Siste artikler
Bot, skam og endring: Ugifte mødre og «uekte» barn i norsk historie
Fra kirkeskam til rettigheter: Historien om hvordan norske ugifte mødre og deres «uekte» barn gikk fra straff og skam til likestilling og verdighet – en reise gjennom moral, lov og menneskesyn fra 1600-tallet til 1960-årene.
Minner fra en svunnen tid
1. april 2021Hytteliv på Haugland, med «grindaguta og rømmekolle»
Feriene på Haugland under krigen var fulle av små eventyr – grindvakt ved Spåkeelva, bading i Hauglandsvannet og sjeldne øyeblikk med tysk sjokolade. Hyttelivet var enkelt, men rikt på minner. Rømmekolle med kavring og sukker samlet slekt og venner – et lite lyspunkt i en ellers mørk tid.
23. desember 2015Innkreving av gjeld, forhistorie måtte selges
Et navn i en kirkebok kan skjule dramatiske livsskjebner – og i Hardanger-linjen min finner jeg både adelige aner og mørke kapitler. Etter storhetstid med Galtung og Orning ble det fall og fattigdom. I 1839 ble gården auksjonert bort for å dekke gjeld, og først tre generasjoner senere klarte familien å reise seg igjen. Dette er historien om oppgang, fall – og langsom gjenreisning.
30. august 2015Folketellingen 1891 med tipp-tipp-oldefar
Jeg visste at Ole E. Brudvik (1847–1912) var samfunnsengasjert – men at han var folketellingsteller allerede i 1891 kom som en overraskelse. Den gang ble man kun valgt hvis man var lokalt kjent, pålitelig og skrev pent! Et lite innblikk i datidens tillitsverv – og nok en fascinerende brikke i bildet av en svært aktiv tipp-tipp-oldefar.
1. januar 2016Et ulykkestilfelle ved Røskeland
Den 23. desember 1902 ble onkelen til min oldemor kastet til side av en rømmet hest og lå hjelpeløs i 18 timer før legen kom. Jeg fant historien nedskrevet i dagboken til min tipp-tipp-oldefar, og det gjorde sterkt inntrykk – ikke minst fordi det viser hvor sårbart livet på bygda kunne være, selv midt i juleforberedelsene.
22. mars 2021Et lite «krigsminne»
En sommer under krigen ble det oppdaget en udetonert granat i det nedtappede Hauglandsvannet – til stor forskrekkelse for både hyttefolk og fastboende. Tyskerne ble tilkalt, men i stedet for å sprenge den, bar de den bort i bil. Lettelse og skuffelse blandet seg – og ryktene lever fortsatt om hvor bomben havnet.
11. mai 2021Røvarhålå og flyveblad
Som barn under krigen fant jeg og søskenbarnet mitt Egil flyveblader fra engelskmennene i skogen ved Sætre. Vi trodde vi hadde gjort noe stort – men onkel Ludvik ble blek og ba oss brenne dem. Først som voksen fikk jeg vite at de i all hemmelighet ble delt ut til folk i Hjemmefronten.
1. januar 2021Tran og suppe
Under krigen sørget Arne Sanitetsforening for gratis tran og «svenskesuppe» til skolebarna i YA. Tranen smakte pyton, men suppene – særlig ertesuppa med kjøttbiter – ble et høydepunkt. Jeg savnet aldri tranen, men ertesuppa glemmer jeg aldri. En takk i ettertid til de som sto på for oss barn.
31. desember 2020Ho bestemor
Bestemor Anna Brudvik var snillheten selv – mild, gudfryktig og med tolv barnebarn som hun strikket for hver dag. Under julefeiringene samlet hun storfamilien, og satte én regel: ingen krigsprat. Da hun til slutt fikk nok, kom det rolig fra kjøkkenet: «Han der Hitler, han skulle vore tesnakka.» Et minne vi aldri glemmer.
Utvalgte artikler
Mons Sjursen (1653-1723) – Vårt eldste farsledd
Mons Sjursen, født i 1653, er vår eldste dokumenterte forfar i direkte farslinje. Gjennom pesten, postbondeyrket og vervet som kirkeverge, etterlot han seg spor i historien. Hans ekteskap i 1693, ni barn – og bare tre som vokste opp – vitner om en tid med både slit og styrke. Historien om Mons er starten på en 12-generasjoners linje – helt frem til i dag.
Musikk- og korpshistorie
11. desember 2015Olai Skreien – Bursdagssang
En bursdagssang kan romme mer enn rim og hygge – som denne til min tipp-oldefar Olai Skreien (1877–1953), skrevet av hans bror til 70-årsdagen i 1947. Mellom linjene skimtes glimt av oppvekst og personlighet, og det minner oss om verdien i å ta vare på slike klenodier. Ofte forteller de mer enn vi aner.
16. oktober 2020Slektens første dokumenterte trommeslager
Jon Sjursen Velsvik ble født rundt 1705 og tjenestegjorde som tambur og korporal i Søndre Bergenhusiske Infanteriregiment. Han endte sine dager på St. Jørgens Hospital i 1754 – der spedalske ble ansett som døde. En mann visket ut av samtiden, men husket som slektens første dokumenterte trommeslager.
2. mars 2021Pionerer
Høsten 1944 ble Arna Gutemusikklag stiftet – et foreldredrevet korps midt under krigen, med gamle instrumenter og hengende ventiler. Vi lærte noter, spilte «Ja, vi elsker» og ble uniformert i 1946. Jubelen var stor da vi marsjerte for folket. Korpset ble starten på noe større – og et minne for livet.
7. februar 2015Mer enn 120 år med korpshistorie
I 1893 startet Erik O. Brudvik (1874–1953) som slagverker i Arne Musikkforening – starten på en imponerende musikalsk tradisjon i Brudvik-slekten. Seks generasjoner senere spiller fortsatt barna i korps, og over 56 slektninger har vært aktive musikere. En stolt korpshistorie som kanskje er enestående i Norge!
11. januar 2020Arne Musikforening – Minnebrev 1989
Slektsforskning kan by på så mangt – også når man minst forventer det. Et gammelt minnehefte fra Arne Musikforening hvor våre felles aner nevnes av dirigent og komponist Valter Emil Aamodt (1902-1989) er ikke hverdagskost.