På 1940 tallet var Josef i sin mest aktive periode som «gartner» i Ytre Arna. Det faller sammen med min barndomstid som mest ble tilbragt på Sætre og i Hauen. Der bodde også Josef, i Frydenlund 1.
Josef hørte ikke til de heldige ved sin ankomst til denne verden. Diagnosen var «tilbakestående» men ikke i hvilken grad. Litt stotrende tale gjorde ikke saken bedre for han. Jeg kjenner ikke hans etternavn og hvilken familie han kom fra, men han bodde hos en familie i Frydenlund som tok seg av han.
Hvilke forhold han hadde til denne familien vet jeg heller ikke. De er dessverre borte alle nå.
Da han ble konfirmert, begynte alle hans jevngamle i fabrikken, men ikke Josef, det var hans store skuffelse i livet. Han dugde ikke, og han hadde nærmest et forbud mot å i det hele tatt å nærme seg maskiner.
Så Josef ble utearbeider, hvor hovedoppgaven var å luke ugrass på fabrikkens anlegg og i funksjonærenes hager. Josef var arbeidsom, han likte å arbeide. Han snekret seg en kassevogn med hjul fra en gammel barnevogn. Denne dro han på hvor han enn jobbet. Var det ikke jobb i hagene, så luket han ugrass i grøfta opp hele Hauaveien (Alf Bondes vei i dag). Løvetannen var hans største fiende, han pratet mye til oss guttunger om hvor viktig det var å få med rota på løvetannen. Av og til hjalp vi han med å dra vogna hans oppover Hauaveien, litt mot hans vilje, det var jo hans jobb.
Dette var en tid hvor det ikke var så mange støtteordninger for slike som Josef. Fabrikken tok i hvert fall litt ansvar ved å holde han i jobb om sommeren, Josef var jo sesongarbeider.
Men så skjedde det at Josef ble «verdensberømt» i Ytre Arna.
Dir. Bonde i Ullvaren hadde et godt forhold til Josef, og utallige var timene han hadde i Hagen til Bonde. Fru Bonde var glad i hagearbeid, mens Bonde selv ikke hadde «grønne fingre», så det ble fru Bonde som tok seg av han og serverte både saft og kaker i tillegg. I hagen der var det en stor blomsterseng hvor Josef stortrivdes. Han var veldig glad i blomster.
Så, etter en varm dag i blomstersenga var Josef på vei hjemover. Ned i Kobliken et sted møtte han Bonde som var på vei hjem. Følgende replikkveksling fant sted – dette ble både sett og overhørt av andre.
«Nå Josef», sa Bonde – «hvordan har du hatt det i dag?»
«Jau», sa Josef – «berre bra, men no er eg sliten.»
«Men hvorfor er du så sliten idag da?» fortsatte Bonde.
«Jau», sa Josef – «du skjønna da Bonde, eg har lagt oppe i senga med kona de i heile dag, og no er eg sliten.»
«Ja da skjønner jeg godt at du er sliten», svarte Bonde, og stakk til han ein tikroneseddel.
Dagen etter var Josef verdensberømt i YA. Ryktet spredde seg fort i fabrikken.
Josef falt på en måte mellom to stoler, mellom fabrikkens ansvar og kommunens ansvar, men det var slik den gangen.
