Artikler

13. februar 2015

Føring av kirkebok i Norge

Norges eldste kirkebok ble ført i Andebu i 1623, men først i 1688 ble det lovpålagt for prester å føre slike. Det var stor variasjon i innholdet frem til Biskop Hersleb i 1732 innførte retningslinjer. Først i 1812 kom standardiserte skjemaer og klokkerbøker. Kirkebøkene er en uvurderlig kilde til slektsforskning og samfunnshistorie.
10. februar 2015

Hva slags verktøy skal jeg bruke?

Det finnes mange ulike slektsforskningsverktøy, både for Windows, MacOSX, Linux og som nettbaserte løsninger. Programmer som Legacy, Family Tree Maker og RootsMagic er populære for Windows, mens Gramps og Reunion er gode alternativer for andre systemer. Nettløsninger som Ancestry og MyHeritage gir stor rekkevidde, men man mister noe kontroll over egne data.
9. februar 2015

Hvordan omregne latinske datoer?

Når man leser kirkebøker fra 1700-tallet, møter man ofte latinske datoer knyttet til kirkeåret, som «Domin: 17p: Trinit». Dette betyr 17. søndag etter treenighetssøndag. Ved hjelp av verktøy som Trinitatis.no kan man finne eksakte datoer. I 1760 tilsvarte dette 28. september (forlovelse) og 9. november (giftermål).
9. februar 2015

Hvordan finne kilde på FamilySearch?

Har du funnet en hendelse i FamilySearch, men lurer på hvilken kirkebok opplysningene er hentet fra? Se etter «filmnummeret» nederst i oppføringen. Gå så til «Catalog»-fanen på FamilySearch.org, velg «Film/Fiche Number», og skriv inn nummeret. Dermed får du opp kilden, og vet hvilken kirkebok opplysningen stammer fra.
7. februar 2015

Mer enn 120 år med korpshistorie

I 1893 startet Erik O. Brudvik (1874–1953) som slagverker i Arne Musikkforening – starten på en imponerende musikalsk tradisjon i Brudvik-slekten. Seks generasjoner senere spiller fortsatt barna i korps, og over 56 slektninger har vært aktive musikere. En stolt korpshistorie som kanskje er enestående i Norge!
6. februar 2015

Hvordan komme i gang med slektsforskning?

Å komme i gang med slektsforskning handler først og fremst om å prate med nålevende slektninger og samle inn så mye informasjon som mulig. Deretter kan man bruke digitale kirkebøker, folketellinger og bygdebøker for å nøste seg bakover i tid. Husk å notere kilder nøye, og velg det verktøyet som passer din arbeidsform best.
25. januar 2015

Slektskap til deltaker i Anno?

I NRKs serie Anno ble Emilie Enger Mehl første mester i bøkkerfaget. Da jeg hørte navnet Adam Walther Müller i episoden, visste jeg han fantes i mitt slektstre – og ganske riktig, vi delte samme forfedre gjennom presten Rasmus Pedersen og Magdalene Galtung, gift i 1650. En fjern slektning altså – og en stolt Anno-vinner i familien!
24. januar 2015

Britha «Kina-Brita» Vestervik

Britha Nilsdatter Vestervik (1867–1953) ble en pioner for Kinamisjonen som en av de første kvinnelige misjonærene. Hun reiste til Kina i 1892, giftet seg, fikk barn – og mistet mannen sin. Til tross for store prøvelser beholdt hun troen og styrken, og ble senere lærer i USA. Hennes livsreise spente over tre kontinenter og etterlot et varig inntrykk.
24. januar 2015

Jakten på tipp-tipp-oldemor

Lenge var Elisabeth Olsdatter Fosse (1832–1887) en gåte i slektsforskningen, men etter møysommelig leting i kirkebøker og bygdebøker falt brikkene på plass. Hun ble født utenfor ekteskap som Lisbeth, men vokste trolig opp hos sin tante og onkel, og ble senere kjent som mor til «Kina-Brita». Et flott eksempel på hvordan tålmodig forskning og gode hjelpere løser gamle mysterier.