Befalsskolen for Ingeniørvåpenet (1886-1986)

Historien om Befalsskolen for Ingeniørvåpenet (BSIV) starter allerede i 1879 når Stortinget da bevilget 2.000,- i stipend til to underoffiserer med den hensikt å utdanne disse til instruktører ved ingeniørunderoffiserskolen som man da senere skulle opprette. Det var de to artillerisersjantene Blaklie og Carl Gustav Odlaug (1853-1934) som da ble sendt over til Sverige for å tjenestegjøre ved den Kongelige Svenske Pongtonnerbataljonens Instruksjonskompani i Stockholm.

Tanken var at man da skulle opprette skolen høsten 1880, men det var ikke før en ny vernepliktslov ble vedtatt den 16. juni 1885 at man begynte å få litt mer fart på sakene. I denne vernepliktsloven be det satt bestemmelser for at man nå skulle ha egne mannskaper til ingeniørtroppen – og for at dette skulle fungere var det da en stor nødvendighet at man også fikk på plass underoffiserer til å håndtere dette. Våren 1886 ble det da bevilget 11.000,- til et «Instruksjonskurs til utdanning av ingeniørunderbefal».

Skolen ble da initiert og den 15. september 1886 så meldte de 12 første elevene seg til tjeneste. Det er altså denne datoen som da regnes som skolens stiftelsesdag. Det var Kaptein (senere Major) Kristian Kornelius Hagemann Brandt (1831-1905) som ble beordret til å besitte sjefsstolen og med seg fikk han premierløytnant I. L. A. Salicath. Fanejunker Carl Gustav Odlaug gikk inn som skolens første underoffiser og instruktør.

I dag kommer dette under Ingeniørbataljonen av Brigade Nord.

Major Brandt
Første sjef for BSIV

Fanejunker Odlaug
Første instruktør for BSIV

• Olaf Søetorp
• Johannes Moholt
• Ole Strøm
• Henrik Mysen
• Anders Brandt
• Edvard Ruud

• Jakob Hjortland
• Ole Øen
• John Hafsaas
• Mons Olai Heldal
• Theodor Tømt
• Johan Alfred Løchen

Farfar, Egil Arne Brudvik (1932-1995) gikk inn på BSIV i 1953 og ble uteksaminert i 1955, deretter fulgte sersjantkurs hvor han oppnådde graden av Fenrik. Når da Befalsskolen for Ingeniørvåpenet avholdt 100-års jubileum 14. juni 1986 så var både han og farmor Ågot Brudvik f. Bjørkelund på Hvalsmoen i Ringerike hvor da jubileet ble avholdt. Her var det utstillinger, korpsmusikk en større middag med en rekke store gjester og ikke minst uformelt samvær.

Når han gikk inn på BSIV i 1953 så ble han også det med i det siste kullet som måtte klare seg med gamle trekkfulle kaserner som rett og slett var ombygde magasinbygninger. Etter hvert som man da kom i gang med å bygge nye kaserner i 1955 så ble situasjonen etter hvert langt bedre. Både skolens klasserom, laboratorier og kontorer var i den første tiden i de ombygde kasernene i Nedre Leir.

Den første tiden besto av harde aspirantøvelser hvor man da ble utsatt for krevende fysisk- og psykiske øvelser – noe som da dannet grunnlaget for opptaket. Dette dannet også grunnlaget for hvilke lederegenskaper en aspirant har. Når man da ser at Egil Brudvik da senere kom opp til Fenrik så kan ikke disse øvelsene ha vært av negativ forstand for ham.

Egil fikk kamera av sin far Ludvig Brudvik (1904-1976) når han dro inn i militæret, og dette brukte han flittig, og lånte ut flittig – både under aspirantperioden men også når han da gjennomførte sersjantkurset. Nedenfor har jeg plukket ut noen av disse bildene fra denne perioden. De fleste er med ham.