Noen ganger når man driver med slektsforskning – så kommer man over triste skjebner. Det er ikke til å komme unna, det er ikke alle det går like godt med. Så er også historien til min tipp-oldefars bror.
Olav Olsen Brudvik ble født på Arne Fabrikker i Ytre Arna den 27. september 1884 av foreldre Ole Eriksen Brudvik (1847-1912) og kona Ingeborg Johannesdatter Veset (1844-1912). Han ble døpt i Haus Kirke den 19. oktober samme år, av sognepresten Wilhelm Magnus Landstad (1836-1908).
Fra han var skoleklar måtte han som alle andre bidra på fabrikken, hans far hadde gått gradene og var på denne tiden – blitt maskinmester. Hans to eldste brødre hadde allerede jobbet i mange år ved Arne Fabrikker – og alt lå til rette for at Olav også kom til å gå samme veien.
Som 17-åring i 1901 var han med i Arne Turnforening, og var med i turntroppen som tidligere hadde gjort det stort. Men den fantastiske utviklingen som hadde vært i Ytre Arna frem til 1897 hadde brått fått en stopp. Sverige sa opp mellomriksloven og samtidig var det dårlig forhold for bomull og prisen steg. Unge mennesker fikk store problemer med å få seg jobb og mange av de så seg nødt til å se på andre muligheter. For mange av dem, var den muligheten Amerika.
Ytre Arna hadde i tillegg store problemer med alkoholkonsum. Det var vanlig at mannfolkene gjerne tok både en og to drinker. Såpass stort var problemet at kommunestyret etter hvert ikke ønsket at flere skulle få lov til å servere alkohol. Lensmannen Johannes Olsen Veseth (1812-1905) hadde nok å gjøre for å holde både lokale arbeidere – så vel som gjestearbeidere innenfor lovens rammer.
Når man da gikk inn i en vanskelig periode – er det ikke så vanskelig å tenke seg at også ungdommen nok kunne ty til alkoholens dråper for å bøte på en heller nitrist hverdag. I alle fall var Olav godt kjent med alkohol på denne tiden. Det må ha vært vanskelig for familien, de satt jo relativt greit sikret – faren var maskinmester og satt i kommunestyret, moren fikk spedd på inntekten med arbeider ved fabrikken. Brødrene hadde jobbet såpass lenge at de også beholdt jobbene, men for Olav så ble det en kamp.
Kanskje var det en lettelse for foreldrene når Olav kom hjem og fortalte at han ville dra til Amerika for å søke lykken der. Når arbeidsmarkedet var så vanskelig her hjemme, kunne han jo alltids dra av gårde – legge seg opp penger, og komme hjem igjen når det ble lettere. Han hadde jo tross alt både en onkel og tante på sin mors side som allerede bodde i Amerika. Det var også til sin tante Synneva Johannesdatter Veset (1853-1932) han dro den 27. juli 1903.
Synneva var gift med en svensk mann – Aron Alfred Anderson (1862-1926). De fikk aldri noen barn selv, men deres eiendom fungerte som en mottaksstasjon for mange fra Haus som ønsket å komme seg over til Amerika. Her i Dawson, Lac Qui Parle, Minnesota bodde Olav den første tiden. I 1905 så har han dratt sammen med fetteren John Albert Veseth (1881-1959) til Madison, Lac Qui Parle, Minnesota. De begge jobbet da på en gård.