På 1940/50 talet var det fabrikkfløyta som styrte livet på staden. Tidene som fløyta gav lyd til disse klokkeslettene, var ein gammel arv fra gammelt av. Fløyta var sterk nok til å nå hver eneste krok av Ytre Arna, og ho hørtes på Votlo og med rette vinden.
Første signal kom kl.06.50, da var det på tid å gå hjemmefra for å rekke å stemple inn før kl.07.00 da neste signal kom. Så var det stille til kl.11.30 da neste signal kom. Da var det middag i de dager. Da måtte den hjemmeværende kona ha middagen klar på bordet.
Etter middagen skulle gubben ha ei middagshvil før han var klar for arbeid igjen. Neste signal kom 12.50 før 13.00 signalet. Så fløyta det ikke igjen før kl.17.00 da arbeidsdagen var slutt. Skiftarbeiderne hadde skift fra 06.30 til 15.00 da neste skift overtok og jobbet til 24.00.
De hadde ingen signal.
Vi barn hadde jo også skoleklokka å forholde oss til. Ingen barn hadde klokke den gangen, det fikk vi vanligvis til konfirmasjonen. Men holde redepå tiden gjorde vi ved å forholde oss til fabrikkfløyta, skoleklokka. Vi kunne og se på ferja på fjorden og når bussene gikk til Bergen eller Indre Arna. No problem.
Så hadde vi brannsirena på Leitet. Når den gikk, da la nesten hele bygda på sprang mot Leitet for å se og delta. Vihadde et frivillig brannvesen den gangen, og de hadde møteplikt på Leitet. Heldigvis var nesten ingen store branner i min tid, mest branntilløp. Men da brannsirena gikk, då var det en begivenhet. Under krigen fikk vi en ny sirene, flysirena. Den gikk hver gang det var bombeangrep iBergen, og det var det endel av. På skolen lærte vi gå i dekning. På skolen var å gå i den gamle vaskekjelleren og toalettet på det gamle brukshuset til skolen. Men det ble jo aldri noen bombing i YA så etter en tid ble vi litt sløve i vårt forhold til denne sirena, og det gjaldt de voksne også.
Vel, dette var litt om fløyter og sirener,- nå når det er så stille i YA.
Det var litt mer liv og røre den gangen.
