Siste artikler
Bot, skam og endring: Ugifte mødre og «uekte» barn i norsk historie
Fra kirkeskam til rettigheter: Historien om hvordan norske ugifte mødre og deres «uekte» barn gikk fra straff og skam til likestilling og verdighet – en reise gjennom moral, lov og menneskesyn fra 1600-tallet til 1960-årene.
Minner fra en svunnen tid
1. januar 2021Den «stille dagen»
1. juledag var den stilleste dagen i året i min barndom – fabrikkene sto, gatene var tomme og bare kirkeklokkene brøt stillheten. Det var tradisjon å holde seg hjemme og «bli kjent med sine egne». En roens dag, dypt forankret i bygdekulturen, som aldri helt kan gjenoppleves i dagens tid.
1. januar 2021Fabrikken, Sætre, arbeidere og poteter
Sætre har en spesiell plass i Ytre Arnas historie – først som potetland ryddet av arbeiderne, senere som fabrikkgård og til slutt boligområde. Potetåkrene var viktige for matfatet, særlig under krigen. Jeg husker godt høstingen under «potetferien». I 1946 ble Sætre regulert til bolig – og en epoke var over.
17. mars 2017Margarin til besvær
I 1925 ble Johannes Nilsen Vestervik stevnet for forliksrådet på Varaldsøy, anklaget for å skylde penger for margarin han hevdet aldri å ha bestilt. Invalid og blakk, krevde han heller 10 kroner for bortkastet tid og skyss. En fargerik karakter som tok kampen – med humor og ryggrad.
9. desember 2020Litt om moral, før og nå
På 1940-tallet skapte et ugift samboerpar i Ytre Arna stille rabalder da barnet deres skulle begynne på skolen. «Frøken» varslet skolestyrer, som varslet prosten – og etter et uventet hjemmebesøk ble paret viet i stillhet. Kanskje var de bare forut for sin tid, i en tid der konvensjoner styrte alt.
31. desember 2020Ho bestemor
Bestemor Anna Brudvik var snillheten selv – mild, gudfryktig og med tolv barnebarn som hun strikket for hver dag. Under julefeiringene samlet hun storfamilien, og satte én regel: ingen krigsprat. Da hun til slutt fikk nok, kom det rolig fra kjøkkenet: «Han der Hitler, han skulle vore tesnakka.» Et minne vi aldri glemmer.
23. desember 2015Innkreving av gjeld, forhistorie måtte selges
Et navn i en kirkebok kan skjule dramatiske livsskjebner – og i Hardanger-linjen min finner jeg både adelige aner og mørke kapitler. Etter storhetstid med Galtung og Orning ble det fall og fattigdom. I 1839 ble gården auksjonert bort for å dekke gjeld, og først tre generasjoner senere klarte familien å reise seg igjen. Dette er historien om oppgang, fall – og langsom gjenreisning.
30. august 2015Folketellingen 1891 med tipp-tipp-oldefar
Jeg visste at Ole E. Brudvik (1847–1912) var samfunnsengasjert – men at han var folketellingsteller allerede i 1891 kom som en overraskelse. Den gang ble man kun valgt hvis man var lokalt kjent, pålitelig og skrev pent! Et lite innblikk i datidens tillitsverv – og nok en fascinerende brikke i bildet av en svært aktiv tipp-tipp-oldefar.
9. desember 2020Litt om fløyter og sirener
På 1940–50-tallet styrte fabrikkfløyta rytmen i Ytre Arna – fra vekking til middag og arbeidsdagens slutt. Barn, mødre og arbeidere levde etter signalene. Sirener varslet brann og flyalarm, og hele bygda reagerte. I dag er det stille, men fløytene og lydene den gang formet hverdagen vår.
Utvalgte artikler
Slekt i USA og tildeling av Purple Heart
Blant slektens mange utvandrere til USA finner vi Gunder Anderson – en norskættet soldat som ble skadet under første verdenskrig og senere hedret med det amerikanske Purple Heart. Historien om ham, og forbindelsen til min egen tipp-tipp-oldemor Ingeborg fra Veset, gjør utvandringshistorien levende og personlig.
Musikk- og korpshistorie
7. februar 2015Mer enn 120 år med korpshistorie
I 1893 startet Erik O. Brudvik (1874–1953) som slagverker i Arne Musikkforening – starten på en imponerende musikalsk tradisjon i Brudvik-slekten. Seks generasjoner senere spiller fortsatt barna i korps, og over 56 slektninger har vært aktive musikere. En stolt korpshistorie som kanskje er enestående i Norge!
11. januar 2020Arne Musikforening – Minnebrev 1989
Slektsforskning kan by på så mangt – også når man minst forventer det. Et gammelt minnehefte fra Arne Musikforening hvor våre felles aner nevnes av dirigent og komponist Valter Emil Aamodt (1902-1989) er ikke hverdagskost.
2. mars 2021Pionerer
Høsten 1944 ble Arna Gutemusikklag stiftet – et foreldredrevet korps midt under krigen, med gamle instrumenter og hengende ventiler. Vi lærte noter, spilte «Ja, vi elsker» og ble uniformert i 1946. Jubelen var stor da vi marsjerte for folket. Korpset ble starten på noe større – og et minne for livet.
11. desember 2015Olai Skreien – Bursdagssang
En bursdagssang kan romme mer enn rim og hygge – som denne til min tipp-oldefar Olai Skreien (1877–1953), skrevet av hans bror til 70-årsdagen i 1947. Mellom linjene skimtes glimt av oppvekst og personlighet, og det minner oss om verdien i å ta vare på slike klenodier. Ofte forteller de mer enn vi aner.
16. oktober 2020Slektens første dokumenterte trommeslager
Jon Sjursen Velsvik ble født rundt 1705 og tjenestegjorde som tambur og korporal i Søndre Bergenhusiske Infanteriregiment. Han endte sine dager på St. Jørgens Hospital i 1754 – der spedalske ble ansett som døde. En mann visket ut av samtiden, men husket som slektens første dokumenterte trommeslager.