Koppen er en gammel gård på Osterøy i Hordaland, med røtter langt tilbake i historien. Arkeologiske funn tyder på at det bodde folk her allerede på 900-tallet, blant annet er det funnet en ringspenne av irsk opphav . Gården ble ryddet før Svartedauden, men lå øde etter pesten fram til ca. 1530-årene. I dag står Koppen som et levende kulturminne med bygninger som spenner over flere århundrer. Blant annet finnes her et av Osterøys eldste våningshus – en todelt lemstove der den eldste delen trolig stammer fra slutten av 1500-tallet og den nyeste delen ble bygd mellom 1862 og 1866 . Gårdstunet omfatter elleve historiske bygninger oppført mellom 1601 og 1914, inkludert en tradisjonell smie (smedje) som familien har restaurert til bruk for formidling.

Nils Larsen Koppen (1805–1875) – Tilbake til fedrenejorda

Nils Larsen Koppen ble født i 1805 på Hannisdalen, Osterøy . Han var sønn av Lars Hansen Koppen (1771–1814) og Britha Ivarsdatter Hannisdal (1768–1834) . Faren kom opprinnelig fra Koppen, men hadde bosatt seg på Hannisdal etter giftermålet i 1796 . Nils vokste dermed opp på morens hjemgård Hannisdal, men mistet sin far allerede som 9-åring da Lars Hansen døde i 1814 . Som ung mann på 1820–30-tallet opplevde Nils en tid preget av gjenoppbygging etter Napoleonskrigene og Norges selvstendighet i 1814, men også av tradisjonelt bondeliv der storfamilien og selvberging stod sentralt.

I 1832 giftet Nils Larsen Koppen seg med Martha Johannesdatter Haugo (1807–1891) . Vielsen fant sted i Haus kirke den 24. juni 1832 , og blant forloverne var bruden Martas far Johannes Sjursen og Nils’ eldre bror Hans Larsen Hannisdal. Etter bryllupet bosatte paret seg først på gården Vevle på Osterøy, der Martha kom fra (Haugo/Hauge lå i nærheten). Nils livnærte seg trolig som gårdsarbeider eller husmann på Vevle i unge år. De første barna ble da også født på Vevle: datteren Britha Nilsdatter i 1832 og datteren Anna Nilsdatter i 1836.

Senere, i 1839, fikk de sønnen Lars Nilsen – denne gang oppført med etternavnet Koppen, noe som tyder på at familien rundt dette tidspunktet flyttet til eller overtok gården Koppen . Flyttingen til Koppen innebar at Nils gjenetablerte sin slekt på gården hvor farsslekten hadde røtter. Trolig kom han tilbake til Koppen på midten av 1800-tallet, muligens rundt 1850-årene da de to brukene på gården fikk samme eier . Nils overtok driften av ett av brukene, og kan ha kjøpt eller arvet partene i gården slik at slekten igjen ble selveiende bønder på Koppen. Livet på Koppen midt på 1800-tallet var fremdeles preget av tradisjonelle driftsmetoder – åkerbruk og husdyrhold for eget bruk, dugnader med naboer, og en hverdag der alle familiemedlemmer måtte bidra.

Familien Koppen hadde egen smie og flere uthusbygninger, noe som viser at de var ganske selvforsynte og kunne smi redskaper og utføre mange oppgaver på gården selv . Nils og Martha fikk i alt tre barn som vokste opp: Britha, Anna og Lars. Britha Nilsdatter ble senere boende på Vevle hele sitt liv og døde der i 1895, 62 år gammel . Hennes yngre søster Anna Nilsdatter forble også ugift på Vevle og levde til 1921 . Sønnen Lars Nilsen, født i 1839, var den som skulle føre gården Koppen videre . Omkring 1865–1866 begynte et generasjonsskifte: I folketellingen 1865 finner vi sannsynligvis Nils som gårdbruker på Koppen og sønnen Lars som hjemmeværende hjelper.

Ifølge familieopptegnelser tok Lars over den daglige driften i 1866, mens Nils og Martha trakk seg tilbake som føderådsmottakere på gården . Det vil si at de eldre ble forsørget på gården (på legd) mot at de hadde overlatt bruket til neste generasjon – en vanlig ordning på den tiden. Nils Larsen Koppen døde på Koppen den 29. juni 1875, 70 år gammel . Han ble gravlagt ved Haus kirke noen dager senere . Da hadde han opplevd å se gården i god drift og sønnen etablert som ny bonde. Martha Johannesdatter levde som enke på Koppen fram til 1891 og fikk se barnebarna vokse opp der . Nils’ liv spente over en omskiftelig periode – fra dansketid og nødår på begynnelsen av 1800-tallet, til et mer stabilt bondesamfunn utover i unionsperioden med Sverige. Familien Koppen ser ut til å ha klart seg gjennom tidene ved å arbeide hardt og holde sammen, slik slekten nå igjen hadde fått fotfeste på den gamle gården.

Lars Nilsen Koppen (1839–1919) – Nytt hus og ny tid

Lars Nilsen Koppen ble født 30. mars 1839 på Vevle , men vokste opp på Koppen fra barndommen av. 27 år gammel giftet han seg med Martha Johannesdatter Hannisdal (1838–1919) den 27. juni 1866 i Gjerstad kirke på Osterøy . Martha kom fra nabobygda Hannisdalen, og ekteskapet knyttet bånd mellom to lokale slekter. Kort tid før eller etter bryllupet ble et nytt våningshus reist på Koppen – den gamle stuelengden ble utvidet eller fikk en ny fløy. Faktisk er det bygningshistorisk bekreftet at den nyeste delen av hovedhuset stod ferdig omkring 1862–66 , noe som sammenfaller med at Lars overtok gården. Det nye huset ga bedre plass for den voksende familien og markerte starten på en ny epoke på Koppen-gården.

Som mange bønder på 1800-tallet hadde Lars og Martha en stor barneflokk. De fikk åtte barn, født mellom 1866 og 1882 . Det var imidlertid også tragiske sider ved familielivet – barnedødeligheten var høy på 1800-tallet, og av Lars og Marthas åtte barn mistet de tre i ung alder. Datteren Martha (født 1870) døde som 7-åring i 1877 , og en sønn Johannes døde bare 17 år gammel i 1885 (ulykke). Den yngste datteren Martha (oppkalt etter den avdøde søsteren) gikk bort i 1919, bare 39 år gammel . Likevel vokste fem av barna opp til voksne alder.

Sønnen Nils Larsen Koppen (f. 1866) var eldst og utsett til å arve gården . En annen sønn, Anders Larsen Koppen (f. 1872), flyttet etter hvert til Ytre Arna og etablerte seg der, hvor han døde i 1953 . To av døtrene, Guri Larsdatter (f. 1874) og Anna Johanna Larsdatter (f. 1877), levde usedvanlig lenge – begge ble nesten 100 år gamle og bodde sine siste år i Ytre Arna . Yngstesønnen Marthines Larsen Koppen (f. 1882) utvandret ikke, men endte sine dager i Bergen i 1969.

Dette viser hvordan noen i slekten søkte muligheter utenfor gården mot slutten av 1800-tallet, mens andre
ble værende nær hjemstedet. Under Lars Nilsens ledelse gjennomgikk Koppen store endringer samtidig som mye av det tradisjonelle gårdslivet bestod. I 1870 overtok han formelt hele gårdsdriften alene, idet foreldrene da trakk seg helt tilbake . Gården Koppen hadde historisk vært delt i to bruk, men i 1852 fikk begge brukene samme eier, og i 1923 ble de slått sammen til én eiendom . Lars synes å ha drevet begge brukene samlet mot slutten av 1800-tallet, slik at Koppen igjen fungerte som en enhetlig gård. Han førte også dagboknotater som gir et unikt innblikk i familie- og gårdslivet.

Et slikt notat fra 1894 forteller at Lars overførte halvparten av gården til sin eldste sønn Nils, men angret seg da sønnen begynte å behandle ham mer som en tjenestekar enn som en pensjonert gårdeier . Den generasjonskonflikten som skinner gjennom her, illustrerer brytningen mellom gamle og nye skikker – den eldre garde forventet respekt og forsørging, mens den yngre ville styre på sin måte. Likevel ble uoverensstemmelsene løst, og familien holdt sammen på gården.

Lars Nilsen Koppen og kona Martha fikk oppleve at flere av barna etablerte seg, og de selv ble gamle på gården. I folketellingen 1910 er Lars oppført som føderådsmann hos sin eldste sønn Nils på Koppen, noe som bekrefter at han da hadde overlatt gården til neste generasjon . Martha Johannesdatter døde i januar 1919, 80 år gammel, og samme vinter – den 4. februar 1919 – gikk Lars bort, 79 år gammel . Begge fikk sin grav på Gjerstad kirkegård (Haus sokn) sammen med generasjonene før dem. Lars hadde da sett Koppen gå inn i et nytt århundre, med sin sønn ved roret og solide tradisjoner i behold.

Nils Larsen Koppen (1866–1950) – Gården gjennom skiftende tider

Med Nils Larsen Koppen (f. 30. oktober 1866) kom Koppen-gården inn i 1900-tallet under kontinuitet av slektens arv. Nils var eldstesønnen til Lars og Martha, og vokste opp på Koppen i en barneflokk på åtte . Han giftet seg 21. mai 1894 i Gjerstad kirke med Ingeborg Nilsdatter Haugo (1864–1950). Ingeborg kom fra Haugo, en annen gård på Osterøy, og var noen år eldre enn Nils. Ved ekteskapsinngåelsen var Nils rundt 27 år og Ingeborg 30 . Samme året som de giftet seg, mottok Nils (i følge farens dagbok) skjøte på halvparten av gården fra sin far Lars . Dermed var det klart for tredje generasjon Koppen på rad som eiere i moderne tid.

Nils og Ingeborg bosatte seg på Koppen og fortsatte det tradisjonelle gårdsbruket, men de levde også i en tid med gradvise endringer i bygdesamfunnet. Rundt århundreskiftet begynte ny teknologi og nye impulser å komme: bedre veiforbindelser, dampskip som anløp nærområdet, og senere kom elektrisiteten. Osterøy hadde fortsatt ikke fastlandsforbindelse (bro) i Nils’ levetid, så fjorden var transportveien ut til Bergen og verden utenfor. Gårdshverdagen på Koppen var nok likevel gjenkjennelig – de drev med kyr, sauer og åkerbruk for husholdningens behov, slik generasjonene før hadde gjort. I folketellingen 1910 tituleres Nils Larsen som gårdbruker på Koppen , noe han forble fram til han ble gammel. Foreldrene hans bodde da ennå på gården som føderåd, slik skikken var.

Ekteparet Nils og Ingeborg fikk seks barn, men opplevde også stor sorg ved at to av dem døde som spedbarn. Deres førstefødte sønn, Lars Nilsen Koppen, kom til verden i 1895 som det som skulle bli gårdens framtid . Neste sønn, Johannes Martin (f. 1898), døde ugift i 1947, bare 49 år gammel . Tredjemann, Nikolai Nilsen Koppen, født i 1900, brøt delvis med tradisjonen ved å flytte til Bergen –
han levde til 1998 og ble hele 98 år gammel . Familien måtte i 1902 begrave en liten datter, Martha, som bare ble fem dager gammel. Nok en tragedie rammet i 1906 da den nyfødte Johan Andreas døde en knapp måned gammel . Senere samme år, i oktober 1907, kom yngstesønnen Magnus Nilsen Koppen til verden . Magnus vokste opp på Koppen og ble værende i hjembygda; han døde på Osterøy i 1985, 77 år gammel . Dermed var det i praksis de fire sønnene Lars, Johannes, Nikolai og Magnus som utgjorde Nils og Ingeborgs etterslekt på farsgården.

Nils Larsen Koppen drev gården gjennom første halvdel av 1900-tallet, en periode som bød på både framgang og vansker. Han så unionsoppløsningen i 1905, første verdenskrig, mellomkrigstid og utbruddet av andre verdenskrig. Under krigen var Osterøy okkupert av tyske styrker, men landbruket måtte opprettholdes for å skaffe mat. Familietradisjonen og selvberging sto sterkt, og Koppen-gården klarte seg gjennom også disse urolige tider. Ingeborg var en sentral skikkelse; som budeie og gårdskone styrte hun fjøsstellet og husholdningen, mens Nils tok seg av det tyngre jordbruksarbeidet. I 1930- og 40-årene kom det for alvor mekaniske hjelpemidler som lettet gårdsarbeidet – eksempelvis ble hest etter hvert supplert med enklere motorredskaper på mange gårder.

Om slike kom til Koppen i Nils’ tid er usikkert, men i etterkrigsårene ble det vanlig.

Den 2. februar 1950 døde Ingeborg Nilsdatter, 85 år gammel, på Koppen . Samme år døde også Nils Larsen Koppen; han ble 83 år og hadde da vært enkemann i kort tid . Med Nils’ bortgang var en hel epoke over – han var siste gjenlevende av søskenflokken sin og hadde holdt familiearven i hevd gjennom første halvdel av 1900-tallet. Gården gikk videre til neste generasjon Koppen, som allerede
hadde tatt over det meste av driften før Nils døde.

Lars Nilsen Koppen (1895–1975) – Moderne tid og kulturarv

Sønnen Lars Nilsen Koppen (1895–1975) førte slektsgården videre inn i etterkrigstiden. Han overtok som bonde på Koppen etter sin far Nils omkring midten av 1900-tallet. Lars giftet seg med Dagmar Loftås (1913–1988) og fortsatte familietradisjonen på gården . Sammen oppdro de neste generasjon i Koppen-slekten; de fikk minst ett barn, som senere skulle ta over driften.

Etter hvert som tiårene gikk, opplevde Lars og Dagmar at landbruket ble modernisert. Strøm og vei kom til Osterøy, nye maskiner gjorde tungt arbeid lettere, og samfunnet rundt ble mer industrialisert. Likevel holdt de hevd i det gamle gårdstunet. Gamlestova fra 1600-tallet sto fortsatt, omkranset av stabbur, fjøs, smie og andre uthus. Familien bevarte omhyggelig både bygninger og gamle gjenstander, noe som skulle vise seg verdifullt for ettertiden.

På 1970-tallet gikk Lars N. Koppen bort, og med ham forsvant nok et bindeledd til det gamle bondesamfunnet. Han døde 3. februar 1975 og ble gravlagt ved Gjerstad kirke på Osterøy . Enken Dagmar levde til 1988. Gården gikk i arv til neste slektsledd, som fortsatte å bo på Koppen. Slektshistorien forteller at familien har bodd på gården i mange hundre år, og i følge muntlige overleveringer helt siden før Svartedauden . På 1980- og 90-tallet fikk Koppen økende oppmerksomhet som kulturminne. I 1988 skrev lokalavisen Bygdanytt om gården som en “levande kulturskatt”, og i 1996 mottok eier Rune Revheim (en av slektens medlemmer) Hordaland fylkes Kulturlandskapspris for arbeidet med å ta vare på kulturlandskapet på Koppen .

Dette viser anerkjennelsen for det store vedlikeholdsarbeidet og den historiske verdien gården har. I nyere tid har familien åpnet Koppen for omvisninger og kulturarrangementer, slik at publikum kan oppleve den unike historien på stedet. I dag fremstår Koppen gard som en levende museal gård der man kan se hvordan folk på Osterøy levde i tidligere tider . Dagens eiere (åttende generasjon på gården) overtok formelt i 2013 og har lagt ned mye arbeid i å ivareta bygninger, inventar og landskap. Gården er fortsatt i slektens eie og vil en dag overlates til neste generasjon. Slik fortsetter den lange historien om Koppen – en historie om kontinuitet, familie og tilpasning gjennom skiftende tider.

Gården Koppen og slekten som bor der, knytter sammen fortid og nåtid på en helt spesiell måte, og er et strålende eksempel på Osterøys rike kulturarv.

Kilder:

• Familien Brudvik – Slektshistorie (Koppen-slektens genealogiske data) .
• Osterøy bygdehistorie – Koppen gard (historikk om gården) .
• Wikimedia Commons – Foto av gamlahuset på Koppen (1600-talls våningshus) .
• Koppen Gard offisiell nettside – Informasjon om kulturtilbud og familiehistorie .
• Dagboksnotater fra Lars N. Koppen (gjengitt på Familien Brudvik) – skildring av gårdsdrift og
  familieforhold .