2020Litt om fløyter og sirener
På 1940–50-tallet styrte fabrikkfløyta rytmen i Ytre Arna – fra vekking til middag og arbeidsdagens slutt. Barn, mødre og arbeidere levde etter signalene. Sirener varslet brann og flyalarm, og hele bygda reagerte. I dag er det stille, men fløytene og lydene den gang formet hverdagen vår.
1. januar 2021Hausferja
Striden mellom fergeeier Ådland og direktør Bonde i Ytre Arna ble et seiglivet kapittel i Hausferjas historie. Ådlands morgenrute førte arbeidere for sent på jobb – til Bondes store ergrelse. To sta personligheter kolliderte, men ferja vant kampen om klokka. Bonde sluttet, ferja fortsatte som før.
23. desember 2015Innkreving av gjeld, forhistorie måtte selges
Et navn i en kirkebok kan skjule dramatiske livsskjebner – og i Hardanger-linjen min finner jeg både adelige aner og mørke kapitler. Etter storhetstid med Galtung og Orning ble det fall og fattigdom. I 1839 ble gården auksjonert bort for å dekke gjeld, og først tre generasjoner senere klarte familien å reise seg igjen. Dette er historien om oppgang, fall – og langsom gjenreisning.
2. mars 2021Pionerer
Høsten 1944 ble Arna Gutemusikklag stiftet – et foreldredrevet korps midt under krigen, med gamle instrumenter og hengende ventiler. Vi lærte noter, spilte «Ja, vi elsker» og ble uniformert i 1946. Jubelen var stor da vi marsjerte for folket. Korpset ble starten på noe større – og et minne for livet.
1. januar 2021Tran og suppe
Under krigen sørget Arne Sanitetsforening for gratis tran og «svenskesuppe» til skolebarna i YA. Tranen smakte pyton, men suppene – særlig ertesuppa med kjøttbiter – ble et høydepunkt. Jeg savnet aldri tranen, men ertesuppa glemmer jeg aldri. En takk i ettertid til de som sto på for oss barn.
Utvalgte artikler
Slekt i USA og tildeling av Purple Heart
Blant slektens mange utvandrere til USA finner vi Gunder Anderson – en norskættet soldat som ble skadet under første verdenskrig og senere hedret med det amerikanske Purple Heart. Historien om ham, og forbindelsen til min egen tipp-tipp-oldemor Ingeborg fra Veset, gjør utvandringshistorien levende og personlig.
Musikk- og korpshistorie
7. februar 2015Mer enn 120 år med korpshistorie
I 1893 startet Erik O. Brudvik (1874–1953) som slagverker i Arne Musikkforening – starten på en imponerende musikalsk tradisjon i Brudvik-slekten. Seks generasjoner senere spiller fortsatt barna i korps, og over 56 slektninger har vært aktive musikere. En stolt korpshistorie som kanskje er enestående i Norge!
11. januar 2020Arne Musikforening – Minnebrev 1989
Slektsforskning kan by på så mangt – også når man minst forventer det. Et gammelt minnehefte fra Arne Musikforening hvor våre felles aner nevnes av dirigent og komponist Valter Emil Aamodt (1902-1989) er ikke hverdagskost.
11. desember 2015Olai Skreien – Bursdagssang
En bursdagssang kan romme mer enn rim og hygge – som denne til min tipp-oldefar Olai Skreien (1877–1953), skrevet av hans bror til 70-årsdagen i 1947. Mellom linjene skimtes glimt av oppvekst og personlighet, og det minner oss om verdien i å ta vare på slike klenodier. Ofte forteller de mer enn vi aner.
- 2. mars 2021
Pionerer
Høsten 1944 ble Arna Gutemusikklag stiftet – et foreldredrevet korps midt under krigen, med gamle instrumenter og hengende ventiler. Vi lærte noter, spilte «Ja, vi elsker» og ble uniformert i 1946. Jubelen var stor da vi marsjerte for folket. Korpset ble starten på noe større – og et minne for livet.
16. oktober 2020Slektens første dokumenterte trommeslager
Jon Sjursen Velsvik ble født rundt 1705 og tjenestegjorde som tambur og korporal i Søndre Bergenhusiske Infanteriregiment. Han endte sine dager på St. Jørgens Hospital i 1754 – der spedalske ble ansett som døde. En mann visket ut av samtiden, men husket som slektens første dokumenterte trommeslager.