Navigasjon

Forstå historien, forstå deg selv

Ytre Arna Kirke

Ytre Arna Kirke

Ved kongelig resolusjon av 22. mai 1897 ble det gitt tillatelse til å oppføre et kapell «i Arne Annex-sogn af Haus Prestegjæld». Kirken, under navnet Ytre Arna Kirke sto ferdig i 1899 og ble vigslet 5. november 1899. Kirken er en typisk langkirke, bygget i tre og med plass til 250 personer.

Arkitekt bak bygget var Schak Bull, og byggmester var Peter Gabrielsen. Kirken ble bekostet av fabrikkeier Jürgen Jebsen; og er en søsterkirke til Berger kirke i Vestfold (1894) som Jebsen også lot bygge. Etter andre verdenskrig, i 1949 – gjennomgikk kirken en stor ombygning, under ledelse av arkitekt Ole Landmark. Den gangen gjennomgikk interiøret vesentlige endringer.

Jürgen Jebsen var bror av Peter Jebsen, og de to brødrene sto for oppbygningen av tekstilindustrien i Ytre Arna og Berger. Derav hvorfor de også samkjørte oppbygningen av samfunnet rundt industrien; og hvorpå man da endte med å bruke samme arkitekt.

Fra gammelt av var området under Haus Prestegjeld, men av kongelig resolusjon 28. januar 1864 ble Arna skilt ut som eget kirkesogn. Ytre Arna Kirke hørte da inn under Arna kirkesogn frem til 1955 hvor da det ble utskilt som eget Ytre Arna kirkesogn. Det var først i 1967 at Arna ble et eget prestegjeld.

Ytre Arna Kirke har ingen egen gravplass, men bruker gravplassene til Arna Kirke (Arna Kirkegård) og Mjeldheim Kirkegård.

Begravelsene som ble utført i Ytre Arna kirke ble opp mot vår tid gjennomført ved at seremonien ble gjort da i kirken før båren ble plassert på en åpen lastebil. Gravfølge fulgte så etter i buss, man gjennomførte da de 5 kilometerne til Arna Kirkegård i rundt 20-30km/t hvor så jordfestelsen fantsted. All annen trafikk hadde vikeplikt, og selv tyskerne under andre verdenskrig respekterte dette.

Når kirken var oppført signerte flere hundre arbeidere i Arna en takk for kirken.

takk-jurg

Om artikkelforfatteren

Født 1981 i Horten som eldste sønn av Jarle Brudvik (1957) og Brit Mari Nygård (1961). Alltid hatt en dyp interesse for både lokalhistorie, slektshistorie og de lange linjer.