En tung vinter – difteriutbrudd på Koppen

På denne tiden var det skummelt å få difteri – og mange døde. Utover høsten sprer sykdommen seg i familien og den 27. november 1906 blir også tremenningen Lars Olsen Hannisdal (1887-) syk. To familier med relativt store barnekull hadde nå fått sykdommen i hus. Det eneste de kunne gjøre var å prøve å holde det så rent som mulig for å hindre ytterligere spredning. Den yngste sønnen til Lars N. Koppen – Marthines Larsen Koppen (1882-1969) kom på besøk fra Bergen og reiste tilfeldigvis tilbake den samme datoen som Lars O. Hannisdal ble syk. Han hadde nok allerede fått smitten og bare 2 dager senere var han tilbake på gården.

Den 30. november 1906 fikk Lars N. Koppen kommet seg til doktoren og hjemmebesøk dagen etter. De fikk streng beskjed om å holde seg i hus til de var friske – og datoen for når de fikk komme ut igjen er behørig notert ned. Den 28. januar 1907. De måtte med andre ord holde hus sammen i nesten 60 dager.

Heldigvis kom de nå ut av dette med livet i behold – ikke alle var like heldige.

Difteri

Difteri kalles også ekte krupp og er utgangspunktet for navnet falsk krupp som beskriver et mildere ‘falskt’ sykdomsbilde forårsaket av andre mikroorganismer enn difteribakterien (vanligvis luftveisvirus). Difteri kalles også bare krupp, men i dag brukes dette først og fremst om falsk krupp. Et annet navn på difteri var malign angina eller ondartet trang hals.

Difteri er en infeksjon i nese og hals som skyldes difteribakterier. Difterisymptomene oppstår som følge av giften (difteri-toksinet) fra difteri-bakteriene (Corynebacterium diphteriae). Disse giftstoffene kan angripe hjerte-, nyre-, og nervevev. Sykdommen finnes i hele Europa og andre verdensdeler som Asia, Afrika og Sør-Amerika. Det er derfor risiko for smitte også i dag. Det vaksineres mot sykdommen i barnevaksinasjonsprogrammet fordi sykdommen medfører store plager for den som rammes og hos små barn har sykdommen en ikke ubetydelig dødelighet.

I Norge er ikke-vaksinerte barn og voksne som gradvis mister sin immunitet utsatte for å utvikle difteri.

Barn smittes med dråper og direkte kontakt. Vanligvis skjer smitten gjennom luftveiene, men det kan også skje gjennom hud. Under og like etter andre verdenskrig var det difteri-epidemier her i landet. De fleste barn i Vest-Europa blir vaksinert. 80% av alle barn i verden vaksineres. I Vest-Europa opptrer derfor sykdommen i dag oftest som sporadiske tilfeller, men en økende bølge av vaksineskepsis har ført til økt forekomst og sågar dødsfall. Det siste utbruddet i Norge var i Oslo i april 2008 med tre tilfeller. Sykdommen er enda et betydelig problem i utviklingsland.

Det var allerede før vår tidsregning kjent at sykdommen særlig rammet små barn.

KILDE: Wikipedia

Kilde: FHI (Utvikling av difteri fra 1882-2014)