Livet til en forfar

Cathrine Apelseth-Aanensen har i dag publisert et intervju med Kristine Rakke Østby; ei ung slektsforsker og konsulent i DIS. Et av de punktene jeg syntes flere bør ta inn over seg var å koble sine forfedre-/mødre mot tidslinje av hendelser. Selv har jeg gjort akkurat dette, rett og slett fordi jeg ønsket å vite litt mer om hva som skjedde rundt disse personene på den tiden de selv levde.

Tar man utgangspunkt i min tipp-tipp-tippoldefar Erik Larsen Brudvik (1818-1897) kan vi se at det var mange hendelser i løpet av hans liv. Det er fire konger i løpet av hans liv – Karl III, Oscar I, Karl IV og Oscar II. Befolkningen går fra 1 million mennesker (1822) til 2 millioner mennesker (1889) – en særdeles markant økning.

Flere kolerautbrudd i løpet av hans tidsperiode; hans barn ble spart men flere i familien måtte bøte med livet i denne perioden.

Norges første bil var en Benz og kom til Gjøvik i 1895 for å starte rutetrafikk i Gudbrandsdalen. Dette ble nok behørig dekket i aviser.

Arne Fabrikker ble åpnet i 1846 og ble en milepæl for Erik Brudvik og hans etterkommere. Industrien kom for fullt.

Det er flere koleraepidemier i løpet av hans tidsepoke – både i 1833 og 1853. Han opplever en industrirevolusjon, togbane (1854), telefon (1880), innføring av frimerker (1854) og at bilen kommer til Norge (1895). Parlamentarismen innføres (1884) og flere partier grunnlegges i denne perioden. Det kommer på plass lov om folkeskole (1889), lov om barnearbeid (1892) og lov om ulykkestrygd (1894) – borgerlig vigsel blir tillatt rett før han dør i 1895.

I 1862 så blir «The Homestead Act» innført i USA som da gav nybyggere i USA rett til gratis eiendom noe som medfører at vi fra 1865 ser at utvandring fra Norge til USA begynner å skyte fart. I 1860 var det storflom i Sør-Norge og kombinert med en kald og våt sommer var dette da også noe som nok lå friskt i minne til mange. Man ønsket et lettere liv.

I 1875 så blir daler og skilling avviklet og byttet ut med kroner og ører.

Dette var da bare en liten del av det som han fikk oppleve; og som da viser at ved å koble en tidslinje til personer vil man få et langt mer nyansert bilde av hvordan livet artet seg; hva opplevde de og hvilken utvikling de var en del av.