Slektens første dokumenterte trommeslager

Rundt 1705 så blir Jon Sjursen Velsvik født. Dette var midt i den store nordiske krig hvor Russland, Danmark-Norge, Sachsen, Preussen og Hannover kriget mot Sverige, Det osmanske riket, Polen-Litauen, Zaporizizjiske kosakker og Madagaskarpiratene. Frem til Jon ble 16 år, så var denne striden pågående og tok ikke slutt før man den 8. august 1721 på slottet Traventhal i Lübeck signerte fredsavtalen. En avtale som ble kjent som freden i Traventhal.

Når Jon 17. juni 1736 gifter seg med Britha Olsdatter Boland (1712-1802) så er yrket hans oppført til å være tambur. En Tambur var da betegnelsen på en militær signaltrommeslager og etter forordning av 1628 så skulle alle kompanier ha tamburer. En tambur var å regne som en offentlig embetsmann, og ble også dermed oppført med yrke i folketellingene.

Jon var tilknyttet Søndre Bergenhusiske Infanteriregiment – et regiment som ble opprettet i 1628 og nedlagt i 2002. Nøyaktig når Jon hadde kontrakt har jeg ikke klart å fastslå, men i 1736 så er det i alle fall oberst Franz Heinrich von Schlanbusch (1682-1740) som er sjef. Rundt denne tiden så var regimentet delt i 2 – nemlig 1ste Bergenhusiske og 2dre Bergenhusiske regiment. Uniformene er gjengitt nedenfor (1763 versjon). Hvilket regiment Jon tilhørte, anes ikke.

Hvert kompani hadde rundt 100 soldater og i fredstid var de gjerne ledet av en kaptein med en løytnant som nestkommanderende. Kompaniet hadde normalt sett tre sersjanter, fire korporaler og fire visekorporaler. I tillegg hadde man minst en tambur/trommeslager.

Jon var som nevnt Tambur i 1736 og når datter nummer 2 blir født i 1738 er han innført som korporal. Det er vel nærliggende å tenke seg at Tambur hadde en grad for å skille de fra menige soldater. En tambur var i militær betydning en trommeslager. Hans primære funksjon var å formidle ordre (signalisere) ved hjelp av trommen, det være seg under eksersis, under marsj, eller i strid. Taktfaste trommevirvler bidro nok også til å styrke samhold, kampånd og moral blant soldatene. Nøyaktig når funksjonen ble innført eller når tittelen ble tatt i bruk er uklart, men det kan ha vært ved hærens reorganisering tidlig på 1600-tallet. Blant den norske hærens fotfolk (infanteri) var det fra tidlig 1700-tall vanligvis 2 tamburer pr. kompani, og disse tilhørte gruppen av kompaniets underoffiserer.

Han fikk mange gode år – men jakten på hans dødsfall har vist seg vanskeligere enn man skulle tro. Den første ledetråden jeg fikk var i en bisetning i bygdeboken for Kvinnherad. Der nevnes det at kona satt som enke i 1754. Jeg trålte kirkeboken, men fant ingen døde som traff med Jon. Synes det var merkelig så valgte å gå bredere ut. Da dukket han opp som innskrevet på St. Jørgens Hospital i Bergen.

St. Jørgens Hospital var der hvor lepra-pasienter endte opp (spedalskhet). Jon ble innlemmet der 21. mars 1754 og datidens regler var at disse pasientene ble ansett som døde. De spedalske kunne ikke ha eiendom eller ta arv, de var fritatt for skatter, kunne ikke vitne, bli utfordret eller selv utfordre noen. Hadde man først kommet inn her, var sannsynligheten for å komme ut forsvinnende liten. Man kjenner faktisk bare til et kjent eksempel – som tilfeldigvis er bare noen år etter at Jon kommer inn. Sivert Simonsen ble utskrevet 6. september 1761.

Jon Sværen kom over innføringen som begynte å kaste lys på dette – nemlig en gravferd den 13. juli 1754 for en Joen Siuersson Børse – eller Jon Sjursen Børse. Hvordan passer dette inn? Vi må ta med i betraktning at dette var en muntlig tid. Presten skrev ned det som ble hørt. Slekten som hadde tilhold på gården Bolstad hadde også relasjoner til gården Børsheim. Det er derfor nærliggende å tenke at før han kom til St. Jørgens Hospital så hadde han hatt tilhold på Børsheim.

Slektens første dokumenterte trommeslager var gått ut av historien, men ettertiden har oppfostret mange flere trommeslagere helt frem til vår egen tid.