Odd Arthur Brudvik

1. januar 2021

Parken i Ytre Arna

Parken i Ytre Arna ble anlagt på slutten av 1930-tallet, trolig for å sysselsette permitterte arbeidere og som del av fabrikkens 100-årsjubileum. Den fikk aldri noen offisiell åpning – krigen kom først. Streng og symmetrisk i starten, ble den senere en lekeplass for nye generasjoner. En park med røtter i fellesskap og endring.
1. januar 2021

Den «stille dagen»

1. juledag var den stilleste dagen i året i min barndom – fabrikkene sto, gatene var tomme og bare kirkeklokkene brøt stillheten. Det var tradisjon å holde seg hjemme og «bli kjent med sine egne». En roens dag, dypt forankret i bygdekulturen, som aldri helt kan gjenoppleves i dagens tid.
1. januar 2021

Ein julekveld under krigen

En julaften under krigen møtte vi en tysk soldat på vei hjem fra familieselskap. I mørket og stillheten virket han truende – helt til vi forsto at han bare ønsket oss «Gute Weinacht». En stille julehilsen som satte spor i minnene, og som hvert år vender tilbake i tankene mine.
1. januar 2021

Tran og suppe

Under krigen sørget Arne Sanitetsforening for gratis tran og «svenskesuppe» til skolebarna i YA. Tranen smakte pyton, men suppene – særlig ertesuppa med kjøttbiter – ble et høydepunkt. Jeg savnet aldri tranen, men ertesuppa glemmer jeg aldri. En takk i ettertid til de som sto på for oss barn.
1. januar 2021

Fabrikken, Sætre, arbeidere og poteter

Sætre har en spesiell plass i Ytre Arnas historie – først som potetland ryddet av arbeiderne, senere som fabrikkgård og til slutt boligområde. Potetåkrene var viktige for matfatet, særlig under krigen. Jeg husker godt høstingen under «potetferien». I 1946 ble Sætre regulert til bolig – og en epoke var over.
1. januar 2021

Hausferja

Striden mellom fergeeier Ådland og direktør Bonde i Ytre Arna ble et seiglivet kapittel i Hausferjas historie. Ådlands morgenrute førte arbeidere for sent på jobb – til Bondes store ergrelse. To sta personligheter kolliderte, men ferja vant kampen om klokka. Bonde sluttet, ferja fortsatte som før.
1. januar 2021

Slipestein-mannen

I min barndom kom splintene og knivsliperen rekende til Ytre Arna – kvinner som solgte bånd og blonder, og menn med slipestein på trillebår. Vi guttunger sprang som budstikke med kniver til sliping, og beundret kunsten når et gresstrå ble kuttet rent. En svunnen tid, da alt fikk nytt liv – i stedet for å kastes.
1. januar 2021

På bakerste benk

Under krigen ble en tysk soldat fast gjest på bedehuset i Ytre Arna. Først møtt med mistenksomhet og stillhet, ble han etter hvert akseptert – uten at et ord ble sagt. Med tårer i øynene tok han imot en kopp kaffe før jul. En stille historie om menneskelighet midt i okkupasjonens alvor.
31. desember 2020

Ho bestemor

Bestemor Anna Brudvik var snillheten selv – mild, gudfryktig og med tolv barnebarn som hun strikket for hver dag. Under julefeiringene samlet hun storfamilien, og satte én regel: ingen krigsprat. Da hun til slutt fikk nok, kom det rolig fra kjøkkenet: «Han der Hitler, han skulle vore tesnakka.» Et minne vi aldri glemmer.