Navigasjon

Forstå historien, forstå deg selv

Mons Sjursen (1653-1723) – Vårt eldste farsledd

Mons Sjursen (1653-1723) – Vårt eldste farsledd

Senhøsten 1653 så ble det født en gutt på Vestlandet ved navn Mons. Hans far het Sjur og det er også alt vi vet om hans oppvekst. Det var absolutt ikke en selvfølge at han skulle overleve. Ikke bare var barnedødsfall på denne tiden særdeles høye, men i 1654 så ble Norge alvorlig angrepet av pest. Heldigvis hadde man nå etter flere rundet med pestutbrudd fått innført regler for isolasjon av syke, reiseforbud og forsamlingsforbud. Dette gjorde sitt til at pesten ikke ble like utstrakt. Man antar at de 1.523 menneskene som døde i Kristiania (Oslo) og ble gravlagt på Vaterlands Kirkegård utgjorde rundt 40% av daværende befolkning. Med andre ord, det kunne blitt katastrofalt om denne fikk spre seg.

Mons var knappe 12 år når Engelskmannen Thomas Theddiman den 12. august 1665 gikk til angrep på rundt 60 Nederlandske handelsskip på Vågen i Bergen. På 1600-tallet så var det faktisk navneformen «Mogens» som var gjeldende – og for hans fars del så var Sjur da «Siur».

Hvor Mons og familien kom fra er ikke godt å si. Det er sparsommelig med kilder fra denne tiden. Det man vet er at rundt 1690 så bygsler Mons gården Indre Bruvik på Osterøy av Kirken. Før den tid er gården nevnt i 1567 og har trolig bare hatt en bruker av gangen frem til slutten av 1600-tallet. I 1692 finner man at i fogdens regnskap er det ført opp 3 brukere – Mons, Einar og Svein – mens i 1694 er det Mons og Anders som da eier hver sin halvpart. Denne Mons som da er nevnt i 1692 og 1694 er da Mons Sjursen.

Som nevnt var dette på slutten av en lang pest periode – slik at det er lite sannsynlig at Mons og hans slekt har kommet langveisfra. De har nok trolig sitt utspring fra en av gårdene i området – men hvilken vet man ikke.

Den 15. juni 1693 så finner vi den eldste kirkebokoppføringen som direkte kan relateres til vår slekt. Da gifter Mons Sjursen seg med Martha Olsdatter fra Kirke Bruvik. Dette var Mons sitt andre ekteskap. I 1692 så er det en innføring om at hans kone er død. Vi vet ikke navnet på kona, ei heller når de giftet seg. Etter all sannsynlighet fikk de aldri noen barn – i alle fall er det ikke kommet frem noen. Mons og Martha derimot fikk 9 barn, men bare 3 av de vet man med sikkerhet vokste opp. Fem av barna døde mellom 0 og 2 år, mens ett barn forsvinner.

Utover dette så vet man at Mons livnærte seg som gårdbruker og var postbonde. Når Mons dør i 1723 og begraves fra Haus Kirke den 7. februar 1723 kan vi også lese at han da var «69 An: og nogle Maan» samt at han var kirkeverge og medhjelper. Siden han da ble gravlagt i februar som 69 år og noen måneder gammel – vet vi at han ble født sent i 1653.

Det at han var kirkeverge var en overraskelse for meg. For det første hadde bygdeboken ham nedfelt som død i 1732 så jeg har brukt noen år på å finne ham død. Her ser det ut til at de har byttet om på de to siste tallene. For det andre så var ikke dette nevnt med et ord i de få kilder som tidligere har nevnt ham. Med andre ord var dette noe han trolig ble på slutten av livet.

Mer enn 360 år er gått siden min 8x-tipp-oldefar ble født – linjen går uavbrutt fra far til sønn. I 2053 kan man feire 400 år siden eldste dokumenterbare forfar ble født.

Ikke verst for bønder fra Osterøy.

Direkte farslinje

Dato for giftermål i 1693

På denne tiden så er datoføringer i kirkebøker på latinsk. I dette tilfellet så står det «Die Jovis p. Dnic: Trinitatis». Jeg måtte vri hodet litt for å forstå akkurat denne. Først gikk jeg på Trinitatis.no og skrev inn årstallet 1693. Men ingenting gav egentlig mening. Så kom jeg på at prester gjerne forkortet ord og etter en ny grublerunde fant jeg ut at det egentlig står «Dies Jovis p. Dominic Trinitatis».

Dominic Trinitatis betyr «Treenighetssøndag» og i 1693 så falt dette på 11. juni. Ordlyden «Dies Jovis» er oversatt til Romerske «Day of Jupiter» – eller på godt Norsk, Torsdag. Det vi da er på jakt etter er torsdag etter treenighetssøndag. Da var det bare å slå opp i kalenderen og datoen var på plass.

Kirkeverge

Selve kirkevergeordningen oppsto trolig på slutten av 1100-tallet, og på den tiden hvor Mons gikk inn i dette vervet så var hovedoppgaven til kirkevergen å hente inn «Kirketiende». En «tiende» var da en avgift til Kirken på 1/10 del av årsproduksjonen. Mons var – kanskje uvitende – med på en reformasjon. Dette var på slutten av den perioden hvor en slik innkreving ble utført. Kirkesalget under Frederik IV (1699-1730) medførte at kirketiende mange steder ble helt avskaffet eller sterkt endret.

At han ble valgt til kirkeverge var ikke for hvem som helst. Dette var noe som bare tilfalt de av bygdens bønder som ble vel ansett og som gjorde en god jobb. Derfor kan man også trekke en slutning om at Mons gjorde det godt og var vel ansett. Samtidig er det også interessant å se at allerede på begynnelsen av 1700-tallet har man i oppadgående farslinje forfedre som tok på seg tillitsverv.

Er det mulig å trekke linjen lenger? Nei, ikke per dags dato – her stopper nok linjen enn så lenge. Det finnes ikke kilder til å fortelle noe mer om Mons eller hans far Sjur. Sjur kjenner vi bare ved navn men må trolig være født mellom 1600 og 1630 en gang. Siden han ikke har dukket opp i kirkebøkene som starter i 1691 kan man nok anta at han er død før dette en gang. Antakelig er han død mellom 1660 og 1690 et sted. Men dette er bare spekulasjoner fra min side.

Om artikkelforfatteren

Født 1981 i Horten som eldste sønn av Jarle Brudvik (1957) og Brit Mari Nygård (1961). Alltid hatt en dyp interesse for både lokalhistorie, slektshistorie og de lange linjer.