Navigasjon

Forstå historien, forstå deg selv

Nils Langhelle

Nils Langhelle

Nils Langhelle (født 28. september 1907 i Bergen, død 28. august 1967 i Hol) var en norsk Ap-politiker som innehadde fire ulike statsrådposisjoner i perioden 1945-1955, og dertil var stortingspresident 1958-65.

[fusion_builder_container hundred_percent=»yes» overflow=»visible»][fusion_builder_row][fusion_builder_column type=»1_1″ background_position=»left top» background_color=»» border_size=»» border_color=»» border_style=»solid» spacing=»yes» background_image=»» background_repeat=»no-repeat» padding=»» margin_top=»0px» margin_bottom=»0px» class=»» id=»» animation_type=»» animation_speed=»0.3″ animation_direction=»left» hide_on_mobile=»no» center_content=»no» min_height=»none»][fusion_button link=»http://family.brudvik.org/genealogy/getperson.php?personID=I10982&tree=brudvik» color=»black»] Hans profil[/fusion_button] [fusion_button link=»http://family.brudvik.org/genealogy/relationship.php?altprimarypersonID=&savedpersonID=&secondpersonID=i1&maxrels=1&disallowspouses=0&generations=15&tree=brudvik&primarypersonID=I10982″ color=»black»] Vår relasjon[/fusion_button]

Han var innvalgt på Stortinget fra 1949 frem til sin død i 1967. Fra 1945 til 1949 var han vararepresentant. Han representerte Bergen. Han var også en betrodd medarbeider av Einar Gerhardsen, og fikk plass i Gerhardsens første regjering som arbeidsminister mellom 1945 og 1946. Det året ble han samferdselsminister, en post han hadde frem til 1952, da han ble forsvarsminister. Mellom 1954 og 1955 var han handels- og skipsfartsminister. Han var visepresident i Stortinget mellom 1957 og 1958, et verv han også hadde mellom 1965 og 1967. Da Oscar Torp døde i 1958, ble Langhelle stortingspresident. Det vervet hadde han frem til 1965.

Medlem av Nobelkomiteen 1964 – frem til han døde. Dets varaformann 1965–1966 og formann 1967.

Oppvekst og tidlig politisk karriere

Langhelle vokste opp i Bergen. Faren var konduktør på Bergensbanen og aktiv i sin fagforening. Nils var skoleflink og fikk plass i den første gymnasklassen i Bergen som tilbød gratis skolegang og fritt materiell frem til examen artium. Nesten alle som gikk i denne klassen på Tanks skole, ble senere politisk engasjerte. I en periode da Nils Langhelle var statsråd, hadde han en av klassekameratene, Nils Handal, som kollega, mens en annen, Knut Tjønneland, var ordfører i Bergen.

16 år gammel meldte Nils Langhelle seg inn i det sosialdemokratiske ungdomslaget “Frihet”. To år senere tok han examen artium som preseterist. Han var ferdig utdannet lektor 1934 med fagene historie, tysk og engelsk. Han ble en anerkjent dyktig lærer, men foretrakk en stilling som bestyrer av arbeidskontorets ungdomsavdeling. Den lot seg lettere kombinere med politisk arbeid.

Andre verdenskrig

Nils Langhelle var 28 år gammel da han 1935 ble formann i Arbeiderpartiet i Bergen. Han var en av byens mest fremtredende motstandere av nazismen og spilte en viktig rolle i motstandsbevegelsen før han 1943 ble arrestert og sendt til Sachsenhausen.
Etterkrigstiden

I Arbeiderparti-regjeringen som Einar Gerhardsen dannet etter valget høsten 1945, ble Nils Langhelle arbeidsminister. Noen måneder senere ble departementet omorganisert, og Langhelle ble samferdselsminister. Han hadde hovedansvaret og fikk hovedæren for at Norge gikk inn i det skandinaviske luftfartselskapet SAS.

Da Oscar Torp overtok som regjeringssjef i november 1951, overtalte han Nils Langhelle til å overta ledelsen av Forsvarsdepartementet. Faren for en ny verdenskrig ble sett på som reell. Det hadde vært uro omkring forsvarspolitikken i regjeringen, i Stortinget, i pressen og i offiserkorpset. På kort tid fikk Nils Langhelle skapt et forsvarspolitisk samarbeidsklima.
Juni 1954 måtte Oscar Torp finne ny handelsminister etter Erik Brofoss, som ville bli direktør i Norges Bank. Torp vendte seg igjen til Nils Langhelle. Han tok jobben, men hadde den ikke lenger enn til januar 1955. Da kom Einar Gerhardsen tilbake som regjeringssjef. Det vakte oppsikt at Nils Langhelle ikke kom med i hans nye regjering.

Langhelle tok sin plass på bergensbenken i Stortinget. Han beholdt den etter at han 1. august 1955 ble SAS-sjef i Norge. Januar 1957 ble han valgt til visepresident i Stortinget og rykket opp som førstepresident da Oscar Torp døde 1958.

Nils Langhelle var som skapt for presidentstillingen, en tålmodig lytter som med elskverdig myndighet ledet debattene og voteringene, alltid med god kontroll over seg selv og forsamlingen. Med velplasserte, lune replikker kunne han utløse en befriende munterhet. Utad representerte han Stortinget med naturlig verdighet. I den lange rekken av presidenter vil Nils Langhelle rangere som en av de store.

I begynnelsen av 1960-årene var Langhelles navn stadig fremme i spekulasjonene om hvem som skulle bli Einar Gerhardsens etterfølger. Gerhardsen selv kunne gjerne ha tenkt seg Langhelle som både statsminister og partiformann. 1965 ble Trygve Bratteli valgt til ny partiformann og dermed statsministerkandidat. Nils Langhelle døde i sin hytte på Haugastøl sommeren 1967, like før han ville ha fylt 60 år.

Posisjoner holdt av Langhelle

Stortingsperioder

  • Vararepresentant nr 1 for Bergen, 1945 – 1949, A.
  • Representant nr 1 for Bergen, 1950 – 1953, A.
  • Representant nr 1 for Bergen, 1954 – 1957, A.
  • Representant nr 1 for Bergen, 1958 – 1961, A.
  • Representant nr 1 for Bergen, 1961 – 1965, A.
  • Representant nr 1 for Bergen, 1965 – 1969, A.

Vararepresentasjoner

  • Medlem av Regjeringen 11.01.1950-04.03.1951, Anna Berentine Anthoni møtte som representant.
  • Medlem av Regjeringen 04.03.1951-10.01.1954, Kjell Gjøstein Aabrek møtte som representant.
  • Medlem av Regjeringen 11.01.1954-22.01.1955, Ranveig Johanna Frantzen møtte som representant.
  • Døde 28.08.1967, Olav Totland møter som representant.

1945-49

  • Regjeringsrepresentant, FNs generalforsamling, 1949 –
  • Regjeringsrepresentant, FNs generalforsamling, 1948 –
  • Regjeringsrepresentant, FNs generalforsamling, 1947 –

1950-53

  • Regjeringsrepresentant varamedlem, FNs generalforsamling, 1951 –

1954-57

  • Visepresident, Stortinget, 11.01.1957 – 10.01.1958
  • Medlem, Utenriks- og konstitusjonskomiteen, 27.01.1955 – 10.01.1958
  • Medlem, Den utvidede utenriks- og konstitusjonskomité, 27.01.1955 – 10.01.1958
  • Medlem, Stortingets delegasjon til NATOs parlamentariske forsamling, 1957 –
  • Medlem, Stortingets delegasjon til NATOs parlamentariske forsamling, 1955 –
  • Nestformann gruppestyret, Arbeiderpartiet, 22.01.1955 – 10.01.1958

1958-61

  • President, Stortinget, 08.05.1958 – 30.09.1961
  • Visepresident, Stortinget, 18.01.1958 – 08.05.1958
  • Formann, Valgkomiteen, 10.05.1958 – 30.09.1961
  • Medlem, Utenriks- og konstitusjonskomiteen, 27.01.1958 – 14.05.1958
  • Medlem, Den utvidede utenriks- og konstitusjonskomité, 27.01.1958 – 30.09.1961
  • Medlem, Stortingets delegasjon til Nordisk Råd, 1958 – 1959
  • Medlem, Stortingets delegasjon til NATOs parlamentariske forsamling, 1958 – 1961
  • Medlem gruppestyret, Arbeiderpartiet, 08.05.1958 – 30.09.1961
  • Nestformann gruppestyret, Arbeiderpartiet, 11.01.1958 – 08.05.1958

1961-65

  • President, Stortinget, 06.10.1961 – 30.09.1965
  • Medlem, Utenriks- og konstitusjonskomiteen, 13.10.1961 – 30.09.1965
  • Medlem, Den utvidede utenriks- og konstitusjonskomité, 13.10.1961 – 30.09.1965
  • Formann, Valgkomiteen, 06.10.1961 – 30.09.1965
  • Medlem, Stortingets delegasjon til NATOs parlamentariske forsamling, 1962 – 1964
  • Medlem gruppestyret, Arbeiderpartiet, 01.10.1961 – 30.09.1965

1965-69

  • Visepresident, Stortinget, 08.10.1965 – 28.08.1967
  • Medlem, Den utvidede utenriks- og konstitusjonskomité, 15.10.1965 – 28.08.1967
  • Medlem, Utenriks- og konstitusjonskomiteen, 15.10.1965 – 28.08.1967
  • Nestformann, Valgkomiteen, 08.10.1965 – 28.08.1967
  • Medlem, Stortingets delegasjon til NATOs parlamentariske forsamling, 1966 –
  • Medlem gruppestyret, Arbeiderpartiet, 01.10.1965 – 28.08.1967

Medlemskap i regjering

  • Statsråd, Arbeidsdepartementet, 05.11.1945 – 22.02.1946
  • Statsråd, Samferdselsdepartementet, 22.02.1946 – 19.11.1951
  • Statsråd, Samferdselsdepartementet, 19.11.1951 – 05.01.1952
  • Statsråd, Forsvarsdepartementet, 05.01.1952 – 15.06.1954
  • Statsråd, Handels- og skipsfartsdepartementet, 15.06.1954 – 22.01.1955

Utdanning 

  • Middelskole 1923
  • Student 1926
  • Studiereiser til Tyskland 1927
  • Studiereiser til Sverige 1934
  • Cand.philol. 1934
  • Studiereiser til Tyskland og Sveits 1935
  • Studiereiser til Russland 1938

Yrke

  • Yrkesveileder og sjef for ungdomsavdelingen ved Arbeidskontoret for Bergen og Laksevåg 1935-1945
  • Sjef for den norske region av SAS 1955-1960

Annen aktivitet, krigsinnsats m.m.

  • Krigsfangenskap i Norge og Tyskland 1943-1945

Verv

  • Medlem Bergen bystyre 1937-1945
  • Medlem Bibliotekstyret, Bergen 1936-1940
  • Medlem For- og Fagskolens plankomite for gjenoppbyggingen av Kiellandsgt 6 1938-1940
  • Formann Yrkesskolekomiteen, Bergen 1938-1940
  • Medlem Tilsynsutvalget for Bergen offentlige bibliotek 1938-1940
  • Medlem Forskolens forstanderskap 1946
  • Formann Rådet for hotellsaker 1955-1960
  • Medlem Den sentrale beredskapsnemnd for Regjeringens pressetjeneste i krig 1956-1961
  • Medlem Nobelkomiteen 1964-1967

Tillitsverv i partier

  • Formann Bergens forente arbeiderparti 1935-1945, 1960-1967
  • Medlem Det norske Arbeiderpartis landsstyre 1936-1949, 1961-1967
  • Formann Arbeiderpartiets studentgruppe

Tillitsverv i organisasjoner

  • Formann og medlem Styret for Norsk Spaniakomité, Bergen 1936-1939
  • Formann og medlem Styret for Bergen lokalforening for Kommunale Kontorfunksjonærers forening 1937-1945
  • Formann og medlem Styret for Norsk folkehjelp, avdeling Bergen, Hordaland og Sogn og Fjordane 1939-1940
  • Medlem Styret i Nasjonalhjelpen, Bergen 1940-1941
  • Formann Den norske Foreningen Norden 1956-1959, ordfører 1962-1967

Andre administrative verv

  • Formann Styret for Bergens Arbeiderblad 1960-1967
  • Formann Styret for Aktieselskapet Sydvaranger 1963-1967

Kilder

[/fusion_builder_column][/fusion_builder_row][/fusion_builder_container]

Om artikkelforfatteren

Født 1981 i Horten som eldste sønn av Jarle Brudvik (1957) og Brit Mari Nygård (1961). Alltid hatt en dyp interesse for både lokalhistorie, slektshistorie og de lange linjer.