Navn er en vanskelig sak – navneloven kom ikke på plass før 9. februar 1923 hvor det da ble pliktig å ha fornavn og etternavn. Før den tid brukte man tradisjonelt fornavn og patronym. Et patronym var da navn på far slik at het faren Lars og fikk en sønn ved navn Erik – ble dette da Erik Larsen. Etter hvert som det ble flere personer å holde styr på ble det også vanlig å putte på stedsnavnet – da gjerne gårdsnavnet til der hvor personen bodde.
Patronymnavn ble på landet opprettholdt til rundt 1900-tallet hvor da mange av disse patronymnavnene «stivnet» og «Larsen» ble da gjerne et etternavn som da er videreført frem til våre dager. For andre «stivnet» da navnet på gården eller hvor de selv valgte å ta navnet fra; og i mitt tilfelle ble da «Brudvik» navnet som ble ført videre nedover i slekten. I dag anslår man at rundt 70 prosent av befolkningen har et gårdsnavn til etternavn og rundt 24 prosent har et –sen-navn. Utover det er det ulike typer andre navn.
Så hvordan går jeg frem for å finne mine forfedre?
Søker jeg på «Erik Brudvik» så finner jeg noen oppføringer på «Erik Larsen Brudvik» min tipp-tipp-tipp-oldefar – men hans dåp, konfirmasjon og giftermål er ikke å se. Jeg vet jo at kirkebøkene er transkribert slik at han burde jo være her. Så hvorfor finner jeg ham ikke? Jeg vet at han ble født i 1818 i Haus Prestegjeld.
Det første man bør gjøre er å forsøke seg med å søke etter ham ved hans patronym og ved å bruke søkevariabler som søker litt bredere.
Her ser du at jeg har ført inn fornavn som «eri*» og etternavn som «lars*» i tillegg har jeg oppført fødselsår til å være 1817|1818|1819 og satt kjønn til «mann». Utover dette har jeg satt en geografisk begrensning til da å være i området Vestlandet med fylke Hordaland og prestegjeld Haus. Ved å søke nå så får jeg opp litt bedre resultater.
Her fikk vi da plutselig opp hans konfirmasjon – og legg merke til skrivemåten på «Erik». Her har da presten skrevet «Erich» i kirkeboken og transkriberingen tar 1:1 avskrift slik at det er dette som da er registrert i databasen til digitalarkivet. I tillegg kan vi se at vi her har ham på folketellingen i 1865 da under «Erik Larssen Brudvig» – vi har ham som død i 1897 under «Erik Larsen Brudvik» og han blir da gift i 1844 hvor det bare er nedført «Erik Larsen». Her bør man også være oppmerksom på at både 1817 og 1819 oppgis som fødselsår – det er rett og slett fordi at det er alderen som er nedfelt og systemet prøver etter beste evne å kalkulere seg frem til hvilket årstall personen er født. Derfor bør man alltid søke minimum 1 år før og ett år etter faktisk årstall. Men vi har fremdeles ikke funnet dåpen hans; hva er det vi gjør galt?
Den tidligste hendelsen vi har funnet så langt er konfirmasjonen – der står det «Erich Larsen» men søk på dette gir ikke noe treff som er av hans dåp – vi får flere treff, hvorav flere er da av hans barns dåpsinnførsler men ikke hans.
Vi får gjøre søket enda bredere.
Dette søket gav oss bare 2 treff under det geografiske utsnittet vi allerede har gjort; det ene var til konfirmasjonen som vi allerede har funnet – det andre står det fødselsdato til en «Erich». Dette var da treff og vi har da ved å gjøre enkle justeringer på søkemetodikken funnet frem til dåp, konfirmasjon, ekteskap og dødsfall samt dåp til flere av barna hans.
Hvorfor gikk han fra å hete «Erich» til «Erik»?
Hvordan navnet ble nedskrevet i kirkeboken er både basert på hvordan presten muntlig oppfattet navnet, hvor tydelig foreldrene uttalte navnet og ikke minst – hvordan presten fant det naturlig å skrive navnet. Derfor vil man finne mange forskjellige skrivemåter på navn som i dag er veldig åpenbare. Dette eksempelet er ikke så vanskelig men andre navn kan være langt verre å komme seg inn på.
Vanskelige og kreative navneforsøk
Et navn som i vår familie går igjen i mange slektsledd er «Anna». Skal man søke på dette må man søke på følgende søkestreng på fornavn; «ann*|ane*|ana*». Da treffer man på de fleste skrivemåter som «Anna» kan ha blitt skrevet som. Herunder «Anne», «Anna», «Ane», «Ana». Andre navn igjen som til eksempelvis «Sjur» er verre. Her igjen er det gjerne prestene som har skylden; men «Sjur» kan man finne under «Sjur», «Siur», «Sivert», «Syver» og «Sigurd». Samme opplever man for «Ingebrigt» som fort blir «Embret» og «Engebregt» eller «Tollef» som plutselig er nedfelt som «Tellef».
Navnet «Kristine» kan man finne med enten «e» eller «a» på slutten, i tillegg til at det kan være alternative skrivemåter som «Kirstine», «Kerstine», «Kristine», «Christine», «Cristine». I slike tilfeller kan det ofte være greit å snu søkemetodikken på hodet og søke etter «*stine|*stina» hvilket vil dekke opp en rekke av de ulike skrivemåtene som da nevnes.
Navnet «Bodil» er også en versting når det gjelder variasjoner; her må man lete under «Bodil», «Bothild», «Botilda», «Bodhild», «Bodille» og «Boel». I denne variasjonen kan man få bedre treff ved å søke på «Bodi*|Boti*|Bothi*|Bodh*|Boel».
Finner du ikke det du søker på – vær kreativ, si navnet høyt og tenk deg hvordan ville du kanskje ha oppfattet navnet – er det måter å komme frem til navnet ved å søke annerledes? Ofte finner man ikke sine forfedre ved å søke på navn direkte som man kanskje vil anta.
