Folketellingen 1891 med tipp-tipp-oldefar

Det er ikke lenge siden Arkivverket annonserte at de nå var ferdige med å skanne inn folketellingen 1891. Jeg tok en titt på denne, ikke fordi jeg regnet med å finne noe jeg ikke visste fra før av – men mer av ren nysgjerrighet. Jeg var allerede klar over at min tipp-tipp-oldefar Ole Eriksen Brudvik (1847-1912) var politisk engasjert og følgelig var han dette fordi hans medborgere mente han var skikket til en slik stilling. Men hans politiske løpebane startet ikke før i 1897 slik at jeg ble jo da noe overrasket over å se at han da var en av tellerne i folketellingen av 1891.

I instruksen for folketellingen kan vi lese følgende:

«Som Tællere blive at benytte Skolelærere eller andre for Tællingen skikkede Personer. Som Egenskaber, der fortrinsvis bor komme i Betragtning ved Valget af Tællere, skal man fremhæve praktisk Skjøn i Henseende til de i Schemaerne fremsatte Spørgsmål, Nøiagtighed, Kjendskab til de lokale Forhold i Tællingskredsen og til dens Indbyggere, fremdeles at Vedkommende skriver tydeligt og nogenlunde raskt samt at han forstår at udføre Folketællingsarbeidet, på en tidsbesparende Måde. I den Udstrekning, som Hensynet til sikker og nøiagtig Udførelse af Arbeidet tillader, bør der, forat unødvendige Skydsudgifter kunne undgåes, som Tællere i Regelen søges engageret Mænd, der bo inden Tællingskredsen.»

Det betyr at Ole E. Brudvik da allerede i 1891 ble ansett som en «skikket person» som man anså kunne ha et slikt verv og skjøtte dette på en god og fornuftig måte. Et godt vitnesbyrd om hans engasjement i lokalmiljøet allerede den gangen. Som teller fikk man utbetalt en daglig godtgjørelse på mellom 2.00 og 3.00 Kr per dag. Akkurat dette er også nevnt i instruksen for å unngå unødige utgifter:

«Idet man angående Tællernes Godtgjørelse for Arbeidet henviser til, hvad derom i Slutningen af nærværende Cirkulære vil findes anført, undlader man ikke at tilføie, at man stoler på, at Tællingsbestyrelsen vil vide på bedste Måde at forene Hensynet til Tællingens Pålidelighed og Nøiagtighed med Hensynet til, at der ikke ved samme må påføres større Udgifter end nødvendigt.»

Tellingen ble utført på den måten at ved årets utgang (desember 1890) måtte tellerne fordele skjemaer til alle husstander de hadde ansvar for – og av oversikten på 1891-tellingen ser vi at Ole E. Brudvik hadde ansvar for rode 9 som da omfattet Arne Fabrikker eller «Arne Fabrikbÿe» som det het og de nærliggende områder.

Ole Eriksen Brudvik
1847-1912

Johannes Olsen Veseth
1812-1905

De skulle da be husfedre og andre foresatte om at disse skjemaene skulle være utfylt senest fredag 2. januar 1891 hvor da skjemaene skulle samles inn. Tellerne hadde da ansvar for å sjekke at tellingen var utført på korrekt og lesbar måte; og eventuelle feil og mangler måtte de da selv rette når de var rundt og hentet inn skjemaene.

«Når Tælleren har modtaget de hans Kreds vedkommende Blade af Fortegnelsen over de matrikulerede Eiendomme samt det fornødne Antal Exemplarer af Schema 1-3 og 6, bør han først ved Hjælp af nævnte Fortegnelse opgjøre sig en Plan for den Orden, hvori han agter at besøge de forskjellige Bosteder og, såvidt det uden særskilt Udgift kan ske, i Forveien give Underretning om den Tid, på hvilken han antager at ville komme i de forskjellige Dele af Kredsen.»

Etter at innsamlingen var utført og skjemaene behørig organisert skulle disse da overlates til han som hadde hovedansvaret for dette området – i dette tilfellet var det da lensmann Johannes Olsen Veseth (1812-1905). Han måtte da gå igjennom og se til at alt var korrekt, før dette ble sammenbundet og avgitt som områdets folketelling.

Ole E. Brudvik tegner seg til å være en interessant person som man hele tiden finner nye og interessante opplysninger om – en person som var innvolvert i mye og lot gjerne sin tid brukes på lokalt engasjement. Dette er også en innstilling man ser når man følger etterkommere som da har brukt sin tid innen politikk, frivillige organisasjoner eller innenfor korps.