Jens Stub
Jens Stub (født 3. mars 1764, død 24. oktober 1819) var en norsk prest og eidsvollsmann. Han ble født i Eid i Nordfjord, der faren hans var sorenskriver. Selv ble han student fra Bergens skole i 1782. Deretter var han huslærer på Sjælland i Danmark i to år. Han ble cand. theol. i 1788, og var så to år huslærer på Munkvoll.
Fra 1791 var Stub sogneprest i Alta og Talvik. Fra 1801 var han sogneprest i Veøy prestegjeld i Romsdal. Han bodde på Veøy prestegård, som i dag er fredet av Riksantikvaren. I 1814 ble Stub valgt til 2. utsending fra Romsdals amt til Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814, etter at først prosten Peter Daniel Baade en annen prest hadde nektet å motta valg. Han sluttet seg der til unionspartiet.
Stub omkom høsten 1819 på Tresfjorden, på reise til annekskirken på Sylte i Tresfjord.
Født 1981 i Horten som eldste sønn av Jarle Brudvik (1957) og Brit Mari Nygård (1961). Alltid hatt en dyp interesse for både lokalhistorie, slektshistorie og de lange linjer.
