DNA – En slektsreise igjennom tiden

Det å bruke DNA-testing i slektsforskning åpner mange dører og ikke minst, gir deg et større bilde av hvordan akkurat du endte opp med å bli den du er. Skal man utføre DNA-testing, bør man gjerne opp på mange nok markører for å være sikker på at resultatet er godt nok. Dette koster gjerne noen kroner, men med stor velvillighet av slektninger lot det seg gjennomføre rimelig raskt.

Jeg valgte å få testen gjennomført hos FamilyTreeDNA. Bestillingen foreløp enkelt og kjapt, og en stund senere fikk jeg denne levert hjem i posten.

De medfølgende vattpinnene ble da pakket ut, ført inn i munnhulene og skrapt mot innsiden. Deretter ble dette pakket i den medfølgende boksen. Alt ble underskrevet og pakket i henhold til hvordan de ønsket dette – og turen gikk straks ned for å få postet dette. Så var det bare å vente, her må man smøre seg med litt tålmodighet og det tok en liten stund før resultatet forelå.

Her er det stor hjelp å være medlem av en gruppe – jeg for min del var medlem av Norgesprosjektet, og David Widerberg Howden har vært til stor hjelp for å få tolket resultatene. Resultatet av denne testen ble til slutt: R1b/M269/P312 med undergruppe L238 eller L21. Basert på om de siste resultatene viser L238 eller L21 så vises det to alternative ruter nedenfor som vår slekt kan ha fulgt for å komme til Norge.

Tidsreisen er satt sammen basert på hvilken HAPLO-gruppe jeg tilhører, og man kan da følge migrasjonen med denne. I tillegg kan man forstå mer om historikken og tilhørigheten igjennom nettstedet eupedia.com.

Resultatene fra en slik DNA test viser til eksempelvis en etnisk bakgrunn som vist til høyre. Jeg har enda til gode å finne noen Finske aner, resten passer rimelig greit med de anene jeg har. Her er det Norske og Danske aner så langt tilbake jeg har kommet. Ser man på hva slags treff man får på verdensbasis, så kan dette også være med på å gi en pekepinn på hvordan man kan tolke resultatene.

For å illustrere har jeg her valgt den laveste testen – altså Y-DNA med 12 markører. Totalt sett så er min test utført helt opp til 67-markører. Denne 12-markørs testen viser at det er en fordeling som man kan forvente. Forfedrene mine kom til Europa og gikk enten opp til Norge eller over til England. Slik sett er da treffpunkter rundt i verden som forventet. Etter hvert som man da sjekker de andre testene så blir antall treff langt færre.

Men nå er det på tide å ta turen som våre forfedre en gang gjorde.

For rundt 60.000 år siden begynte mennesket å utvandre fra Afrika, dertil var også en av mine forfedre som da la ut på en reise som skulle ta over 55.000 år å fullføre. Disse menneskene la ut på en reise som skulle ta de igjennom Saudi Arabia, Irak og Iran. Dette var en reise som skulle ta rundt 35.000 år – og ende opp i områdene rundt Usbekistan.

En dag for rundt 24.000 år siden døde en liten gutt i områdene rundt Usbekistan. Han tilhørte en gruppering som livnærte seg ved å jakte på mammuter. Hva han døde av sier historien ingenting om, men at han døde i forbindelse med jakt skal man nok ikke se bort ifra. Dette var da på slutten av den siste store istiden.

Levningene av denne gutten ble funnet – det ble utført DNA-tester og fra denne gutten har man i dag opphavet til DNA gruppen R. Det er ikke dermed sagt at han var den som var selve opphavet, men det er hans levninger som er de eldste som kan dokumentere akkurat denne linjen. DNA gruppen R er også hovedgruppen til min egen DNA gruppe.

Denne grupperingen gikk frem og delte seg i to – R1 og R2. R2 gikk østover til Kina og India mens R1 gikk nord-vest til Kazakhstan og Russland. Der delte R1 gruppen seg i R1a og R1b. R1a gikk sørover mellom Svartehavet og det Kaspiske Hav mens R1b fortsatte vestover og gikk inn i Europa. R1b gikk inn i Europa for rundt 6-7000 år siden. Grupperingen slo seg til på vestsiden av Svartehavet og ble i dette området en god del år. Området som i dag defineres som Ukraina, Moldova, Romania, Bulgaria, Serbia, Ungarn og Slovakia. Vi har nå kommet til midten av steinalderen – eller Mesolitikum (8000-4000 f.Kr.)

Innenfor dette tidsrommet lever menneskene innenfor en jeger-sankerøkonomi, men etter hvert mot slutten av perioden peker mange trekk ved økonomien mot trekk man også kjenner fra neolittisk tid, såsom nedbrenning av skog, overgang fra nomadisk til sedentær bosetning osv. I Norden faller alle jeger-sankerkulturene innenfor mesolittisk tid, også de norske Komsa-, Fosna- og Nøstvetkulturene.

For rundt 4500 år siden begynte man på nytt å bevege på seg – P312 – og man gikk inn i Polen og Tyskland. Noen hundre år senere fortsatte man på ferden igjennom Frankrike og opp til England. Mange store landområder som etter hvert fikk flere mennesker – og samtidig ble også mennesket mer og mer effektivt til å skaffe seg mat og bruke jorden for det den var verdt.

Nå begynner vi også å nærme oss Norge – Norge hadde allerede fått besøk av andre grupperinger noen tusen år tidligere – men for rundt 4000 år siden oppsto mutasjonene L21 og L238 og rundt samme tid beveger L238 seg opp fra Tyskland – til Danmark, trolig over til Sverige og opp til Norge. L21 går blant annet over til England, Skottland og Irland. Dette var på slutten av perioden som vi refererer til som steinalderen – eller Neolitikum (4000-1800 f.Kr.).

Neolittisk tid eller Neolitikum, er en historisk betegnelse på bondesteinalderen eller yngre steinalder. Under den yngre steinalderen ble jordbruk og fast bosetning en del av menneskets liv. Befolkningsantallet økte og nye redskaper ble utviklet. Den omstruktureringen som skjedde på denne tiden hvor mennesket gikk gradvis over fra jeger- og samlersamfunnet til et samfunn hvor mennesket først og fremst forsørget seg gjennom jordbruk og husdyrhold kalles også for «den neolittiske revolusjonen».

Perioden avsluttes med at nye redskaper av metall ble utviklet, noe som innledet overgangen til bronsealderen eller for enkelte folkeslag, avhengig av den geografiske region, direkte inn i jernalderen.

Vår forfar hadde nå kommet seg til Norge – og har beveget seg fra øst til vest i Norge. Der bosatte våre forfedre seg etter hvert på Vestlandet og la grunnlaget for vår egen slekt. Dernest kan vi hoppe frem til for rundt 1300 år siden – Vikingtiden var i sin spede begynnelse og man skulle snart få angrepet på klosteret på Lindisfarne i 793. Etter hvert som vikingtiden skred frem, man erobret og bosatte seg på flere steder i Irland, Skottland og England – innledet man også kontakt med de lokale.

Dette resulterte i både barn og permanente bosettinger – noe som da kan være en forklaring på de treffene som mine DNA-resultater peker på i akkurat disse områdene.

Vår forfar hadde nå kommet seg til England og bosatte seg kanskje i Irland eller Skottland. Vikingtiden kom som et brak i 793 og etter hvert så bosatte også Vikinger seg rundt disse traktene. Vikingene tok gjerne med seg slaver (treller) tilbake til sine land – og fra disse kan man kanskje følge denne grenen.

Dette forklarer hvorfor det er en del treff rundt disse områdene.

Resultatet av vår SNP-test viser at vi tilhører grenen L-238.

Samtidig gikk slekten sin gang, og på senhøsten i 1653 så ble Mons Sjursen født på Vestlandet. Han er vår eldste dokumenterbare ane – rent bortsett fra at vi med hans patronymikon vet at faren var en Sjur. Mons kan vi følge far til sønn helt frem til i dag – som du kan lese mer om her: Mons Sjursen (1653-1723) – Vårt eldste farsledd.

Før man går i gang kan det være greit å sette seg inn i personvern og aspekter rundt dette slik at man har dette klart for seg. En ressurs her kan være å lese igjennom denne artikkelen: «DNA testing kits: What are the privacy risks?» av Victoria Mcintosh