Arne Sanitetsforening gjorde mye bra for befolkningen i YA i min barndom. Bl.a. under okkupasjonen.

En gang under krigen fattet de et vedtak om at de skulle spandere gratis tran på alle skoleelevene på folkeskolen. Den skulle «serveres» hver morgen av læreren som gikk rundt med tranflaska å skjenket i medbragt skje. Jubelen sto ikke akkurat i taket blandt oss elever.

For dette var ikke noe parfymerert Møllers tran, nei, dette var ekte vare, nesten rett fra hvalbuken, og smakte pyton. Det nyttet ikke å glemme å ta med skje, for lærer Kvamstø hadde gardert seg med ekstraskjeer. Men det er utrolig hva man venner seg til, for de neste årene ble vi «tvangsfora» med tran. Våre foreldre synes dette var et godt tiltak, ingen trøst der i gården, for det var jo så sunt.

Mer suksess hadde Saniteten da de begynte å servere « svenskesuppe» to ganger uka. Råvarene kom fra Svensk Røde Kors, så ble suppen laget i YA av sanitetens folk, og servert oss hver tirsdag og fredag, trur eg. Det var havresuppe, den var god, det var tomatsuppe, ikke fullt så populær. Men så var det ertesuppa, den falt i smak. Der kunne vi oppleve å finne noen kjøttbiter, to eller tre hvis vi hadde flaks.

Slik gikk det sin gang til freden kom, da ble det bråstopp. Savnet ikke tranen, men ertesuppa har jeg aldri glemt.

Jeg viste vel ikke så stor takknemlighet den gangen for de som sto på for oss, litt sent å komme med det nå, for de er alle borte, men takk likevel.