Det tok mange år før man fikk på plass pensjonsløsninger som vi i dag kjenner. Det ble blant annet foreslått at man skulle avløse den offentlige fattighjelpen med tvungen forsikring (trygd) allerede i 1844 – men man fikk aldri gjennomslag for dette på Stortinget. Først i 1936 så kom statlig alderstrygd på banen og innen da hadde mange kommuner gjennomført kommunale alderstrygder. For å motvirke dette var det mange fabrikker og lokalområder som da gikk inn og dannet egne pensjonskasser.
Vår slekt hvis «stamfar» var Erik Larsen Brudvik (1818-1897) jobbet på Arne Fabrikker i Ytre Arna innen kort tid etter at denne var kommet i gang. Han er også en av de første som da fikk støtte av en slik pensjonsordning som da Arne Fabrikker da innførte. Men først litt historikk.
Allerede 18. september 1876 så ble det stiftet en syke- og understøttelsesforening. Formålet var å gi støtte til medlemmer under sykdom samt at man gav bidrag til begravelser. Innmelding kostet den gang 1,- og løpende kontingent var 10 øre pr. uke. I 1912 så ble det innført offentlig syketrygd og denne ble da omdannet og fikk navnet «Arne Fabrikkers innskuddsfrie familiekasse» og ble da bare benyttet til å gi tilskudd til begravelser.
Når det gjelder fattigkassen som da kan sies å være en direkte forløper til pensjonskassen så var denne underlagt Haus kommune.
