Navigasjon

Forstå historien, forstå deg selv

Fabrikken, Sætre, arbeidere og poteter

Fabrikken, Sætre, arbeidere og poteter

Sætre fortjener sin egen historie, som belyser litt av forholdet mellom fabrikken og arbeiderne.

Fabrikken gjorde sitt siste eiendomskjøp med Ytre Arna bøndene da de i 1870 kjøpte området Sætre. Eiendommen ble markert med ein steingard som gjekk fra fjorden og heilt opppå Sætrefjellet og videre innover og slutta i fjellet overfor Orfallet. Snakk om markering.

Sætre (rullebakken) der hvor de første husene ble satt opp i årene 1946/48 var i 1870 regnet som utmark, hvor lyng, brakje og annen småvokst dominerte. Men arbeiderne fant fort ut at det var matjord under, og dei fekk løyve av fabrikken å rydde land for å dyrke poteter. Så, i tiåra som kom ble meir og meir land rydda, kultivert og potetåkrene ble flere og flere.

Dette var kjærkommen tillegg til kostholdet, og det var sild i fjorden. Sild og poteter var den dominerende middagsmaten den gongen. Til slutt var heile området rydda til det som seinare utgjorde garden Sætre.

Men så kom streiken i 1909, og den varte nesten et år. Då dei til slutt ble enige, så fekk dei et lite tillegg, men måtte fra no av betala husleie, – og dei mista retten til å dyrka poteter på Sætre. Fabrikken både gir og tar. Den største gevinsten dei fekk, var forhandlingsretten.

På Sætre bygde fabrikken våningshus og fjøs/låve og forpakta bort garden og skaffa seg inntekt på den måten. En gard som var rydda og kultivert av arbeiderne på fritida gjennom flere tiår.

Så gikk årene, men på 1940 tallet (under krigen) ble gårdsdriften lagt ned og jorda lå brakk,- men ikke lenge. Fabrikken, v.dir Bonde tilbød nå arbeiderne å dyrke poteter igjen,- historien gjentar seg. Responsen var stor,snart var hele «Rullebakken» delt opp i parseller.

Barnefamilier hadde førsterett. Nå er vi inne i min barndomstid da jeg bodde på Sætre. Potetdyrking sitter sterkt i minnet, vi hadde jo selv en parsell der.

Innhøstingen var spesiell, da alt skulle opp i løpet av en uke, den såkalte potetferieuka. Da var det liv på Sætre. Alle hjalp til, og potetene ble fraktet hjem i bøtter og spann, på trillebårer og til og med gamle barnevogner ble benyttet. 1945 ble siste potetåret, for i 1946 ble «Rullebakken» regulert til boligformål, og resten er historie.

+ Vis andre artikler

Født 1933 i Ytre Arna, som eldste sønn av Einar Arthur Brudvik (1906-1983) og Agnes Lorense Stokke (1913-2004). Bosatte seg etterhvert i Hønefoss, men har igjennom sin interesse og levende historiefortelling alltid hatt Ytre Arna med seg.