Igjennom min farmors aner fra Hardanger så finner vi flere kjente navn som Galtung, Orning og Orm for å nevne noen. Min gren oppsto ved at presten Rasmus Pedersen (1625-1676) i 1650 giftet seg med Magdalene Christine Galtung (1617-1681). De hadde 6 barn, men ett av de skulle for ettertiden skaffe seg en stor etterslekt og ikke minst, et særdeles dårlig rykte – Peder Rasmussen Ivarhus (1660-1727). Han hadde flere uekte barn, han var notorisk utro mot sin kone og ikke minst så ble han tatt i å forfalske et kongebrev. En spesiell kar med andre ord.
Før han døde hadde han klart å produsere en stor skare med barn, blant dem finner vi da min 5x-tippoldefar – Johannes Pedersen Linga (1715-1790). Med så mange barn så ble arven etter hvert fordelt ganske greit utover – men det var fremdeles et godt bo når min 3x-tippoldefar – Johannes Nilsen Vestervik (1794-1857) tok over. Men nå begynte det også å gå virkelig nedover.
Trolig kan man nok tenke seg at Johannes ikke var særlig flink med jorda – og som man ser rapportert fra 1800-1850 så er det mange steder i Strandebarm som bærer preg av dårlig jordstell og feil drift. Kanskje var det desperasjon i å opprettholde gården som drev ham til å ta opp gjeld hos Knut Pedersen Sævlid fra Os. I 1817 så betaler han 2 og 1/8 speciedaler i sølvskatt mens vi da i 1839 finner at han må auksjonere bort eiendelene sine.
Knut ble nok lei av å vente på å få gjelden inndrevet slik at han fikk da igjennom at det måtte avholdes en auksjon for å dekke dette. Den 11. mai 1839 avholdt lensmann Johannes Olsen Tveit som nå var stedfortreder for sin far Olav Knutsen Tveit auksjonen. Olav var for øvrig lensmann i hele 45 år fra 1811 til 1856.
