Hvordan komme i gang med slektsforskning?

Jeg blir ofte spurt om hvordan man kommer i gang med slektsforskning, og her har jeg da formulert en liten introduksjon rundt mine tanker, erfaringer og meninger. Forhåpentligvis vil du, etter å ha lest dette, føle deg litt bedre forberedt til å gyve løs på denne fantastiske hobbyen.

1) Prat med nålevende personer

Det aller viktige du kan gjøre er å snakke med din egen familie. Snakk med foreldre, besteforeldre – ja gjerne også onkler, tanter og andre som kan ha informasjon. Her er det viktig at man skriver ned så mange detaljer som mulig. Noter ned fødselsdatoer, dåpsdatoer – hvor man er født, hvor man er døpt. Gjerne også faddere. Hvor og når er man konfirmert? Er personen gift? Eventuelt hvem ble personen gift med, når ble de gift – og hvor ble de gift. Når og hvor døde personen? Hvor er i så fall personen begravet? Finnes det noen etterord, dødsannonse eller lignende etter personen? Klarer man å komme seg forbi 1929 (eller helst før 1910) så vil det være enklere å følge personene videre digitalt.

Det kan også være verdt å nevne at selv om eldre tilsynelatende kanskje ikke husker, så er gjerne samtalen i seg selv grobunn for at hjernen begynner å jobbe – og plutselig kommer de på detaljer som de etterhvert erindrer. Mang en gang har jeg snakket med de eldre i familien, hvorpå jeg har fått bruddstykker – men neste samtale så har hjernen prosessert, og bruddstykkene blir gjerne utfylt i større grad.

Jeg óg begynte i ung alder (ikke det at jeg er gammel nå..); var knapt 19 når jeg først begynte og det var en stor fordel da jeg rakk og snakke med en del av de eldre som i dag desverre er borte. Dog, de husket både episoder, væremåter og ikke minst historier som jeg er fryktelig glad for at jeg noterte ned. Jeg har derfor personkarakteristikker og historier om enkeltpersoner tilbake til min tipp-tipp-oldefar. Små ting som hvordan han var, hva han likte å gjøre, spise – og ikke minst meninger.

Når det gjelder bilder – er det gjerne slik at på den tiden så var ikke fotografiet allemannseie, noe som ofte førte til at ved død så ble dette spredt utover familien (eventuelt hos en «familiehistoriker»). Lenge hadde jeg svært få bilder selv, men igjennom at jeg ble kjent med andre grener av slekten som knapt har hatt kontakt de siste generasjoner – så opprettet vi en egen privat Facebook-gruppe, hvor vi da har delt historier, bilder og diskutert. Både til glede og til stor nytte.

Samme nytten kan det ha å ta kontakt med dine foreldres onkler/tanter. Gjerne de som da er eldre søsken til dine besteforeldre. De er som oftest veldig glad for at man tar kontakt, og eldre slektsledd har ofte mer informasjon og bilder enn yngre slektsledd. Rent bortsett fra om du har personer i familien som har vært interessert i familiehistorien tidligere, da kan enkeltpersoner sitte på store mengder med data. I vår familie er det da meg og en annen som nå sitter på majoriteten av kjente bilder.

Når du først får tak i gamle bilder – så gjør både deg, og familien en stor tjeneste. Digitaliser disse på en skikkelig måte. Både for å ta vare på for ettertiden, men også for å kunne dele med andre i familien. Det er ofte en stor motivasjonsfaktor å lete frem bilder selv, når man får overlevert bilder fra andre.

Arkivverket har denne introduksjonen til slektsforskning:

2) Bruk og noter ned flittig fra kirkebøker

Har du kommet deg til perioden hvor digitale kirkebøker er tilgjengelig (typisk før 1929) kan du da bruke de opplysningene du har notert deg ned tidligere til å finne frem til dåpsinnførsler og gjerne konfirmasjoner. Der finner man gjerne foreldrene som da som oftest er nevnt med navn, bosted, yrke og fødselsår – her bør du også notere ned fadderne, dette er ofte familie og kan hjelpe deg videre siden. Husk at lenker du ønsker å ta vare på fra kirkebøker og lignende må hentes ut på en egen måte – se egen artikkel om permanente lenker til kirkebøker. Kommer man tilbake til 1700-tallet kommer man ut for en annen problemstilling, nemlig latinske datoer. Jeg har skrevet mer om dette i denne innførselen. Det er også verdt å merke seg at mange kirkebøker fører jevnførselsskjemaer – her kan man ofte finne raskt frem til dødsfall/giftermål om personen har holdt seg i samme prestegjeld.

3) Nasjonale folketellinger

Den siste tilgjengelige nasjonale folketellingen er den som ble holdt i 1910. Har du kommet deg før 1910 så bør det være mulig å finne personen i denne folketellingen. Finner du frem til personen så finner du gjerne også mye mer informasjon. Du ser kanskje resten av familien, er du riktig heldig kan du finne både søsken, foreldre og kanskje oldeforeldre på enten mor- eller fars-siden. Folketellingen 1910 ble også ført med fødselsdato; men dette bør du bare ta med en klype salt. For veldig mange er denne feil – enten med noen få dager, men i enkelte tilfeller er enten måned eller også år feil. Bruk fødselsdatoer her som hjelp til å finne ut av hvor du bør lete i kirkebøker for videre fremdrift. Usikker på hvordan bruke disse verktøyene? Arkivverket har laget en egen introduksjonsvideo du kan se nedenfor.

4) Andre måter å søke i kirkebøker på

Det er 3 måter man kan søke etter informasjon i kirkebøker på. Den første er at man vet når og hvor en person er født så man kan gå direkte til de digitaliserte kirkebøkene, trykke seg frem og finne den aktuelle referansen. Den andre er å bruke digitalarkivet – søke etter navn og område, og se om det da dukker opp referanse til dåp eller konfirmasjon – og der se hvilken kirkebok dette er skrevet i. Da kan man igjen gå tilbake til de digitale kirkebøkene og finne frem til primær-referansen. Den tredje er å bruke FamilySearch.com – dette er en tjeneste som spenner over hele verden; de har transkribert en stor rekke Norske kirkebøker – noe som gjør det mulig å gå denne veien også; i mange tilfeller har de mer informasjon transkribert enn hva vi selv har her i Norge. For å konvertere et resultat du har funnet på FamilySearch til hvilken kirkebok/referanse denne har; så kan du lese dette innlegget.

5) Få en rask oversikt over eldre slektsgrener

I mange områder i Norge er det ført bygdebøker – NSF har en stor kildeoversikt – om ditt område har en bygdebok er det ikke usannsynlig at du vil finne din familie der – og kan om du er heldig – enkelt komme tilbake til 1700-tallet med de opplysningene som er opplyst der. Det er dog verdt å merke seg at en bygdebok er en sekundær-kilde, og bør da bare brukes som et referansepunkt for hvor du kan lete videre for å finne neste person. Ikke gjengi alt du finner i bygdebøker som sannhet – det kan gjerne være at forfatteren har mikset sammen personer, eller har feil informasjon nedskrevet. Alt bør derfor verifiseres inn mot kirkebøker. Her kan man også nevne at mange nettsider som Ancestry.com, MyHeritage.com og Geni.com alle inneholder mye data – kanskje finner du din familie der og kan få en pekepinn på hvordan komme videre – men igjen, dette er sekundærkilder – det er ikke en definert sannhet.

6) Hva med dødsfall for personer opp mot vår tid?

For personer født etter 1850 (i noen tilfeller eldre personer) kan det være mulig å gjenfinne graven på DIS-Norge sin ressursside – gravminner. Her kan man enkelt søke på personer ved navn og finne frem til gravsteder. Der får man da gjerne opplyst om hvilket år personen døde. Er du riktig heldig, eller det er nærmere opp mot vår tid – kan du også finne døds- og begravelsesdato samt bilde av gravstein. I tillegg er da gjerne fødselsdatoen notert ned. Man ser også hvilket felt personen er gravlagt, og da kan man gjerne finne kone/mann på feltet ved siden av – eventuelt kanskje også barn eller foreldre.

7) Hva med å lære mer om personen?

Hvis personen du forsker på har vært aktiv i organisasjoner eller lignende, eller på annen måte gjort seg bemerket – er det ikke usannsynlig at man kan gjenfinne personen i det rikholdige arkivet til Nasjonalbiblioteket. Samtidig kan det være en tanke å ta kontakt med organisasjoner man vet personen har vært aktiv i og forhøre seg om det finnes noen arkiver eller nedtegnelser som kanskje kan nevne personen. På denne måten kan man gjerne forstå litt mer om hva denne personen sto for og mente. På samme måte kan det være fornuftig og se om det finnes noe lokalhistorie eller lokalhistorisksenter for området – kan hende er du heldig og finner mer informasjon der.

8) Kildehenvisninger

Før du begir deg ut på jakten etter dine forfedre – husk at for din egen del, og for å kvalitetssikre at det ikke sniker seg inn feil – så noter ned alle kilder fra første stund. Primærkilder som kirkebøker, dåpsattester, vigselsattester og lignende er å foretrekke; men uansett hva du noterer ned – så bør man notere referansen. Er det muntlig overlevering, skriv dette – er det fra en bygdebok – noter ned hvilken bok og side. Det vil spare deg for mye når din forskning etter hvert begynner å inneholde mange personer. Du har ikke lyst til å starte forfra når du finner ut etter mange generasjoner at din tipp-tipp-oldefar er feil, og hele treet må kappes.

9) Hva slags verktøy skal jeg bruke?

Det finnes en rekke ulike verktøy – og hva som passer deg best er det bare du som kan bestemme. Du kan se en liten oversikt over ulike verktøy ved å se på denne lenken.