I min barndom kom splintene og knivsliperen rekende til Ytre Arna – kvinner som solgte bånd og blonder, og menn med slipestein på trillebår. Vi guttunger sprang som budstikke med kniver til sliping, og beundret kunsten når et gresstrå ble kuttet rent. En svunnen tid, da alt fikk nytt liv – i stedet for å kastes.