Siste artikler
Bot, skam og endring: Ugifte mødre og «uekte» barn i norsk historie
Fra kirkeskam til rettigheter: Historien om hvordan norske ugifte mødre og deres «uekte» barn gikk fra straff og skam til likestilling og verdighet – en reise gjennom moral, lov og menneskesyn fra 1600-tallet til 1960-årene.
Minner fra en svunnen tid
27. mars 2016Fest og feiring på Bjørkelund rundt 40-60-tallet
Gjennom farmor Ågot Brudvik sine minner får vi innblikk i hvordan livets store merkedager ble markert på Bjørkelund – fra enkle bursdager med bløtkake og saft, til konfirmasjon, dobbeltbryllup og juletrefest med kryddersild. En nær og varm beretning om fellesskap, nøysomhet og glede – og et vindu inn i en tid der samvær var den største gaven.
1. januar 2021Tran og suppe
Under krigen sørget Arne Sanitetsforening for gratis tran og «svenskesuppe» til skolebarna i YA. Tranen smakte pyton, men suppene – særlig ertesuppa med kjøttbiter – ble et høydepunkt. Jeg savnet aldri tranen, men ertesuppa glemmer jeg aldri. En takk i ettertid til de som sto på for oss barn.
1. januar 2016Et ulykkestilfelle ved Røskeland
Den 23. desember 1902 ble onkelen til min oldemor kastet til side av en rømmet hest og lå hjelpeløs i 18 timer før legen kom. Jeg fant historien nedskrevet i dagboken til min tipp-tipp-oldefar, og det gjorde sterkt inntrykk – ikke minst fordi det viser hvor sårbart livet på bygda kunne være, selv midt i juleforberedelsene.
9. desember 2020Fra andre verdenskrig, Russiske krigsfanger
En kveld under krigen la et skip med russiske krigsfanger til kai i Ytre Arna. Utsultet og utmattet fikk de, etter lokalt initiativ, servert varm grønnsakssuppe – kokt på dugnad av bygdefolket. Under tysk oppsyn, med hundrevis av tilskuere, ble det en stille markering av medmenneskelighet midt i mørket.
30. august 2015Folketellingen 1891 med tipp-tipp-oldefar
Jeg visste at Ole E. Brudvik (1847–1912) var samfunnsengasjert – men at han var folketellingsteller allerede i 1891 kom som en overraskelse. Den gang ble man kun valgt hvis man var lokalt kjent, pålitelig og skrev pent! Et lite innblikk i datidens tillitsverv – og nok en fascinerende brikke i bildet av en svært aktiv tipp-tipp-oldefar.
1. januar 2021Den «stille dagen»
1. juledag var den stilleste dagen i året i min barndom – fabrikkene sto, gatene var tomme og bare kirkeklokkene brøt stillheten. Det var tradisjon å holde seg hjemme og «bli kjent med sine egne». En roens dag, dypt forankret i bygdekulturen, som aldri helt kan gjenoppleves i dagens tid.
1. mai 2021Mitt Samhold, slik jeg minnes det
Samhold preget hele min oppvekst – fra barnelosjen GRO til musikkøvelser, basarer og dans i ungdomsårene. Her lærte vi å holde rundt hverandre, bokstavelig talt, og tok steget inn i voksenlivet. Samhold var mer enn et navn – det var et ekte «Folkets Hus», fylt av fellesskap, rytme og arbeidernes stolthet.
8. februar 2016Ringsaker på tidlig 1900-tallet
Gjennom barnebarnet Kristian Olsen Bakkens rike erindringer får vi et unikt innblikk i livet på Kvernstubakken tidlig på 1900-tallet. Her skildres både kjærlighet, slit og varme i hverdagslivet til Johannes Olsen Kværnstubakken og Eli Amundsdatter – fra juleforberedelser og skreddertimer, til arbeidsdager, skolegang og møter med farende folk. En skatt av en beretning om røtter, samfunn og minner fra en svunnen tid.
Utvalgte artikler
Erik Brudvik – Hardhausen fra Osterøy
Erik Larsen Brudvik (1818–1897) var kjent som «Storebrøken» – sterk som en okse og ubeseiret i ungdommens slåsskamper. Han ble en bauta ved Arne Fabrikker, hvor han jobbet som vakt- og båtmann i over 40 år. Fortellingene om styrke, lojalitet og rå utholdenhet lever videre – og gir et levende bilde av en av slektens virkelige hardhauser.
Musikk- og korpshistorie
11. desember 2015Olai Skreien – Bursdagssang
En bursdagssang kan romme mer enn rim og hygge – som denne til min tipp-oldefar Olai Skreien (1877–1953), skrevet av hans bror til 70-årsdagen i 1947. Mellom linjene skimtes glimt av oppvekst og personlighet, og det minner oss om verdien i å ta vare på slike klenodier. Ofte forteller de mer enn vi aner.
7. februar 2015Mer enn 120 år med korpshistorie
I 1893 startet Erik O. Brudvik (1874–1953) som slagverker i Arne Musikkforening – starten på en imponerende musikalsk tradisjon i Brudvik-slekten. Seks generasjoner senere spiller fortsatt barna i korps, og over 56 slektninger har vært aktive musikere. En stolt korpshistorie som kanskje er enestående i Norge!
2. mars 2021Pionerer
Høsten 1944 ble Arna Gutemusikklag stiftet – et foreldredrevet korps midt under krigen, med gamle instrumenter og hengende ventiler. Vi lærte noter, spilte «Ja, vi elsker» og ble uniformert i 1946. Jubelen var stor da vi marsjerte for folket. Korpset ble starten på noe større – og et minne for livet.
11. januar 2020Arne Musikforening – Minnebrev 1989
Slektsforskning kan by på så mangt – også når man minst forventer det. Et gammelt minnehefte fra Arne Musikforening hvor våre felles aner nevnes av dirigent og komponist Valter Emil Aamodt (1902-1989) er ikke hverdagskost.
16. oktober 2020Slektens første dokumenterte trommeslager
Jon Sjursen Velsvik ble født rundt 1705 og tjenestegjorde som tambur og korporal i Søndre Bergenhusiske Infanteriregiment. Han endte sine dager på St. Jørgens Hospital i 1754 – der spedalske ble ansett som døde. En mann visket ut av samtiden, men husket som slektens første dokumenterte trommeslager.