Olav Bruvik
23. januar 2015
Opprinnelsen til slektsnavnet
23. januar 2015

Bruvik Kirke

Bruvik kirke, først nevnt som «Brunvik» på 1300-tallet, ble i 1867 erstattet av dagens tømmerkirke tegnet av Frederik H. Stockfleth. Kirken har 350 sitteplasser og noe interiør stammer fra 1690. Gravferdsskikker på Osterøy inkluderte melkespann, fellessamlinger og ofte jordfestelse uten prest – med separat seremoni senere.

Kjell Arne Brudvik

Født 1981 i Horten som eldste sønn av Jarle Brudvik (1957-2022) og Brit Mari Nygård (1961). Alltid hatt en dyp interesse for både lokalhistorie, slektshistorie og de lange linjer.

Publisert: 23. januar 2015 | Se flere artikler fra skribenten

Lesetid
Denne artikkelen har 277 ord. Estimert lesetid er 1 minutt(er)

Bruvik kirke nevnes flere ganger i middelalderen, både 1340, 1360 og 1374 blir kirken nevnt, da under navnet «Brunvik». Trolig har det stått en gammel stavkirke i dette området tidligere; før det i 1608 ble bygget en laftet tømmerkirke. Denne ble revet i 1866 og ny kirke oppført i 1867 – innviet 13. mars 1867. Dette er da den kirken som da står der i dag. Noe av interiøret som fremdeles er i bruk i dag ble donert kirken av sognepresten i Haus, Mogens Hammer i 1690.

Dagens kirke har sitteplasser til 350, arkitekt var Frederik Hannibal Stockfleth – de opprinnelige tegningene var for Fusa Kirke. Byggmester var Ole Vangberg. Sakristiet kom på plass i 1937.
Ved kongelig resolusjon av 20. juni 1868 ble Haus delt opp i 2 prestegjeld – Haus og Bruvik.

Gravferd på Osterøy

Gravferder på Osterøy i gamle dager ble gjerne gjort slik at man sendte noen karer avsted til Bergen for å få hentet en likkiste. Denne kisten var som oftest svart og så snart denne kisten var på plass, ble naboer og venner samlet – en ble plukket ut til å være forsanger og tale fra bibelen, og når det var gjennomført ble så den avlidne lagt i kisten.

gravferd

Mat og kaffe ble servert, gjerne i samme rom som kisten da sto. På selve gravferdsdagen bar husbonden med seg et spann med melk, og denne skikken holdt seg frem til 1950-tallet. En annen ting, var at på den tiden ble gjerne gravferder holdt uten prest tilstede, slik at i kirkebøker finner man da gjerne at gravferd og jordfestelse har forskjellige datoer. Presten gjennomførte da jordfestelse ved neste søndag.

Comments are closed.