Siste artikler
Bot, skam og endring: Ugifte mødre og «uekte» barn i norsk historie
Fra kirkeskam til rettigheter: Historien om hvordan norske ugifte mødre og deres «uekte» barn gikk fra straff og skam til likestilling og verdighet – en reise gjennom moral, lov og menneskesyn fra 1600-tallet til 1960-årene.
Minner fra en svunnen tid
1. januar 2021Fabrikken, Sætre, arbeidere og poteter
Sætre har en spesiell plass i Ytre Arnas historie – først som potetland ryddet av arbeiderne, senere som fabrikkgård og til slutt boligområde. Potetåkrene var viktige for matfatet, særlig under krigen. Jeg husker godt høstingen under «potetferien». I 1946 ble Sætre regulert til bolig – og en epoke var over.
1. mai 2021Mitt Samhold, slik jeg minnes det
Samhold preget hele min oppvekst – fra barnelosjen GRO til musikkøvelser, basarer og dans i ungdomsårene. Her lærte vi å holde rundt hverandre, bokstavelig talt, og tok steget inn i voksenlivet. Samhold var mer enn et navn – det var et ekte «Folkets Hus», fylt av fellesskap, rytme og arbeidernes stolthet.
23. desember 2015Innkreving av gjeld, forhistorie måtte selges
Et navn i en kirkebok kan skjule dramatiske livsskjebner – og i Hardanger-linjen min finner jeg både adelige aner og mørke kapitler. Etter storhetstid med Galtung og Orning ble det fall og fattigdom. I 1839 ble gården auksjonert bort for å dekke gjeld, og først tre generasjoner senere klarte familien å reise seg igjen. Dette er historien om oppgang, fall – og langsom gjenreisning.
8. februar 2016Ringsaker på tidlig 1900-tallet
Gjennom barnebarnet Kristian Olsen Bakkens rike erindringer får vi et unikt innblikk i livet på Kvernstubakken tidlig på 1900-tallet. Her skildres både kjærlighet, slit og varme i hverdagslivet til Johannes Olsen Kværnstubakken og Eli Amundsdatter – fra juleforberedelser og skreddertimer, til arbeidsdager, skolegang og møter med farende folk. En skatt av en beretning om røtter, samfunn og minner fra en svunnen tid.
31. desember 2020Ho bestemor
Bestemor Anna Brudvik var snillheten selv – mild, gudfryktig og med tolv barnebarn som hun strikket for hver dag. Under julefeiringene samlet hun storfamilien, og satte én regel: ingen krigsprat. Da hun til slutt fikk nok, kom det rolig fra kjøkkenet: «Han der Hitler, han skulle vore tesnakka.» Et minne vi aldri glemmer.
1. januar 2016Et ulykkestilfelle ved Røskeland
Den 23. desember 1902 ble onkelen til min oldemor kastet til side av en rømmet hest og lå hjelpeløs i 18 timer før legen kom. Jeg fant historien nedskrevet i dagboken til min tipp-tipp-oldefar, og det gjorde sterkt inntrykk – ikke minst fordi det viser hvor sårbart livet på bygda kunne være, selv midt i juleforberedelsene.
9. desember 2020Litt om fløyter og sirener
På 1940–50-tallet styrte fabrikkfløyta rytmen i Ytre Arna – fra vekking til middag og arbeidsdagens slutt. Barn, mødre og arbeidere levde etter signalene. Sirener varslet brann og flyalarm, og hele bygda reagerte. I dag er det stille, men fløytene og lydene den gang formet hverdagen vår.
8. mars 2016Erindringer om hverdagsliv i Kvinnherad
Min farmor, Ågot Brudvik f. Bjørkelund ble født 31. oktober 1935 og er fremdeles en særdeles oppegående dame. Jeg har hatt mange samtaler med henne om ulike epoker i livet hennes noe som har resultert i andre artikler tidligere. Denne gangen har jeg hatt litt mer fokus på tidlig barnealder og frem til de fikk vei inn til Bjørkelund - altså perioden fra 40 til 60-tallet.
Utvalgte artikler
Erik Brudvik – Hardhausen fra Osterøy
Erik Larsen Brudvik (1818–1897) var kjent som «Storebrøken» – sterk som en okse og ubeseiret i ungdommens slåsskamper. Han ble en bauta ved Arne Fabrikker, hvor han jobbet som vakt- og båtmann i over 40 år. Fortellingene om styrke, lojalitet og rå utholdenhet lever videre – og gir et levende bilde av en av slektens virkelige hardhauser.
Musikk- og korpshistorie
2. mars 2021Pionerer
Høsten 1944 ble Arna Gutemusikklag stiftet – et foreldredrevet korps midt under krigen, med gamle instrumenter og hengende ventiler. Vi lærte noter, spilte «Ja, vi elsker» og ble uniformert i 1946. Jubelen var stor da vi marsjerte for folket. Korpset ble starten på noe større – og et minne for livet.
11. januar 2020Arne Musikforening – Minnebrev 1989
Slektsforskning kan by på så mangt – også når man minst forventer det. Et gammelt minnehefte fra Arne Musikforening hvor våre felles aner nevnes av dirigent og komponist Valter Emil Aamodt (1902-1989) er ikke hverdagskost.
11. desember 2015Olai Skreien – Bursdagssang
En bursdagssang kan romme mer enn rim og hygge – som denne til min tipp-oldefar Olai Skreien (1877–1953), skrevet av hans bror til 70-årsdagen i 1947. Mellom linjene skimtes glimt av oppvekst og personlighet, og det minner oss om verdien i å ta vare på slike klenodier. Ofte forteller de mer enn vi aner.
7. februar 2015Mer enn 120 år med korpshistorie
I 1893 startet Erik O. Brudvik (1874–1953) som slagverker i Arne Musikkforening – starten på en imponerende musikalsk tradisjon i Brudvik-slekten. Seks generasjoner senere spiller fortsatt barna i korps, og over 56 slektninger har vært aktive musikere. En stolt korpshistorie som kanskje er enestående i Norge!
16. oktober 2020Slektens første dokumenterte trommeslager
Jon Sjursen Velsvik ble født rundt 1705 og tjenestegjorde som tambur og korporal i Søndre Bergenhusiske Infanteriregiment. Han endte sine dager på St. Jørgens Hospital i 1754 – der spedalske ble ansett som døde. En mann visket ut av samtiden, men husket som slektens første dokumenterte trommeslager.