Barndom og ungdom i Vollenhove

Johan Jacob Seijdel ble født 3. november 1763 i Vollenhove i provinsen Overijssel, Nederland. Han var sønn av Everard Philips Seijdel og Dirkje Lukas Brummelbos. Familien Seijdel var en del av det småborgerlige miljøet i byen, og Johan Jacob vokste opp i et samfunn preget av sjøfart, håndverk og nære bånd til Zuiderzee. I unge år ble han trolig læregutt i et praktisk yrke, muligens som håndverker eller sjømann, slik det var vanlig for menn i hans sosiale posisjon.

Samliv med Gardina van den Broek

Rundt år 1800 traff Johan Jacob Gardina van den Broek, født 6. april 1778 i Deventer. Gardina kom fra en familie i Deventer og hadde flyttet til Vollenhove, der hun og Johan Jacob fikk barn sammen. De levde i praksis som ektepar og fikk fire barn:

• Everhard Philip Seijdel (f. 1801)
• Jacob Johan Seijdel (f. 1803)
• Johan Frantz Seijdel (f. 1806)
• Margareta Elisabeth Seijdel (f. 1810)

Til tross for at de ikke var formelt gift, var Johan Jacob oppført som far ved barnas dåp, noe som viser at han anerkjente og støttet sin familie.

Napoleonskrigenes inntog og livets endring

På begynnelsen av 1800-tallet ble Nederland trukket stadig dypere inn i Napoleonskrigene. Først ble landet gjort til Kongeriket Holland under Napoleons bror Louis Bonaparte i 1806, og i 1810 ble Nederland direkte innlemmet i det franske keiserriket. Dette førte til en massiv militarisering, fransk lovgivning og tvangsutskrivning av unge menn til Napoleons hær. Verre for Johan Jacob og hans yrkesliv var likevel de omfattende handelsblokadene som ble innført.

Napoleons kontinentalsystem innebar at all handel med Storbritannia ble forbudt. Som svar blokkerte britene alle franske og nederlandske havner. Resultatet var katastrofalt for den nederlandske sjøfarten: tusenvis av sjømenn mistet arbeidet, og mange skip ble liggende ubrukte i havnene. Matmangel og økonomisk sammenbrudd fulgte, og befolkningen led under sult og sosial uro. Det er i denne situasjonen vi må forstå Johan Jacobs neste trekk.

Krigen river dem fra hverandre

Johan Jacob, som hadde erfaring med sjøfart og kystliv, kan ha vært i sjøtjeneste, handel eller knyttet til skipsfart da han i perioden 1809–1810 forlot familien i Vollenhove. Kanskje var det en arbeidsreise, eller et forsøk på å finne arbeid utenfor det kriserammede hjemlandet. Han kan ha seilt mot nord før Frankrike fullstendig avskar Nederland fra omverdenen.

Så fulgte år med krig, kaos og isolasjon. Hvis han var i utlandet da krigen brøt ut, var det nærmest umulig å vende tilbake. Johan Jacob ble værende i Norge, strandet av blokader, reiseforbud og en sammenbrutt infrastruktur.

Livet i Larvik under krigen

Larvik, en havneby på Norges sørkyst, var på denne tiden en del av det dansk-norske riket. Under Napoleonskrigene ble Danmark-Norge trukket inn på Napoleons side etter britenes angrep på København i 1807. Dette førte til en total sjøblokade fra britisk side, som isolerte Norge fra omverdenen. Matmangel, inflasjon og sammenbrudd i handelsnæringene fulgte.

Larvik, som hadde vært en travel eksporthavn for trelast, fikk nå en langt vanskeligere hverdag. Mange innbyggere måtte klare seg med lite, og sult ble en realitet for store deler av befolkningen. Samtidig førte blokaden til at fremmede sjømenn og flyktninger – som Johan Jacob – ble værende i landet, ute av stand til å reise hjem. Det er i dette landskapet vi finner Johan Jacob, kanskje i arbeid som matros, sjømann eller håndverker.

Et nytt liv i Norge

I løpet av disse årene må Johan Jacob ha funnet tilhold i Larvik. Her møtte han Hedvig Maria Larsdatter, født i 1786. I 1816 ble han trolovet med henne. Johan Jacob – da kjent som Jacob Sidle eller Seidel – var oppført som matros og ble omtalt i kirkeboken som «Hollænder». Forlovelsen ble inngått, men ikke fullbyrdet. Likevel ble Hedvig gravid, og datteren Ingeborg Marie Jacobsdatter ble født i desember 1817.

Men Johan Jacob dro før fødselen. Trolig var dette ikke en flukt, men et etterlengtet mulighetsvindu: Endelig, etter Napoleons fall i 1815 og stabilisering i Europa, ble det mulig å reise hjem igjen. Politisk og økonomisk uro i Nederland vedvarte til 1816–17, men mot slutten av denne perioden ble reiser lettere, og forholdene i Nederland mer stabile. Johan Jacob forlot Norge og reiste tilbake til hjemlandet – kanskje med håp om å gjenforenes med Gardina.

Gardina, alene i Deventer

Gardina ble igjen i Deventer, omgitt av små barn og et samfunn preget av usikkerhet. Med Johan Jacob forsvunnet og uten livstegn, måtte hun navigere et liv som alenemor i en tid med omfattende politiske og økonomiske omveltninger. Under fransk styre var byen preget av reformer, verneplikt og skiftende lover. Handel og dagligliv var sterkt påvirket av krigstidens restriksjoner og forsyningsproblemer.

Etter 1810 ble det vanskelig å finne mat og arbeid, og mange kvinner måtte forsørge familiene sine alene. Gardina fikk i 1811 et barn med soldaten Frederik Christiaan Remmig – kanskje som følge av behov for trygghet eller et ønske om stabilitet i en krevende tid. Fortsatt uten å vite hva som hadde skjedd med Johan Jacob, valgte hun til slutt å gå videre. Den 5. desember 1817 giftet hun seg med Jacobus Frinks, en enkemann fra Deventer.

Dette ekteskapet gav henne trolig sosial og økonomisk trygghet, men var også en formell bekreftelse på at hun anså Johan Jacob som tapt for godt. Det kan ikke ha vært en lett avgjørelse, men etter mer enn syv år uten kontakt – i en tid der savnede menn gjerne ble antatt døde – var det forståelig. Kanskje hørte hun rykter om Johan Jacob, men intet konkret. Først mange år senere skulle det vise seg at han likevel levde.

Forsoning og ro

Etter hvert, da livet roet seg, ble Johan Jacob og Gardina likevel gjenforent. Det finnes indikasjoner på at de til slutt giftet seg formelt mange år senere, etter Gardinas andre ekteskap var oppløst. Johan Jacob levde sine siste år i Assen, Drenthe, og døde der 1. november 1842 – 78 år gammel.

Arven etter Seijdel

I Nederland vokste barna fra Vollenhove opp og stiftet familier. I Norge ble datteren Ingeborg Marie Jacobsdatter boende i Vestfold og førte slekten videre der. Historien om Johan Jacob Seijdel er et eksempel på hvordan enkeltmenneskers liv kunne bli revet opp og formet av Europas storpolitiske stormer – krig, isolasjon, savn og til slutt forsoning. Et liv på tvers av hav og skjebner, med dype røtter i både Nederland og Norge.