Margarin til besvær

Jürg Jebsen og Ytre Arna Kirke
19. februar 2017
Vanskelige fotoskatter
20. september 2017

Margarin til besvær

I 1925 ble Johannes Nilsen Vestervik stevnet for forliksrådet på Varaldsøy, anklaget for å skylde penger for margarin han hevdet aldri å ha bestilt. Invalid og blakk, krevde han heller 10 kroner for bortkastet tid og skyss. En fargerik karakter som tok kampen – med humor og ryggrad.

Kjell Arne Brudvik

Født 1981 i Horten som eldste sønn av Jarle Brudvik (1957-2022) og Brit Mari Nygård (1961). Alltid hatt en dyp interesse for både lokalhistorie, slektshistorie og de lange linjer.

Publisert: 17. mars 2017 | Se flere artikler fra skribenten

Lesetid
Denne artikkelen har 371 ord. Estimert lesetid er 1 minutt(er)

Johannes Nilsen Vestervik (1855-1943) var en kar som på mange måter var fargerik. Jeg har tidligere skrevet om at han hadde vært ute for lensmann – og at han en eller annen gang mellom 1900 og 1924 klarte å miste venstrehånden mens han fisket med dynamitt. Jeg kom over denne saken mens jeg bladde i arkivet etter lensmann på Varaldsøy – og måtte le litt for meg selv, selv om saken den gang nok var veldig alvorlig.

I 1924 så dumpet det ned brev på gården Bjørkelund som han da bodde. Dette var et krav på 163.20,- for to leveranser av margarin fra Haugesund Smørfabrikk. En anselig sum den gangen. Kravet ble ikke besvart, og Johannes måtte møte for forliksrådet den 7. februar 1925. Møtet ble holdt i skolehuset på Trå – på øya Varaldsøy i Hardanger. Det var T. Galtung og N. Dybsland som prosederte.

For klageren Haugesund Smørfabrikk – var det Bonnevie Angells Bureau som med fullmakt fra Lensmann Haktor P. Dysvik (1878-1949) sendte gårdbruker Nils O. Skjelnes. Johannes selv møtte personlig til dette forliksmøtet.

Johannes fortalte der at han hadde mottatt kravet i 1924 – men hadde kastet denne da han mente dette måtte være sendt til feil adresse. Ikke hadde han mottatt hverken margarin eller melk – ei heller hadde han bestilt noe slik.

Videre fortalte han at han var fattigmann – og invalid. For å komme seg til dette møtet måtte han leie seg skyss over fjorden. Han mente at denne fordringen var helt uberettiget – og forlangte heller å bli tilkjent 10,- for bortkastet tid og skyssutgifter.

Kjennelsen ble i alle fall at klageren ønsket å gå videre – og saken ble overført til retten. Rettsmaterialet for denne perioden er ikke enda digitalisert – slik at jeg vet ikke hvordan saken gikk videre i retten.

Comments are closed.