Navigasjon

Forstå historien, forstå deg selv

Militærtjeneste på midten av 1800-tallet

Militærtjeneste på midten av 1800-tallet

Noen ganger så kommer man over små skatter i sin leting blant aner. Min tipp-tipp-oldefar Ole Eriksen Brudvik (1847-1912) etterlot seg et veldig gammelt fotografi som jeg i lang tid har forsøkt å finne ut litt mer om – fotografiet viser ham i uniform med et gevær ved hans side og for å nøste opp i dette var det nødvendig å sette seg litt inn i hvordan uniformen og våpenbruken i den Norske hæren har endret seg igjennom tidene.

Først så tok jeg og antok alderen hans til mellom 20-30 år basert på bilder av etterslekt og hvordan de har eldes samt at jeg har bilder av ham fra han er rundt 50 som da også viser at han har fulgt relativt greit hvordan etterslekten har endret seg i årenes løp. Det gir en estimat datering til mellom 1865 og 1875. Han ble gift i 1871 slik at det kan jo være en pekepinn til når dette kan ha vært tatt.

I Norge så benyttet infanteriet, kavaleriet og artilleriet en sjako til hatt – fra rundt 1840 frem til den ble avskaffet i 1867 og byttet ut med en bløt kepi. Av bildet ser vi at det er en bløt kepi han har på seg – og ut i fra uniformen kan man plassere ham i infanteriet som en musketer. Vi har dermed snevret inn tidsperioden til etter 1867 og før 1888 hvor man hadde en preussisk variant med pigghjelm.

Ser man så videre på uniformshistorikken så har man i 1877 en endring av hodeplagg hvor man i en periode brukte bersaglieri-hatt (den første gardehatten) av Italiensk opprinnelse. Dermed kan vi, ved utelukkende å se på uniformsluen slå fast at bildet er tatt mellom 1867 og 1877. Så hvordan kan vi komme enda nærmere en datering?

Da må vi over og se på våpenet. Våpenet som Ole Eriksen Brudvik her bærer er et kammerladningsgevær med døllebajonett. Dette våpenet var i bruk fra rundt 1845 og frem til Remingtongeværet ble innført fra 1867 og utover. Rundt 1860 så ble de fleste kammerladningsgeværene bygget om til patrongevær og ble kalt Lundsgevær/Landmark – men da med sabelbajonett.

Nå vet vi at uniformsluen tilsier at bildet ble tidligst tatt i 1867 og siden han her bærer et gevær som da var i prosessen med å bli byttet vil bildet etter all sannsynlighet være tatt mellom 1867 og 1870 noe som da passer med at han da har avtjent militærtjenesten før han ble gift i 1871.

Ole tilhørte da det som på den tiden gikk under 4de Bergenhusiske Brigade (1817-1911) – dette var et infanteri regiment som da ble etablert allerede i 1628 og hadde da en lang fartstid den tid som Ole gikk inn i tjeneste. Regimentet ble nedlagt i 2002. Ole var da med i bataljon 1 som da var benevnelsen for den bataljonen hvor folk fra Nord- og Sør Hordaland ble samlet. Denne regimentet besto av et jegerkompani og et musketerkompani – og Ole tilhørte da musketerkompaniet; «Bergenske Musketerkorps».

Vernepliktsloven av 26. august 1854 som da var i effekt når Ole Eriksen Brudvik avtjente sin verneplikt. I prinsippet sa loven at alle borgere uansett stand skulle skrives ut – men frem til 1876 hadde den en paragraf (stillingsretten) som tillot at man kunne kjøpe seg fri ved å få en annen mann til å ta denne plikten for en. Da man måtte betale for at noen skulle gjøre dette – var det i realiteten bare bemidlede personer som hadde mulighet til å kjøpe seg fri.

Dette var nok et heftig debattert tema den tiden som mange unge måtte inn for å avtjene sin verneplikt.

Han slapp heldigvis å måtte gå i krigen med utdatert materiale og etter gjennomført verneplikt etablerte han familie og levde et ordinært fabrikkliv i Ytre Arna frem til sin død.

Ole Eriksen Brudvik
(1847-1912)
Soldat

Fane for Bergenhus Regiment

Om artikkelforfatteren

Født 1981 i Horten som eldste sønn av Jarle Brudvik (1957) og Brit Mari Nygård (1961). Alltid hatt en dyp interesse for både lokalhistorie, slektshistorie og de lange linjer.