Minner fra en svunnen tid

This is the title

  • 1. januar 2021

    Den «stille dagen»


    1. juledag var den stilleste dagen i året i min barndom – fabrikkene sto, gatene var tomme og bare kirkeklokkene brøt stillheten. Det var tradisjon å holde seg hjemme og «bli kjent med sine egne». En roens dag, dypt forankret i bygdekulturen, som aldri helt kan gjenoppleves i dagens tid.

    Les mer
  • 1. januar 2021

    Fabrikken, Sætre, arbeidere og poteter


    Sætre har en spesiell plass i Ytre Arnas historie – først som potetland ryddet av arbeiderne, senere som fabrikkgård og til slutt boligområde. Potetåkrene var viktige for matfatet, særlig under krigen. Jeg husker godt høstingen under «potetferien». I 1946 ble Sætre regulert til bolig – og en epoke var over.

    Les mer
  • 17. mars 2017

    Margarin til besvær


    I 1925 ble Johannes Nilsen Vestervik stevnet for forliksrådet på Varaldsøy, anklaget for å skylde penger for margarin han hevdet aldri å ha bestilt. Invalid og blakk, krevde han heller 10 kroner for bortkastet tid og skyss. En fargerik karakter som tok kampen – med humor og ryggrad.

    Les mer
  • 9. desember 2020

    Litt om moral, før og nå


    På 1940-tallet skapte et ugift samboerpar i Ytre Arna stille rabalder da barnet deres skulle begynne på skolen. «Frøken» varslet skolestyrer, som varslet prosten – og etter et uventet hjemmebesøk ble paret viet i stillhet. Kanskje var de bare forut for sin tid, i en tid der konvensjoner styrte alt.

    Les mer
  • 31. desember 2020

    Ho bestemor


    Bestemor Anna Brudvik var snillheten selv – mild, gudfryktig og med tolv barnebarn som hun strikket for hver dag. Under julefeiringene samlet hun storfamilien, og satte én regel: ingen krigsprat. Da hun til slutt fikk nok, kom det rolig fra kjøkkenet: «Han der Hitler, han skulle vore tesnakka.» Et minne vi aldri glemmer.

    Les mer
  • 23. desember 2015

    Innkreving av gjeld, forhistorie måtte selges


    Et navn i en kirkebok kan skjule dramatiske livsskjebner – og i Hardanger-linjen min finner jeg både adelige aner og mørke kapitler. Etter storhetstid med Galtung og Orning ble det fall og fattigdom. I 1839 ble gården auksjonert bort for å dekke gjeld, og først tre generasjoner senere klarte familien å reise seg igjen. Dette er historien om oppgang, fall – og langsom gjenreisning.

    Les mer
  • 30. august 2015

    Folketellingen 1891 med tipp-tipp-oldefar


    Jeg visste at Ole E. Brudvik (1847–1912) var samfunnsengasjert – men at han var folketellingsteller allerede i 1891 kom som en overraskelse. Den gang ble man kun valgt hvis man var lokalt kjent, pålitelig og skrev pent! Et lite innblikk i datidens tillitsverv – og nok en fascinerende brikke i bildet av en svært aktiv tipp-tipp-oldefar.

    Les mer
  • 9. desember 2020

    Litt om fløyter og sirener


    På 1940–50-tallet styrte fabrikkfløyta rytmen i Ytre Arna – fra vekking til middag og arbeidsdagens slutt. Barn, mødre og arbeidere levde etter signalene. Sirener varslet brann og flyalarm, og hele bygda reagerte. I dag er det stille, men fløytene og lydene den gang formet hverdagen vår.

    Les mer

Utvalgte artikler

Musikk- og korpshistorie

This is the title

  • 7. februar 2015

    Mer enn 120 år med korpshistorie


    I 1893 startet Erik O. Brudvik (1874–1953) som slagverker i Arne Musikkforening – starten på en imponerende musikalsk tradisjon i Brudvik-slekten. Seks generasjoner senere spiller fortsatt barna i korps, og over 56 slektninger har vært aktive musikere. En stolt korpshistorie som kanskje er enestående i Norge!

    Les mer
  • 11. januar 2020

    Arne Musikforening – Minnebrev 1989


    Slektsforskning kan by på så mangt – også når man minst forventer det. Et gammelt minnehefte fra Arne Musikforening hvor våre felles aner nevnes av dirigent og komponist Valter Emil Aamodt (1902-1989) er ikke hverdagskost.

    Les mer
  • 2. mars 2021

    Pionerer


    Høsten 1944 ble Arna Gutemusikklag stiftet – et foreldredrevet korps midt under krigen, med gamle instrumenter og hengende ventiler. Vi lærte noter, spilte «Ja, vi elsker» og ble uniformert i 1946. Jubelen var stor da vi marsjerte for folket. Korpset ble starten på noe større – og et minne for livet.

    Les mer
  • 11. desember 2015

    Olai Skreien – Bursdagssang


    En bursdagssang kan romme mer enn rim og hygge – som denne til min tipp-oldefar Olai Skreien (1877–1953), skrevet av hans bror til 70-årsdagen i 1947. Mellom linjene skimtes glimt av oppvekst og personlighet, og det minner oss om verdien i å ta vare på slike klenodier. Ofte forteller de mer enn vi aner.

    Les mer
  • 16. oktober 2020

    Slektens første dokumenterte trommeslager


    Jon Sjursen Velsvik ble født rundt 1705 og tjenestegjorde som tambur og korporal i Søndre Bergenhusiske Infanteriregiment. Han endte sine dager på St. Jørgens Hospital i 1754 – der spedalske ble ansett som døde. En mann visket ut av samtiden, men husket som slektens første dokumenterte trommeslager.

    Les mer