Siste artikler
Bot, skam og endring: Ugifte mødre og «uekte» barn i norsk historie
Fra kirkeskam til rettigheter: Historien om hvordan norske ugifte mødre og deres «uekte» barn gikk fra straff og skam til likestilling og verdighet – en reise gjennom moral, lov og menneskesyn fra 1600-tallet til 1960-årene.
Minner fra en svunnen tid
11. mai 2021Røvarhålå og flyveblad
Som barn under krigen fant jeg og søskenbarnet mitt Egil flyveblader fra engelskmennene i skogen ved Sætre. Vi trodde vi hadde gjort noe stort – men onkel Ludvik ble blek og ba oss brenne dem. Først som voksen fikk jeg vite at de i all hemmelighet ble delt ut til folk i Hjemmefronten.
9. desember 2020Fra andre verdenskrig, Russiske krigsfanger
En kveld under krigen la et skip med russiske krigsfanger til kai i Ytre Arna. Utsultet og utmattet fikk de, etter lokalt initiativ, servert varm grønnsakssuppe – kokt på dugnad av bygdefolket. Under tysk oppsyn, med hundrevis av tilskuere, ble det en stille markering av medmenneskelighet midt i mørket.
23. desember 2015Innkreving av gjeld, forhistorie måtte selges
Et navn i en kirkebok kan skjule dramatiske livsskjebner – og i Hardanger-linjen min finner jeg både adelige aner og mørke kapitler. Etter storhetstid med Galtung og Orning ble det fall og fattigdom. I 1839 ble gården auksjonert bort for å dekke gjeld, og først tre generasjoner senere klarte familien å reise seg igjen. Dette er historien om oppgang, fall – og langsom gjenreisning.
28. februar 2021«En fotball til besvær»
Etter krigen ble idretten i YA reorganisert – Arne Turnforening og IL Fyk ble slått sammen til Arna Turn og Idrettslag. Som etterkrigsbarn fikk vi prøve oss i friidrett og fotball, med lapper på ballene og båttur til bortekamp. Det var enkle forhold, men store opplevelser – og minner jeg aldri ville vært foruten.
9. desember 2020Litt om fløyter og sirener
På 1940–50-tallet styrte fabrikkfløyta rytmen i Ytre Arna – fra vekking til middag og arbeidsdagens slutt. Barn, mødre og arbeidere levde etter signalene. Sirener varslet brann og flyalarm, og hele bygda reagerte. I dag er det stille, men fløytene og lydene den gang formet hverdagen vår.
20. desember 2015Jul i Ytre Arna rundt 1907-1915
I et intervju fra 1993 deler Ole Eriksen Brudvik (1902–2001) minner fra julefeiringen i Ytre Arna mellom 1907 og 1915. Med levende beskrivelser av juleforberedelser, småjobber, juletregang og hornmusikk maler han et varmt bilde av fellesskap, nøysomhet og ekte julestemning – slik det var, den gang det holdt med en engel og et munnspill.
27. mars 2016Fest og feiring på Bjørkelund rundt 40-60-tallet
Gjennom farmor Ågot Brudvik sine minner får vi innblikk i hvordan livets store merkedager ble markert på Bjørkelund – fra enkle bursdager med bløtkake og saft, til konfirmasjon, dobbeltbryllup og juletrefest med kryddersild. En nær og varm beretning om fellesskap, nøysomhet og glede – og et vindu inn i en tid der samvær var den største gaven.
9. desember 2020Litt om moral, før og nå
På 1940-tallet skapte et ugift samboerpar i Ytre Arna stille rabalder da barnet deres skulle begynne på skolen. «Frøken» varslet skolestyrer, som varslet prosten – og etter et uventet hjemmebesøk ble paret viet i stillhet. Kanskje var de bare forut for sin tid, i en tid der konvensjoner styrte alt.
Utvalgte artikler
Opprinnelsen til slektsnavnet
Slektsnavnet Brudvik oppstod da familien flyttet fra Bruvik til Ytre Arna på midten av 1800-tallet. På det tidspunktet ble stedsnavnet fortsatt skrevet «Brudvik», og familien beholdt denne formen da de tok navnet som slektsnavn. Opprinnelig nedtegnet som «Bruvikum» på 1300-tallet, betyr navnet trolig «vikene under fjellskrenten».
Musikk- og korpshistorie
16. oktober 2020Slektens første dokumenterte trommeslager
Jon Sjursen Velsvik ble født rundt 1705 og tjenestegjorde som tambur og korporal i Søndre Bergenhusiske Infanteriregiment. Han endte sine dager på St. Jørgens Hospital i 1754 – der spedalske ble ansett som døde. En mann visket ut av samtiden, men husket som slektens første dokumenterte trommeslager.
2. mars 2021Pionerer
Høsten 1944 ble Arna Gutemusikklag stiftet – et foreldredrevet korps midt under krigen, med gamle instrumenter og hengende ventiler. Vi lærte noter, spilte «Ja, vi elsker» og ble uniformert i 1946. Jubelen var stor da vi marsjerte for folket. Korpset ble starten på noe større – og et minne for livet.
11. desember 2015Olai Skreien – Bursdagssang
En bursdagssang kan romme mer enn rim og hygge – som denne til min tipp-oldefar Olai Skreien (1877–1953), skrevet av hans bror til 70-årsdagen i 1947. Mellom linjene skimtes glimt av oppvekst og personlighet, og det minner oss om verdien i å ta vare på slike klenodier. Ofte forteller de mer enn vi aner.
11. januar 2020Arne Musikforening – Minnebrev 1989
Slektsforskning kan by på så mangt – også når man minst forventer det. Et gammelt minnehefte fra Arne Musikforening hvor våre felles aner nevnes av dirigent og komponist Valter Emil Aamodt (1902-1989) er ikke hverdagskost.
7. februar 2015Mer enn 120 år med korpshistorie
I 1893 startet Erik O. Brudvik (1874–1953) som slagverker i Arne Musikkforening – starten på en imponerende musikalsk tradisjon i Brudvik-slekten. Seks generasjoner senere spiller fortsatt barna i korps, og over 56 slektninger har vært aktive musikere. En stolt korpshistorie som kanskje er enestående i Norge!