Navigasjon

Forstå historien, forstå deg selv

Hvor mange forfedre har du egentlig?

Hvor mange forfedre har du egentlig?

Anetap eller anesammenfall er noe de aller fleste som driver med slektsforskning kommer borti før eller senere. Det er fort gjort å tenke seg at antall forfedre følger en lineær utvikling, men så er ikke nødvendigvis tilfelle. Hadde man hatt en slik utvikling ville befolkningsveksten i Norge og verden i dag vært noe helt annet. Forfedre i denne sammenheng er benyttet for begge kjønn. En samlebenevnelse.

GEN123456789
TAF-248163264128256

Ser man på tabellen ovenfor ser man at som barn har man et teoretisk antall forfedre (TAF) på 2 når man bare snakker om foreldregenerasjonen. Deretter øker den med den teoretiske bakgrunnen at hver person har 2 unike foreldre. Slik at med 9 generasjoner (GEN) har man i teorien 256 forfedre. Det er nok de færreste som kan skilte med et slikt antall.

Jeg skal ta et eksempel fra min egen slekt, ved å basere datautsnittet på min far og hans forfedre. Jeg har ikke undersøkt om det kan være flere anesammenfall, for eksempelet har jeg bare trukket frem det ene anesammenfallet som jeg var klar over fra før av.

Min fars morfar – Johan Berntinius Bjørkelund (1893-1980) har et sett med tipp-tipp-oldeforeldre som er de samme. Abel Aslaksen Flogedal (1721-1799) og Anna Pedersdatter Tveit (1735-1778) ble foreldre til Abel Abelsen Gravdal (1766-1847) og Brita Abelsdatter Gravdal (1771-1798). Ser du på illustrasjonen ovenfor så ser du hvem som var sønn og hvem som var datter i utsnittet. Igjennom deres etterkommere så møtes så linjen igjen ved min oldefar.

Så hva betyr det for antall forfedre?

GEN123456789
TAF-248163264128256
FAF-248163264126252
TAF-00000024

På grunn av dette ene anesammenfallet så har man et økende anetap for hver påfølgende generasjon. Her mister vi 2 personer i generasjon 8 som er de samme, da mister vi også deres foreldre i neste generasjon – og så følger det på videre – vi sitter igjen med det faktiske antall forfedre (FAF). Dette er da tilbake på 1700-tallet. Tar man i betraktning hvor mange som døde i Norge under Svartedauden rundt 350 år tidligere vil man etter all sannsynlighet ha et enda større anesammenfall (ASF) når man går lengre tilbake i tid.

Med tanke på at jeg enda mangler noen generasjoner for å ha komplett sett med grunnlagsmateriale så vil det være interessant å se hvor mye anetap jeg faktisk har over tid når dette blir mer komplett.

Om artikkelforfatteren

Født 1981 i Horten som eldste sønn av Jarle Brudvik (1957) og Brit Mari Nygård (1961). Alltid hatt en dyp interesse for både lokalhistorie, slektshistorie og de lange linjer.